Fremmedartsvurdering av Lampides boeticus (Linnaeus, 1767)

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Blåvingen Lampides boeticus er en dørstokkart i Norge som er påvist innendørs. Sommerfuglen er hjemmehørende langs Middelhavskysten og det østlige Afrika og har trolig spredt seg til Vest-Europa gjennom fruktimport og egenspredning. Arten lever i belgene på erteplanter og har blitt introdusert til Norge med import av afrikanske sukkererter. Funn av individer innendørs og utendørs i Norge er antatt å være knyttet til klekking og rømlinger fra importerte sukkererter fra matbutikker. Det er usannsynlig at L. boeticus vil kunne overleve vinteren i Norge. L. boeticus vurderestil ingen kjent risiko basert på lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til under 10 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet under 50 m/år. Invasjonspotensialet er imidlertid stort sørover i Europa. Det er usannsynlig at den vil klare seg utendørs i Norge på grunn av klima.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 5 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen kjent økologisk effekt. Dersom arten klarer seg utendørs, vil den kunne gjøre skade på naturlig hjemmehørende erteplanter og andre arter knyttet til disse. Imidlertid er det lite sannsynlig at arten vil klare klimaet i Norge og vil hovedsakelig opptre som migrant eller rømling fra matimport.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko (NK) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Arten lever på fruktlegemet i erteplanter, og den har ved to anledninger vært klekket fra kenyanske sukkererter kjøpt i norske dagligvarebutikker. Ett eksemplar ble sommeren 2021 fotografert frittflyvende på en eng på Fornebu ved Oslo. Dette funnet ble vurdert som en sannsynlig rømning fra forurensede importerte sukkererter. Eksemplarer har også vært observert frittflyvende innendørs på et aldershjem på Sørlandet.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Larver av Lampides boeticus kan finnes i pakker av importerte sukkererter i matbutikker i hele Norge. Lar man disse pakkene ligge åpent i romtemperatur, vil larvene kunne forpuppe seg og klekke. Står vinduet åpent vil da sommerfuglene kunne fly ut. Et voksent eksemplar ble fotografert utendørs i Bærum sommeren 2021. Vi antar at dette eksemplaret er klekket fra importerte sukkererter.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 3 8 km2
Beste 0 5 8 km2
Høyt 1 6 28 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Vi regner det som lite sannsynlig at arten etablerer seg innen 50 år.

Referanser

  • Lepiforum. https://lepiforum.org/wiki/page/Lampides_boeticus
  • Aarvik, L. et al (2019). Nye funn av sommerfugler i Norge 11. Insekt-Nytt 44 (1): 5-54.
  • Voith, R. (2019). Hva skal man finne på midt på vinteren? Insekt-Nytt 44(2/3), 59–61. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/2019/IN_44_02+03_2019.pdf
  • Lampides boeticus på Artfakta https://artfakta.se/taxa/216340/information

Siden siteres som

Voith R, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Lampides boeticus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3511

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NK
    Ingen kjent risiko

Videre lesning