Fremmedartsvurdering av Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Hjuldyret Kellicottia bostoniensis har naturlig utbredelse i Nord-Amerika og har spredd seg til deler av Europa, Sør-Amerika og Asia. I Norge er den kun påvist i to dammer i Risør. Arten har er tilpasningsdyktig, har resistente hvileegg, mange mulige spredningsvektorer og har lange pigger som reduserer predasjon fra fisk (Gomes m. fl. 2022, Macêdo m.fl. 2020) og invasjonspotensialet er derfor relativt stort. Det er imidlertid ikke påvist negative effekter av arten i naturen og den økologiske effekten er trolig liten. Den vurderes til lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.
Ekspertenes begrunnelse
Artens invasjonspotenisal antas å være relativt høyt. Den esitmerte levetiden er mer enn 650 år og estimert ekspansjonshastighet 110 m/år. Den nåværende og fremtidige utbredelsen er imidlertid usikker. Hjuldyr er relativt dårlig kartlagt og mange lokaliteter antas å være uoppdaget. Modellering viser at sentrale deler av Vest-Europa er best egnet for kolonisering av arten med hensyn til klima og miljø (Mantovano m.fl. 2021). Den finnes allerede i Norden og med forventet varmere klima antas det at dette området vil bil bedre egnet for arten i fremtiden.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (64 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (64 km2) og om 50 år (360 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 123 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvevannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
I labforsøk er det vist at arten kan ha negativ effekt på flagellater og ciliater (Oliveira et al. 2019). I naturen er det imidlertid ikke påvist negative effekter og en studie av Hong m.fl. (2025) indikerte minimal påvirkning på andre arter. Arten vureres å ha liten økologisk effekt.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Elvevannmassesystemer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Arten kan ha negativ effekt på flagellater og ciliater i labforsøk (Oliveira et al. 2019), men det er ikke rapportert om negative effekter fra naturen.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten ble for første gang påvist i Norge i to dammer i Risør i 2020/2021 (Artskart). Artsidentifisering anses som korrekt da den er gjort av hjuldyrekspert Erling Brekke. Hvorvidt arten har vært til stede og reprodusert levedyktige indivder i mer enn ti år, og dermed etablert, er imidlertid usikkert.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
I Norge er arten kun påvist i to dammer i Risør i 2020/2021.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 8 km2 | |
| Lavt anslag | 16 km2 | 24 km2 |
| Beste anslag | 64 km2 | 360 km2 |
| Høyt anslag | 128 km2 | 660 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Basert på artens forekomst i Sverige, der den er påvist i de fleste län, antas artens utbredelse i Norge å være betydelig større enn det som er kjent i dag. Da det finnes mange passende habitater for arten i dag forventes utbredelsen om 50 år å omfattet det meste av landet.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Macêdo RL, Franco ACS, Klippel G, Oliveira EF, Silva LHS, dos Santos LN, Branco CWC. 2020. Small in size but rather pervasive: the spread of the North American rotifer Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) through Neotropical basins. BioInvasions Records 9(2): 287–302
- Gomes, A.C.A.M., Macêdo, R.L., Gomes, L.F. et al. 2022. Range expansion of Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) (Rotifera) throughout a biogeographic boundary between the Brazilian savanna and the Amazon. Aquat Sci 84, 28.
- Arnemo, R., Berzins, B., Gronberg, B., & Mellgren, I. 1968. The dispersal in Swedish waters of Kellicottia bostoniensis. Oikos, 19(2), 351-358.
- Moreno, E., Pérez-Martínez, C. & Conde-Porcuna, J.M. 2019. Dispersal of rotifers and cladocerans by waterbirds: seasonal changes and hatching success. Hydrobiologia 834, 145–162.
- Hong G-H, Choi Y, Lee D-H, Kim J-H, Chang K-H, Oh H-J (2025). The Response Patterns of Non-Native Rotifer Species Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) to Environmental Factors and Its Relationship with Potential Competitors and Predators. Water 17: 273. https://doi.org/10.3390/w17020273
- Mantovano, T., Diniz, L.P., de Oliveira da Conceição, E. et al. (2021). Ecological niche models predict the potential distribution of the exotic rotifer Kellicottia bostoniensis (Rousselet, 1908) across the globe. Hydrobiologia 848: 299-309. https://doi.org/10.1007/s10750-020-04435-3
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Kellicottia bostoniensis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4533
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
