Fremmedartsvurdering av Limnomysis benedeni

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og marin

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Reken Limnomysis benedeni er en dørstokkart som foreløpig ikke er påvist i Norge. Det er en Ponto-Kaspisk art tilpasset til brakkvann, men den kan også leve i ferskvann, der den finnes i innsjøer, reservoarer og stilleflytende deler av elver. Arten er funnet i Sverige I Mäleren og tilstødende innsjøervurdert i 2020 og opptrer tidsvis i store mengder, og det anses som sansynlig at den vil spre seg til Norge.  Arten er vurdert til svært høy risiko i naturen, hvovedsakelig fordi den har spredt seg i de seinere år i områder tett på Norge og fordi det er noen negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten spres via menneskelig aktivitet, f.eks. via ballastvann, men den har også egenspredning. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Limnomysis benedeni er vurdert å ha stort invasjonspotensial, med usikkerhet mot moderat. Det skyldes at arten har potensiale til å overleve i Norge i lang tid, samtidig som at ekspensjonshastigheten er estimert til mellom 160–499 m/år. Det er imidlertid stor usikkerhet både rundt arten levealder og hvor raskt den vil spre seg.Den har høyt reproduksjonspotensial, bred økologisk nisje og er spredd til store deler av Europa.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Nye innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny sterkt endret innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart til sterkt ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ekstrembrakk finmaterialfattig og noe rik bunn av uorganisk substrat Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ekstrembrakk finmaterialrik bunn av uorganisk substrat Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Limnomysis benedeni kan ha middels negativ økologisk effekt. Den kan påvirke næringskjeder, biologisk mangfold og artssammensetning av evertebrater dersom den opptrer i svært høye tettheter (Bernauer og Jansen 2006, Olenin m.fl. 2007).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: Mysis salemaai Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: flatbent istidskreps
Monoporeia affinis 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: firetornet istidskreps
Pallaseopsis quadrispinosa 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart til sterkt ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ekstrembrakk finmaterialfattig og noe rik bunn av uorganisk substrat Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ekstrembrakk finmaterialrik bunn av uorganisk substrat Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Limnomysis benedeni trenger minimum 6,5 grader for å fullføre livssyklusen, men foretrekker varmere temperaturer (Hanselmann m.fl. 2011a, Hanselmann m.fl. 2011b). Klimaendring vil føre til at temperaturen øker, og dermed til økt antall innsjøer og reservoarer med optimal temperatur i Norge.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

L. benedeni er ikke funnet i Norge i dag. Utvikling hos L. benedeni er sterkt korrelert med temperatur (Hanselmann m.fl. 2011a). Den trenger minimum 6,5 grader for å fullføre livssyklusen, men foretrekker varmere temperaturer (Hanselmann m.fl. 2011a, Hanselmann m.fl. 2011b). De fleste innsjøer i Norge oppnår 6,5 grader om sommeren, noe som indikerer at arten potensielt kan fullføre livssyklusen i store deler av Norge, dersom den spres til Norge. Funnet i Sverige I Mäleren og tilstødende innsjøer i 2020 (Bjelke m.fl. 2024).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 24 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 72 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Funnet i Sverige I Mäleren og tilstødende innsjøer i 2020 (Bjelke m.fl. 2024). Derfor er Trøndelag og Nordland inkludert i antatt utbredelse om 50 år

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvevannmassesystemer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling Bilde av naturtypen Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling
    Limniske vannmassesystemer

    Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Nye innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Nye innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Nye innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Bilde av naturtypen Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer
    Limniske vannmassesystemer

    Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-undervannseng Bilde av naturtypen Innsjø-undervannseng
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjø-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Bilde av naturtypen Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Bilde av naturtypen Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny innsjøbunn Bilde av naturtypen Ny innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Ny innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny sterkt endret innsjøbunn Bilde av naturtypen Ny sterkt endret innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Ny sterkt endret innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast elvebunn Bilde av naturtypen Fast elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Fast elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elve-undervannseng Bilde av naturtypen Elve-undervannseng
    Elvebunnsystemer

    Elve-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny elvebunn Bilde av naturtypen Ny elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Ny elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Klart til sterkt ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord Bilde av naturtypen Klart til sterkt ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord
    Marine vannmassesystemer

