Fremmedartsvurdering av Obesogammarus crassus (G.O. Sars, 1894)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Amfipoden Obesogammarus crassus er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge. Arten har sin naturlige utbredelse i den Ponto-Kaspiske region. Ved menneskelig hjelp er arten spredt vestover og nordover fra den Ponto-Kaspiske region og finnes i dag over store deler av Europa. Den finnes i Østersjøen, men er ikke registrert i Sverige ennå. Arten vil kunne spres til norsk natur i et 50-års perspektiv. Den er vurdert å ha svært høy risiko, hovedsakelig fordi den har spredt seg i de seinere år i områder tett på Norge og fordi arten potensielt kan negativ økologisk effekt.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Obesogammarus crassus er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år. O. crassus høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer medvirker til at arten har et høyt invasjonspotensiale.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 7 forekomst(er) i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 7 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 7 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 494 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast brakkvannsbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Obesogammarus crassus er vurdert å ha middels økologisk effekt i denne vurdering.Det er dokumentert at artenhar hatt negativ innflytelse på diversiteten i områder den har spredt seg til (Bij de Vaate m. fl. 2002, Zaiko m.fl. 2011). Den er omnivor og spiser ulike typer føde. Det er sannsynlig at arten vil kunne påvirke de naturlige artssamfunn og naturtyper den finnes i.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
nordlig marflo Gammarus lacustris |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
|
Påvirka art:
gråsugge Asellus (Asellus) aquaticus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Obesogammarus crassus kan utkonkurrere naturlig forekommende arter i områder der arten etablerer seg (Bij de Vaate m. fl. 2002). Tettheten av naturlig forekommende arter kan reduseres eller bli helt utryttet (Zaiko m. fl. 2011).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjø-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny innsjøbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elvesedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Elve-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ny elvebunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Brakkvanns-undervannseng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fast brakkvannsbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Obesogammarus crassus er ikke registrert i Norge, men gitt den nylige spredningshistorikk i Europa, inklusiv Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Arbačiauskas m.fl. 2017) vil arten sannsynligvis kunne spre seg til Norge. Dersom arten etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig først skje i vannforekomster i på Østlandet. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den også etablere seg i deltaer fra større elver også da antakelig først på Østlandet.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 5 | 24 km2 |
| Beste | 7 | 7 | 116 km2 |
| Høyt | 14 | 9 | 684 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Obesogammarus crassus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til nord og vest for sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske region (Hvite-Russland, Litauen, Russland, Polen, Finland, Tyskland) og finnes også i Østersjøen (Holdich og Pöckl 2007, Arbačiauskas m. fl. 2017). Selom arten ennå ikke er registrert i Sverige, er det forventet at den vil spre seg til Sverige (SLU Artsdatabanken 2025). Arten vil også kunne spre seg til Norge. O. crassus er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil kunne spre seg til Norge.
Referanser
- Arbačiauskas, K., Šidagytė, E., Šniaukštaitė, V., & Lesutienė, J. (2017). Range expansion of Ponto-Caspian peracaridan Crustaceans in the Baltic Sea basin and its aftermath: Lessons from Lithuania. Aquatic Ecosystem Health & Management, 20(4), 393-401.
- Holdich, D. M., & Pöckl, M. (2007). Invasive crustaceans in European inland waters. In Biological invaders in inland waters: Profiles, distribution, and threats (pp. 29-75). Springer, Dordrecht.
- Berezina, N.A., A. Razinkovas-Baziukas, and A.V. Tiunov. 2017. Non-indigenous amphipods and mysids in coastal food webs of eastern Baltic Sea estuaries. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 97(3):581–590. https://doi.org/10.1017/s0025315416000643.
- Bij de Vaate A., Jazdzewski K., Ketelaars H.A.M., Gollasch S. and van der Velde G. (2002). Geographical patterns in range extension of Ponto-Caspian macroinvertebrate species in Europe. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 59,: 1159–1174.
- Hänfling, B., F. Edwards, and F. Gherardi. 2011. Invasive alien Crustacea: dispersal, establishment, impact and control. BioControl 56(4):573–595. https://doi.org/10.1007/s10526-011-9380-8.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
- Holopainen, R., Lehtiniemi, M., Meier, H. M., Albertsson, J., Gorokhova, E., Kotta, J., & Viitasalo, M. (2016). Impacts of changing climate on the non-indigenous invertebrates in the northern Baltic Sea by end of the twenty-first century. Biological invasions 18:10: 3015-3032.
- Santagata, S., Z.R. Gasiunaite, E. Verling, J.R. Cordell, K. Eason, J.S. Cohen, K. Bacela, G. Quilez-Badia, T.H. Johengen, D.F. Reid, and G.M. Ruiz. 2008. Effect of osmotic shock as a management strategy to reduce transfers of non-indigenous species among low-salinity ports by ships. Aquatic Invasions 3(1):61-76.
- Olenin, S., D. Minchin, D. Daunys, and A. Zaiko. 2010. Biological pollution of aquatic ecosystems in Europe. Page 136–137 in Bulgaria, S, ed. Atlas of biodiversity risk. Pensoft Publishers.
- Borza, P., T. Huber, P. Leitner, N. Remund, and W. Graf. 2017. Success factors and future prospects of Ponto–Caspian peracarid (Crustacea: Malacostraca) invasions: Is ‘the worst over’? Biological Invasions 19:1517-1532. https://doi.org/10.1007/s10530-017-1375-7.
- Grabowski, M., K. Jazdzewski, and A. Konopacka. 2007. Alien Crustacea in Polish waters – Amphipoda. Aquatic Invasions 2(1):25–38. https://doi.org/10.3391/ai.2007.2.1.3.
- SLU Artdatabanken ( 2025 ). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-24]
Siden siteres som
Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Obesogammarus crassus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4537
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
