Fremmedartsvurdering av Vespa velutina

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Asiatisk geithams, Vespa velutina, er vurdert som dørstokkart med potensielt høy risiko (PH) med usikkerhet mot lav risiko (LO) og høy risiko (HI). Dette er basert på et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat, og ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten. Med varmere klima er det mulig at asiatisk geithams kan etablere seg til Norge. Den vil trolig først komme som blindpassasjer på transport fra Danmark, og evt via Sverige når de første registreringene kommer derfra. Det er verdt å merke seg at ettersom arten har fått og får mye oppmerksomhet i media, må man være kritisk til funn som blir rapportert. Det har vært flere tilfeller på utenlandske artsrapporteringssider som har feiltastet koordinater og som da har laget funn i GBIF fra Norge, noe som kan være krevende å endre, og tiltrekke seg mye oppmerksomhet. Arten har også et forvekslingspotensiale med andre stikkeveps, derfor vil man ikke automatisk godkjenne en observasjon av denne arten uten fotodokumentasjon eller belegg.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Ved økende utbredelse i Europa, øker sjansene for at arten kommer til Norge. Det er fortsatt en klimatisk barriere fra kontinentet og opp til Norge som arten må tilpasse seg dersom vi skal få en etablering. Høyere temperaturer, milde vintre vil favorisere slike arter som vil trekke lenger nordover. Økende nedbør derimot, vil gjøre denne arten mer sårbar pga en mer åpen bolplasseringen ift sin slektning Vespa crabro som har bolet skjult.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 5 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Ingen kjent økologisk effekt, annet enn hos de som driver med honningproduksjon.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Ettersom V. velutina er et rovdyr som tar andre insekter, kan man ikke utelukke at truede arter og nøkkelarter i et område vil bli påvirket av en stor koloni i nærheten.

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: geithams
Vespa crabro 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: buskveps
Dolichovespula media 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: engveps
Dolichovespula saxonica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Utifra kvalifisert gjetning vil det kunne forventes en konkurranse mellom Vespa crabro (geithams), Vespa velutina (asiatisk geithams) og Dolichovespula media (buskveps). V. crabro danner bol i hulheter som trær, fuglekasser eller andre menneskepåvirkete steder. V. velutina kan danne fritthengende og eksponerte bol høyt oppe i trær, slik som buskvepsen gjør i mer eller mindre grad. Det vil si at bolplass nødvendigvis ikke vil være et konkurranseområde for disse artene, men derimot næringstilgang. Alle sosiale stikkevepsarter er rovdyr og kjent for å konsumere store mengder insekter. Spesielt bisamfunn kan bli hardt utsatt for angrep av både Vespa crabro og Vespa velutina. En studie fra Frankrike viste at fordelingen av dietten hos V. velutina besto hovedsaklig av honningbier (38%), fluer (30% ) og sosiale stikkeveps (20%). Resten av dietten som ble identifisert fordelte seg på 159 arter (Rome et al. 2021).

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Usikkerhet om arten er fremmed

Ekspertenes begrunnelse

Artens naturlige utbredelsesområde er Asia, men den er introdusert til Frankrike og er på spredning i Europa. I 2025 ble første observasjon gjort i Danmark.