    Klart til sterkt ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ekstrembrakk finmaterialfattig og noe rik bunn av uorganisk substrat Bilde av naturtypen Ekstrembrakk finmaterialfattig og noe rik bunn av uorganisk substrat
    Marine bunnsystemer

    Ekstrembrakk finmaterialfattig og noe rik bunn av uorganisk substrat

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ekstrembrakk finmaterialrik bunn av uorganisk substrat Bilde av naturtypen Ekstrembrakk finmaterialrik bunn av uorganisk substrat
    Marine bunnsystemer

    Ekstrembrakk finmaterialrik bunn av uorganisk substrat

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    • Blindpassasjer med transport med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er i handel og brukes i akvarier. Den kan importeres direkte eller som blindpassasjer på akvarieplanter. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er spredd til store deler av Europa. Individer av arten er spredd i et forsøk på å øke produksjonen av fisk, og er videre spredd ved hjelp av egenspredning. Den er også spredd med ballastvann og vannfiltre i kanalbåter. Arten brukes i akvarier og er dermed i handel (Wittmann og Ariani 2009), noe som indikerer at handel potensielt kan føre til spredning av arten dersom de rømmer eller slippes ut. Arten finnes i Sverige i Mälaren nærliggende innsjøer (Bjelke m.fl. 2024), og er forventet å spre seg framover i Sverige (SLU Artdatabanken 2025). Arten vil da også kunne introduseres til Norge ved egenspredning fra svensk/norske vassdrag der den finnes på svensk side i framtiden.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning vil primært foregå ved egenspredning, evt. hjulpet av mennesker for eksempel ved forskjellig menneskelig aktivitet som f.eks. overføringer knyttet til vannkraft eller med flytting av båter mellom innsjøer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Lomnimysis benedeni er en reke innen familien Mysidae som har naturlig utbredelse i ferskvann og brakkvannn i den Ponto-Kaspiske regionen. Siden 1940-tallet er arten spredd over store deler av Europa (Wittmann 2007). Arten kan nå høye tettheter ved pH ≥ 7.7 og kan da være den mest dominerende arten av evertebrater når det gjelder antall individer og biomasse (Wittmann 2007). Generasjonstid hos arten er sterkt positivt korrelert med temperatur og varierer fra noen uker til noen måneder (Hanselmann m.fl. 2011).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,25 år.

Referanser

  • Hanselmann, A.J., Gergs, R. & Rothhaupt, KO. 2011b. Seasonal shifts in the life cycle of the ponto-caspian invader Limnomysis benedeni (Crustacea: Mysida): a physiological adaptation?. Hydrobiologia 673, 193–204.
  • Hanselmann, A.J., Gergs, R. & Rothhaupt, KO. 2011a. Embryonic development time of the freshwater mysid Limnomysis benedeni Czerniavsky as a function of water temperature. Aquat Ecol 45, 539–546.
  • Wittmann KJ; Ariani AP, 2009. Reappraisal and range extension of non-indigenous Mysidae (Crustacea, Mysida) in continental and coastal waters of eastern France. Biological Invasions, 11(2):401-407.
  • Wittmann KJ, 2007. Continued massive invasion of Mysidae in the Rhine and Danube river systems, with first records of the order Mysidacea (Crustacea: Malacostraca: Peracarida) for Switzerland. Revue suisse de Zoologie, 114(1):65-86.
  • Bernauer D. and Jansen W. 2006. Recent invasions of alien macroinvertebrates and loss of native species in the upper Rhine River, Germany. Aquatic Invasions, 1(2):55-71.
  • Bjelke, U. 2024. (2024). Invasion av främmande kräftdjur i Mälaren och Vättern. SLU Artdatabanken rapporterar 33. Uppsala: SLU Artdatabanken
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-01-20] https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa/261380?search=limnomysis
  • Wittmann KJ, 2007. Continued massive invasion of Mysidae in the Rhine and Danube river systems, with first records of the order Mysidacea (Crustacea: Malacostraca: Peracarida) for Switzerland. Revue suisse de Zoologie, 114(1):65-86.

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Limnomysis benedeni for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4531


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning