Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Eikeprosesjonsspinner Thaumetopoea processionea er en fryktet skadegjører i Europa av to årsaker: Dels er arten kjent for masseforekomster hvor store områder med eik kan snauspises og dernest at arten kan medføre helseplager. Arten er en dørstokkart for Norge og kan komme hit med import av eiketrær, eller ved egenspredning fra forekomster lengre sør. Det er en varmekjær art som lever på eik og har potensiale til å etablere seg i eikeskogene og eikekrattene rundt Oslofjorden, fra Hvalerøyene til Oslo og ned Vestfoldkysten til Sørlandet. Den økologiske effekten er knyttet til skader på eik. Arten er vurdert til høy risiko, med usikkerhet til lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har potensiale til å etablere seg i eikeskogene og eikekrattene rundt Oslofjorden, fra Hvalerøyene opp til Oslo og ned Vestfoldkysten til Sørlandet. Arten er forventet å kunne ha en lang levetid i Norge, over 650 år, men med noe usikkerhet. Ekspansjonshastigheten, hvor raskt den spres til nye forekomster, er estimert til over 500 m/år, men også her er det noe usikkerhet. Samlet sett er arten vurdert til å ha et stort invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 5 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 515 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sandskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet Naturtypeareal km2: 8 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er varmekjær og lever på eik, og den kan medføre skader på eik. Det er derimot mindre sannsynlig at vi vil få se masseforekomster med snauspising av eik i Norge. Skulle arten klare å etablere seg vil man også kunne få problemer med larvespinn som skaper allergiske reaksjoner hos barn og andre som kommer i kontakt med larvene.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Eikeprosesjonsspinner er en fryktet skadegjører på det europeiske fastlandet, blant annet fordi den kan snauspise eiketrær. Det er ikke usannsynelig at arten kan medføre skader i eikeskog i Norge sett i et 50-års perspektiv, men i mindre omfang enn i Europa ellers.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sandskog med edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sommereik
Quercus robur
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vintereik
Quercus petraea
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Sandskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

I en studie fra Tyskland viser Arnold et al. (2023) at eikeprosesjonsspinner medfører redusert fotosyntese med svekket vekst og vitalitet hos eik.  Det er derimot lite sannsynlig at skadene i Norge blir så omfattende som i Europa.

Økologiske effekter etter kriteriene D, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Vi har de senere år fått utfyllende informasjon om artens spredning i Nord Europa, Sverige og Danmark, og denne sammenholdt med kunnskap om artens biologi leder til en ny tolkning av data.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er frem til 2025 ikke påvist i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 3 16 km2
Beste 10 5 124 km2
Høyt 20 6 804 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Skulle arten klare å etablere seg i Norge, enten ved utilsiktet import eller ved egenspredning, er det nærliggende å tro at den vil klare å kolonisere eikeskogene og eikekrattene langs kysten av Oslofjorden fra Hvalerøyene inn til Oslo og ned Vestfoldskysten til Sørlandet.

Referanser

  • Justesen MJ, Jensen B og Ravn HP (2026). Establishment of oak processionary moth Thaumetopoea processionea (Lepidoptera: Notodontidae) in Odense, Denmark. EPPO Bulletin. 2026;00: 1–6. DOI: 10.1111/epp.70066
  • Arnold ALM, McGrath C og Reinhardt A (2023). Effects of oak processionary moth (Thaumetopoea processionea L.). Outbreaks on the leaf performance and health of urban and forest oak trees (Quercus robur L.) in Brandenburg, Germany. Forests 14(1), 124. https://doi.org/10.3390/f14010124

Siden siteres som

Voith R, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Thaumetopoea processionea for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3432