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Pågående og/eller forventede klimaendringer vil trolig styrke mulighetene for at arten kan etablere seg pga høyere temperaturer og lavere vinterdødelighet. Den økologiske effekten er ikke kjent, men det antas at denne arten vil ha størst påvirkning på honningbier. Likevel kan man ikke utelukke påvirkning på andre arter i et område.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Dersom arten lykkes i å etablere seg i løpet av de neste 50 år, er det sannsynlig at den vil spre seg til de varmeste og tørreste lokalitetene sør i landet som områdene rundt Oslofjorden og nedover Sørlandskysten. Trolig vil de første bolene oppdages i parker/kirkegårder eller lignende områder nær importstedet.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 24 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 44 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Dersom arten lykkes i å etablere seg i løpet av de neste 50 år, er det sannsynlig at den vil spre seg til de varmeste og tørreste lokalitetene sør i landet som områdene rundt Oslofjorden og nedover Sørlandskysten.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil sannsynligvis ha en utilsiktet introduksjon som blindpassasjer i last fra Europa, når den kommer. En parret vepsedronning i overvintringsmodus på et skjult sted i en last, vil kunne våkne opp i Norge og etablere en koloni. Det skal derimot ikke utelukkes at den kan spre seg naturlig via Sverige i løpet av de neste 50 år.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med maskiner/utstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med emballasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 1
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Et vepsebol kan produsere et hundretalls av nye vepsedronninger og har derfor et stort spredningspotensiale ved at disse flyr ut og etablerer nye bol.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Vespa velutina er en relativt stor sosial stikkeveps med asiatisk opprinnelse som anlegger bol i løvtrær og i menneskeskapte strukturer som f.eks. bygninger. I bolene kan det være hundrevis av veps, og disse er rovdyr. Arten ble første gang påvist i Frankrike i 2004, og har siden spredt seg over store områder på kontinentet. I Europa har man sett at disse predaterer relativt hardt på honningbier spesielt, men også fluer og andre sosiale stikkeveps (Rome et al. 2021). Trolig vil introduksjonen av denne arten ha størst påvirkning på birøktere som anser asiatisk geithams som en større trussel på bisamfunnene enn europeisk geithams. Arten ble rapportert fra Danmark i 2025, men er ennå ikke rapportert fra Sverige (Naturbasen Danmark 2025, Sveriges Radio 2025).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • VKM, Katrine Eldegard, Daniel Flø, Lawrence Kirkendall, Martin Malmstrøm, Anders Nielsen, Claus Rasmussen, Hugo de Boer, Kjetil Hindar, Johanna Jarnegren, Kyrre Kausrud, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Gaute Velle. (2022). Assessment of the risks to honey bees and biodiversity in Norway posed by the predatory wasp species Vespa velutina and V. mandarinia. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report ISBN: 978-82-8259-386-1, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) 3: 129.
  • Keeling, Matt J., Franklin, Daniel N., Datta, Samik, Brown, Mike A. & Budge, Giles E. (2017). Predicting the spread of the Asian hornet (Vespa velutina) following its incursion into Great Britain. Scientific Reports 7: 6240: 1-7. DOI:10.1038/s41598-017-06212-0
  • Fabricius Kristiansen, Lotta (2013). Spana efter den invasiva sammetsgetingen Vespa velutina. Fauna & Flora 108 (4): 2-5. https://www.jordbruksverket.se/download/18.37e9ac46144f41921cd273e4/1406554874817/Sammetsgeting_Webb+201407.pdf
  • CABI (2017). Vespa velutina (Asian Hornet). In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. http://www.cabi.org/isc/datasheet/109164
  • Arca, M., Mougel, F., Guillemaud, T., Dupas, S., Rome, Q., Perrard, A., Muller, F., Fossoud, A., Capdevielle-Dulac, C., Torres-Leguizamon, M., Chen, X. X., Tan, J. L., Jung, C., Villemant, C., Arnold, G., Silvain, J. F., (2015). Reconstructing the invasion and the demographic history of the yellow-legged hornet, Vespa velutina, in Europe. Biological Invasions 17(8): 2357-2371. http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10530-015-0880-9 doi: 10.1007/s10530-015-0880-9
  • Rome, Q., Perrard, A., Muller, F., Fontaine, C., Quilès, A., Zuccon, D. & Claire Villemant, C. (2021). Not just honeybees: predatory habits of Vespa velutina (Hymenoptera: Vespidae) in France. Annales de la Société entomologique de France 57: 1-11.
  • Sveriges Radio juli 2025 https://www.sverigesradio.se/artikel/fruktad-geting-hittad-i-danmark-kan-hota-svensk-biodling
  • Naturbasen Danmark https://www.naturbasen.dk/

Siden siteres som

Staverløkk A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Vespa velutina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3404


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning