Fremmedartsvurdering av Camaena cicatricosa (O.F. Müller, 1774)
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge
map Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Sneglen Camaena cicatricosa er en dørstokkart som foreløpig ikke er påvist i Norge. Sneglen antas å ha en naturlig utbredelse i sør-østlige Kina, men har også blitt registrert lenger nord i Kina samt Filippinene. Den har så langt en begrenset utbredelse i tropiske og sub-tropiske områder. Arten er vurdert til lav risiko LO basert på et begrenset invasjonspotensiale og ingen kjente økologiske effekter.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Sannsynligheten for at den skal kunne etablere seg i Norge er veldig liten gitt den begrensete utbredelsen i tropiske og sub-tropiske områder (Nielsen m.fl. 2017). På lang sikt er det mulig den kan bli introdusert og overleve i de mest gunstige kystnære områdene i Norge.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 9 og 60 år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Etter justering strekker usikkerheten seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Arten er kjent for å spre lungeorm til rotter som videre kan overføre sykdommen til mennesker (Shan m.fl. 2008). Den kan videre opptre i store mengder og ha effekt på både jordbruksvekster og i skog.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
I. Overføring av parasitter og patogener
Arten overfører parasitter og patogener til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
svartrotte Navn: Rattus rattus |
Kategori Rødlista 2021: RE regionalt utdødd | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Angiostrongylus cantonensis | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: laveste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
brunrotte Navn: Rattus norvegicus |
Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Angiostrongylus cantonensis | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: laveste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til ingen kjent risiko (NK) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Ut fra artens tropiske og subtropiske utbredelse er det veldig liten sannsynlighet for at arten kan etablere seg i Norge selv på lang sikt.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Arten har så langt ikke blitt registrert i Norge og vurderes derfor som en dørstokkart.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 0 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 | Forekomstareal etter 10 år: 4 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 | Forekomstareal etter 10 år: 16 km2 |
Regionvis utbredelse
Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.Arten er bare kjent fra tropiske og sub-tropiske områder i Asia og derfor vurderes sannsynligheten for etablering i Norge veldig liten.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
FastmarksskogsmarkFastmarkssystemer
Fastmarksskogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
antatt kolonisert i fremtiden -
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Blindpassasjer med transport med container/last
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
antatt kolonisert i fremtiden
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
-
Substrat på land
Levende, ikke forvedete planter på land
antatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Grovere uorganiske substrater på land
antatt kolonisert i fremtiden -
Substrat på land
Finere uorganiske substrater på land
antatt kolonisert i fremtiden
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør ingen kjent risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten kan tenkes kan spre seg særlig med plantemateriale, jord og transport med diverse varer som andre landlevende snegler.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Man kan også forvente at arten kan spre seg videre til natur også med plantemateriale, jord og transport med diverse varer.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Blindpassasjer med transport: med container/last
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Videre spredning i natur kan tenkes å skje som naturlig spredning og med transport av planter og andre varer.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Lær mer om arten
Sneglen Camaena cicatricosa er antatt å ha en naturlig utbredelse i sør-østlige Kina, men har også blitt registrert lenger nord i Kina samt Filippinene. Den har så langt en begrenset utbredelse i tropiske og sub-tropiske områder.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0 år.
Referanser
- Nielsen A, Hatteland BA, Malmstrøm M, von Proschwitz T, Velle G, de Boer H, Gjershaug JO, Kirkendall LR, Rueness EK og Vandvik V (2017). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from the import and keeping of terrestrial gastropods in terraria. VKM Report 33
- Shan, L., Zhang, Y., Steinmann, P., Zhou, X-N. (2008). Emerging Angiostrongyliasis in Mainland China. Emerging infectious diseases 14: 161-164.
Siden siteres som
Hatteland BA, Amundsen M, Gammelmo Ø, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Camaena cicatricosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3471