Fremmedartsvurdering av Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Hjuldyret Kellicottia bostoniensis har naturlig utbredelse i Nord-Amerika og har spredd seg til deler av Europa, Sør-Amerika og Asia. I Norge er den kun påvist i to dammer i Risør. Arten har er tilpasningsdyktig, har resistente hvileegg, mange mulige spredningsvektorer og har lange pigger som reduserer predasjon fra fisk (Gomes m. fl. 2022, Macêdo m.fl. 2020) og invasjonspotensialet er derfor relativt stort. Det er imidlertid ikke påvist negative effekter av arten i naturen og den økologiske effekten er trolig liten. Den vurderes til lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Artens invasjonspotenisal antas å være relativt høyt. Den esitmerte levetiden er mer enn 650 år og estimert ekspansjonshastighet 110 m/år. Den nåværende og fremtidige utbredelsen er imidlertid usikker. Hjuldyr er relativt dårlig kartlagt og mange lokaliteter antas å være uoppdaget. Modellering viser at sentrale deler av Vest-Europa er best egnet for kolonisering av arten med hensyn til klima og miljø (Mantovano m.fl. 2021). Den finnes allerede i Norden og med forventet varmere klima antas det at dette området vil bil bedre egnet for arten i fremtiden.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (64 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (64 km2) og om 50 år (360 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 123 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

I labforsøk er det vist at arten kan ha negativ effekt på flagellater og ciliater (Oliveira et al. 2019). I naturen er det imidlertid ikke påvist negative effekter og en studie av Hong m.fl. (2025) indikerte minimal påvirkning på andre arter. Arten vureres å ha liten økologisk effekt.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Elvevannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten kan ha negativ effekt på flagellater og ciliater i labforsøk (Oliveira et al. 2019), men det er ikke rapportert om negative effekter fra naturen. 

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten ble for første gang påvist i Norge i to dammer i Risør i 2020/2021 (Artskart). Artsidentifisering anses som korrekt da den er gjort av hjuldyrekspert Erling Brekke. Hvorvidt arten har vært til stede og reprodusert levedyktige indivder i mer enn ti år, og dermed etablert, er imidlertid usikkert.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2020 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2020 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten er ikke dokumentert reproduserende, men det antas at den er det. Tidspunkt for første reproduksjon/individ i norsk natur er imidlertid svært usikkert og kan godt ha vært før 2020.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er arten kun påvist i to dammer i Risør i 2020/2021.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 16 km2 Fremtidig (om 50 år): 24 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 64 km2 Fremtidig (om 50 år): 360 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 128 km2 Fremtidig (om 50 år): 660 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Basert på artens forekomst i Sverige, der den er påvist i de fleste län, antas artens utbredelse i Norge å være betydelig større enn det som er kjent i dag. Da det finnes mange passende habitater for arten i dag forventes utbredelsen om 50 år å omfattet det meste av landet. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    kolonisert
  • Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

    kolonisert
  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    kolonisert
  • Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

    kolonisert
  • Elvevannmassesystemer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer

    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substratfrie livsmedier i ferskvann

    Substratfrie livsmedier i ferskvann

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres med ballastvann og annet vann (Arnemo m.fl.1968, Mantovano m.fl. 2021), og kan også ha resistente hvileegg som spres med vind, fugler og fisker (Moreno m.fl. 2019).

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spreding er antatt å skje naturlig med rennende vann, via vind, fugler og fisker (Moreno m.fl. 2019).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Hjuldyret Kellicottia bostoniensis har naturlig utbredelse i Nord-Amerika og er påvist i Sverige, Finland, Nederland, Frankrike, Russland, Sør Amerika og Asia (Gomes m. fl. 2022, Macêdo m.fl. 2020). Den ser ut til å trives spesielt godt i reservoarer, men er også spredd til sakteflytende elver (Gomes m.fl. 2022, Macêdo m.fl. 2020). 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Macêdo RL, Franco ACS, Klippel G, Oliveira EF, Silva LHS, dos Santos LN, Branco CWC. 2020. Small in size but rather pervasive: the spread of the North American rotifer Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) through Neotropical basins. BioInvasions Records 9(2): 287–302
  • Gomes, A.C.A.M., Macêdo, R.L., Gomes, L.F. et al. 2022. Range expansion of Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) (Rotifera) throughout a biogeographic boundary between the Brazilian savanna and the Amazon. Aquat Sci 84, 28.
  • Arnemo, R., Berzins, B., Gronberg, B., & Mellgren, I. 1968. The dispersal in Swedish waters of Kellicottia bostoniensis. Oikos, 19(2), 351-358.
  • Moreno, E., Pérez-Martínez, C. & Conde-Porcuna, J.M. 2019. Dispersal of rotifers and cladocerans by waterbirds: seasonal changes and hatching success. Hydrobiologia 834, 145–162.
  • Hong G-H, Choi Y, Lee D-H, Kim J-H, Chang K-H, Oh H-J (2025). The Response Patterns of Non-Native Rotifer Species Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) to Environmental Factors and Its Relationship with Potential Competitors and Predators. Water 17: 273. https://doi.org/10.3390/w17020273
  • Mantovano, T., Diniz, L.P., de Oliveira da Conceição, E. et al. (2021). Ecological niche models predict the potential distribution of the exotic rotifer Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) across the globe. Hydrobiologia 848: 299-309. https://doi.org/10.1007/s10750-020-04435-3

Siden siteres som

Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Kellicottia bostoniensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4533


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning