Fremmedartsvurdering av Lampides boeticus (Linnaeus, 1767)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Blåvingen Lampides boeticus er en dørstokkart i Norge som er påvist innendørs. Sommerfuglen er hjemmehørende langs Middelhavskysten og det østlige Afrika og har trolig spredt seg til Vest-Europa gjennom fruktimport og egenspredning. Arten lever i belgene på erteplanter og har blitt introdusert til Norge med import av afrikanske sukkererter. Funn av individer innendørs og utendørs i Norge er antatt å være knyttet til klekking og rømlinger fra importerte sukkererter fra matbutikker. Det er usannsynlig at L. boeticus vil kunne overleve vinteren i Norge. L. boeticus vurderestil ingen kjent risiko basert på lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til under 10 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet under 50 m/år. Invasjonspotensialet er imidlertid stort sørover i Europa. Det er usannsynlig at den vil klare seg utendørs i Norge på grunn av klima.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 5 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen kjent økologisk effekt. Dersom arten klarer seg utendørs, vil den kunne gjøre skade på naturlig hjemmehørende erteplanter og andre arter knyttet til disse. Imidlertid er det lite sannsynlig at arten vil klare klimaet i Norge og vil hovedsakelig opptre som migrant eller rømling fra matimport.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko (NK) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten lever på fruktlegemet i erteplanter, og den har ved to anledninger vært klekket fra kenyanske sukkererter kjøpt i norske dagligvarebutikker. Ett eksemplar ble sommeren 2021 fotografert frittflyvende på en eng på Fornebu ved Oslo. Dette funnet ble vurdert som en sannsynlig rømning fra forurensede importerte sukkererter. Eksemplarer har også vært observert frittflyvende innendørs på et aldershjem på Sørlandet.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2021

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Larver av Lampides boeticus kan finnes i pakker av importerte sukkererter i matbutikker i hele Norge. Lar man disse pakkene ligge åpent i romtemperatur, vil larvene kunne forpuppe seg og klekke. Står vinduet åpent vil da sommerfuglene kunne fly ut. Et voksent eksemplar ble fotografert utendørs i Bærum sommeren 2021. Vi antar at dette eksemplaret er klekket fra importerte sukkererter.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 5 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 6 Forekomstareal etter 10 år: 28 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Vi regner det som lite sannsynlig at arten etablerer seg innen 50 år.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Lampides boeticus vil mest sannsynlig komme som egg, larver eller pupper i belgene på importerte sukkererter.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: av mat


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Lampides boeticus vil mest sannsynlig komme som larver eller pupper i belgene på importerte sukkererter. Arten er imidlertid i spredning i Vest-Europa og rapporteres nå årlig i antall fra bla. Nederland, Tyskland og Storbritania. Fra øvrige mellom-Europa meldes den som en sjelden tilfyver. Arten er kjent for å være en sterk vandrer, så det er ikke utenkelig at den også kan komme til landet som migrant. Den vil dog ikke klare å overvintre i Norge.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av mat


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Denne arten lever naturlig på frølegmene i erteplanter. Den er ikke kresen, og kan leve på en rekke erteplanter, også stedegne norske arter. Individer som forvilles fra f.eks. importerte sukkererter vil derfor kunne foremere seg i norsk natur, men ikke overleve vinteren.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Blåvingen Lampides boeticus er en subtropisk art som i Europa naturlig hjemmehørende langs Middelhavskysten og det østlige Afrika, der larven lever i belgene på erteplanter. Arten oppviser en sterk vandretendens, og den trekker årlig ut fra etablerte populasjoner for å kolonisere nye områder. De senere tiår har arten blitt funnet i antall i det vestlige Europa opp til Storbritannia og Nederland. Artens noe spesielle biologi; at larvene ikke lever på næringsplantens bladverk men frølegemer i fruktbelgene gjør at larvene er forholdsvis godt beskyttet mot ytre påvirkning. Dette har til følge at arten har blitt spredd verden rundt med fruktimport, særlig av afrikanske sukkererter. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet om funn av arten fra Nord-Europa skyldes naturlig migrasjon eller et resultat av rømlinger fra matimport.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Lepiforum. https://lepiforum.org/wiki/page/Lampides_boeticus
  • Aarvik, L. et al (2019). Nye funn av sommerfugler i Norge 11. Insekt-Nytt 44 (1): 5-54.
  • Voith, R. (2019). Hva skal man finne på midt på vinteren? Insekt-Nytt 44(2/3), 59–61. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/2019/IN_44_02+03_2019.pdf
  • Lampides boeticus på Artfakta https://artfakta.se/taxa/216340/information

Siden siteres som

Voith R, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Lampides boeticus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3511


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NK
    Ingen kjent risiko

Videre lesning