Fremmedartsvurdering av Gmelinoides fasciatus Stebbing, 1899

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:

• Ny kunnskap
• Ny tolkning av tidligere data

Ekspertenes kommentar

I forrige fremmedlistevurdering ble arten vurdert til lav risiko (moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt). I den siste svenske fremmedartsvurdering er arten vurdert til svært høy risiko (stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt) bl.a. den ventes å etablere seg i Sverige i et 50-årsperspektiv, og fordi den i stor grad har utkonkurrert Gammarus lacustris og Asellus aquaticus i Ladoga innsjøen og Finskebukta. I denne vurderingen er derfor tidligere data tolket strengere enn i forrige vurdering slik at arten nå vurderes å ha svært høy risiko.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke funnet i Norge i dag. Arten følger boreal sone i sitt naturlige utbredelsesområde (Panov m.fl. 2007). Det er derfor antatt at den kan etableres i boreale deler av Norge i et 50-års perspektiv.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag	Antall forekomster fra én introduksjon	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur	Forekomstareal etter 10 år
Lavt	2	0	8 km2
Beste	4	1	20 km2
Høyt	20	2	108 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Nørmeste forekomstr av Gmelinoides fasciatus er i Finskebukten i Østersjøen samt i innsjøene Ladoga (Rusland) og Peipussjön (Estland). 

• Panov, Vadim & Berezina, Nadezhda & Panov, Vadim & Berezina, Nadya. 2007. Invasion History, Biology and Impacts of the Baikalian Amphipod Gmelinoides Fasciatus. In: Francesca Gherardi, Biological invaders in inland waters: Profiles, distribution, and threats, 479–493. Springer.
• Berezina, N.A., Panov, V.E. 2004. Distribution, population structure and salinity tolerance of the invasive amphipod Gmelinoides fasciatus (Stebbing) in the Neva Estuary (Gulf of Finland, Baltic Sea). Hydrobiologia 514, 199–206.
• Pienimäki, Marjo and Leppäkoski, Erkki. 2004. Invasion Pressure on the Finnish Lake District. Biological Invasions. 6. 331-346.
• Kangur, K., Kumari, M. and Haldna, M. (2010), Consequences of introducing the invasive amphipod Gmelinoides fasciatus into large shallow Lake Peipsi: present distribution and possible effects on fish food. Journal of Applied Ichthyology, 26: 81-88. https://doi.org/10.1111/j.1439-0426.2010.01502.x
• SLU Artdatabanken ( 2025 ). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-16]
• Berezina, N. A., Zhakova, L. V., Zaporozhets, N. V., & Panov, V. E. (2009). Key role of the amphipod Gmelinoides fasciatus in reed beds of Lake Ladoga. Boreal Environment Research. 14(3).: 404-414.
• N. A. Berezina (2016). Changes in life cycle of the Ponto-Caspian amphipod Pontogammarus robustoides at in the northernmost part of its range. Marine Ecology 37: 1434-1446.