Fremmedartsvurdering av Hemimysis anomala

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og marin

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Hemimysis anomala er en reke tilpasset livet i brakkvann, men som også trives i ferskvann. Arten finnes i innsjøer, reservoarer og stilleflytende deler av elver. Hemimysis anomala er en dørstokkart som foreløpig ikke er funnet i Norge, men den har spredt seg i Sverige i de senere årtier og finnes nå ganske langt nord. Det er sannsynlig at den vil spre seg til og etablere seg i Norge. Arten er vurdert til svært høy risiko med usikkerhet til høy risiko i naturen, hovedsakelig fordi den har spredt seg i de seinere år i områder tett på Norge og fordi arten potensielt kan utkonkurrere andre krepsdyr. Arten spres via menneskelig aktivitet, f.eks. via ballastvann, men den har også egenspredning. Selv om den kan danne tette bestander kan den være vanskelig å finne. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

H. anomala er vurdert å ha stort invasjonspotensial. Det skyldes at arten har potensiale til å overleve i Norge i lang tid, samtidig som at ekspensjonshastigheten er estimert til mellom 160–499 m/år. Det er imidlertid stor usikkerhet både rundt arten levealder og hvor raskt den vil spre seg. Arten har bred økologisk nisje og er spredd over store områder fra sitt naturlige utbredelsesområde (Audzijonyte m.fl. 2008). "

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 4 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 4 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 243 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Nye innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge, obs. fra Norge, skriftlig dok. fra utlandet, obs. fra utlandet og annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

H. anomala er vurdert til middels økologisk effekt. Arten kan potensielt opptre i tette bestander og forårsake drastisk nedgang i antall arter og biomasse av dyreplankton (spesielt Cladocera), noe som kan føre til bottom-up effekter og påvirke hele næringskjeden (Ketelaars m.fl., 1999, Ricciardi m.fl. 2012). Arten kan også potensielt være en ny mellomvert for enkelte parasitter som også bruker fisk som vert (Ricciardi m.fl. 2012).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: Mysis salemaai Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Nye innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Fast elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Ny elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Fast brakkvannsbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirkede arter i: Brakkvanns-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har både svake og moderate negative interaksjoner med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: flatbent istidskreps
Monoporeia affinis 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: firetornet istidskreps
Pallaseopsis quadrispinosa 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Nye innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Fast elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ny elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Fast brakkvannsbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Brakkvanns-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: balanseforhold mellom trofiske nivåer og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Arten har imidlertid spredt seg i Sverige i de senere årtier og finnes nå ganske langt nord der.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vanligst å finne i innsjøer og reservoirer med vanntemperatur mellom 9 og 20°C, selv om den også kan danne populasjoner ved lavere vanntemperatur (Marty m.fl. 2010). Klimaendring vil føre til at temperaturen øker, og dermed til økt antall innsjøer og reservoarer med optimal temperatur i Norge.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

H. anomala er ikke funnet i Norge i dag. Siden den primært foretrekker relativt varm vanntemperatur vil potensielle habitater der arten trives i Norge finnes i den sørligste delen av landet samt i lavere liggende områder lengre nordpå. Arten har imidlertid spredt seg i Sverige i de senere årtier, og finnes nå så langt nord som til Västernorrlands län (SLU Artdatabanken 2025). Derfor er potentielt utbredelsesområde om 50 år utvidet fra forrige vurdering i 2023 til nå også å inkludere Buskerud, Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag samt Nordland. Den kan danne tette populasjoner, men det kan likevel være vanskelig å finne forekomster av arten. Det kan være vanskelig å finne arten fordi individene gjemmer seg på bunnen av habitatet om dagen (Ketelaars m.fl. 1999).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 4 Forekomstareal etter 10 år: 40 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 5 Forekomstareal etter 10 år: 124 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har imidlertid spredt seg i Sverige i de senere årtier, og finnes nå så langt nord som til Västernorrlands län (SLU Artdatabanken 2025), det gjør mulig framtidig spredning til Norge mer sannsynlig.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvevannmassesystemer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Bilde av naturtypen Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling
    Limniske vannmassesystemer

    Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Nye innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Nye innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Nye innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Bilde av naturtypen Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer
    Limniske vannmassesystemer

    Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny innsjøbunn Bilde av naturtypen Ny innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Ny innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast elvebunn Bilde av naturtypen Fast elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Fast elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny elvebunn Bilde av naturtypen Ny elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Ny elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast brakkvannsbunn Bilde av naturtypen Fast brakkvannsbunn
    Marine bunnsystemer

    Fast brakkvannsbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-sedimentbunn Bilde av naturtypen Brakkvanns-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er introdusert til nye områder via ballastvann i skip, og av mennesker i et forsøk på å øke produksjonen av fisk og via fiskeutstyr. Arten vil også kunne introduseres til ved egenspredning fra svensk/norske vassdrag der den finnes på svensk side.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i natur foregår ved hjelp av egenspredning, evt. hjulpet av mennesker for eksempel ved forskjellig menneskelig aktivitet som f.eks. overføringer knyttet til vannkraft eller med flytting av båter mellom innsjøer. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Hemimysis anomala er en reke innen familien Mysidae. Arten forekommer oftest i brakkvann, men er også tilpasset ferskvann (Pienimäki og Leppäkoski 2004, Jazdzewski m.fl. 2005) og salinitet fra 0 til 19 promille (bij de Vaate m.fl. 2002; Borcherding m.fl. 2006). Arten forekommer naturlig i områdene rundt Svarthavet og Det Kaspiske hav. I ferskvann er den vanligst å finne i innsjøer, reservoarer og stilleflytende deler av elver. Den foretrekker vanntemperatur mellom 9 og 20°C, kan overleve ned mot 0°C om vinteren og danne populasjoner ned mot 2 °C ( (Borcherding m.fl. 2006, Marty m.fl. 2010). Arten har en generasjonstid på ca 3 måneder (Marty 2008). Den er altetende og spiser primært store dyreplankton, detritus, planteplankton og små invertebrater (se referanser i Ricciardi m.fl. 2012).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.

Referanser

  • Kautsky H, 1996. Benthic vegetation cover. (Vegetationsklädda bottnar.). In: Östersjö '95. Ǻrsrapport frǻn den marina miljöövervakningen, June 1996, Stockholms Marina Forskningscentrum, Stockholms Univ. 29-31.
  • Audzijonyte A; Wittmann KJ; Väinölä R, 2008. Tracing recent invasions of the Ponto-Caspian mysid shrimp Hemimysis anomala across Europe and to North America with mitochondrial DNA. Diversity and Distributions, 14(2):179-186. http://www.blackwell-synergy.com/loi/ddi
  • Marty, Jerome. 2008. Biological Synopsis of the Bloody Red Shrimp (Hemimysis anomala). Canadian Manuscript Report of Fisheries and Aquatic Sciences. 2842.
  • Pienimäki, M.E. and E. Leppäkoski. 2004. Invasion pressure on the Finnish Lake District: invasion corridors and barriers. Biological Invasions 6: 331-346.
  • bij de Vaate, A., K. Jazdzewski, H.A.M. Ketelaars, S. Gollasch and G. Van der Velde. 2002. Geographical patterns in range extension of Ponto-Caspian macroinvertebrate species in Europe. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 59: 1159-1174.
  • Borcherding, J., S. Murawski and H. Arndt. 2006. Population ecology, vertical migration and feeding of the Ponto-Caspian invader Hemimysis anomala in a gravel-pit lake connected to the River Rhine. Freshwater Biology 51: 2376-2387.
  • Ricciardi, R., Avlijas, S., Marty, J. 2012. Forecasting the ecological impacts of the Hemimysis anomala invasion in North America: Lessons from other freshwater mysid introductions, Journal of Great Lakes Research, Volume 38, Supplement 2, Pages 7-13.
  • Marty, J., Bowen, K., Koops, M.A., Power, M., 2010. Distribution and ecology of Hemimysis anomala, the latest invader of the Great Lakes basin. Hydrobiologia 647, 71–80.
  • Ketelaars, Henk & Clundert, Francien & Carpentier, Corina & Wagenvoort, Arco & Hoogenboezem, Wim. 1999. Ecological effects of the mass occurrence of the Ponto–Caspian invader, Hemimysis anomala G.O. Sars, 1907 (Crustacea: Mysidacea), in a freshwater storage reservoir in the Netherlands, with notes on its autecology and new records. Hydrobiologia. 394. 233-248.
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa/233749?search=Hemimysis%20anomala

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Hemimysis anomala for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4529


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning