Fremmedartsvurdering av Pontogammarus robustoides (Sars, 1894)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og marin

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Krepsdyret Pontogammarus robustoides er en dørstokkart som foreløpig ikke er påvist i Norge. Den er tilpasset livet både i ferskvann og brakkvann. Den finnes i innsjøer, reservoarer og stilleflytende deler av elver samt i brakkvann langs kysten såsom elvedeltaer. Arten er foreløpig ikke funnet i Norge, men den har spredt seg til Sverige for nylig. Det er sannsynlig at den vil spre seg til og etablere seg i Norge. Arten er vurdert til svært høy risiko i naturen, hvovedsakelig fordi den har spredt seg i de seinere år i områder tett på Norge og fordi det er noen negative økologiske eeffekter knyttet til arten. Arten spres via menneskelig aktivitet, f.eks. via ballastvann, men den har også egenspredning.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år. P. robustoides' høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer gjør at arten har et høyt invasjonspotensiale (Shalaeva 2013).    

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 951 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha stor økologisk effekt i denne vurdering.Det er dokumentert at P. robustoides har hatt stor negativ innflytelse på biodiversitet og mengden av ulike arter i områder den har spredt seg til. Avhengig av alder og størrelse opptrer den både som predator og omnivor og den vil kunne påvirke balansen mellom trofiske nivåer. Det er derfor sannsynlig at arten også vil kunne påvirke økosystemers funksjon.    

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Fast elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Elve-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Elve-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Ny elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Fast brakkvannsbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Brakkvanns-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Brakkvanns-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

Pontogammarus robustoides anses å kunne ha en signifikant påvirkning på biodiversiteten og mengden av naturlig forekommende arter i områder den etablerer seg i, og da spesielt i grunnområder. Arten kan spise betydelige mengder alger/planter, noe som kan medfører betydelig reduksjon av disse. Arten kan også påvirke forekomsten av andre invertebrater, f.eks. naturlig forekommende amfipoder, gjennom konkurranse eller predasjon (Shalaeva 2013) .

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: flatbent istidskreps
Monoporeia affinis 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: firetornet istidskreps
Pallaseopsis quadrispinosa 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Eufotisk fast innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ny innsjøbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Fast elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Elve-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Elve-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Ny elvebunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Fast brakkvannsbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Brakkvanns-sedimentbunn Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Brakkvanns-undervannseng Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Vurderingsgrunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Pontogammarus robustoides anses å kunne ha en signifikant påvirkning på biodiversiteten og mengden av naturlig forekommende arter i områder den etablerer seg i, og da spesielt i grunnområder. Arten kan spise betydelige mengder alger/planter, noe som kan medfører betydelig reduksjon av disse. Arten kan også påvirke forekomsten av andre invertebrater, f.eks. naturlig forekommende amfipoder, gjennom konkurranse eller predasjon (Shalaeva 2013) .

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Det er en sørlig art i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.    

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Pontogammarus robustoides er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til det store deler av Europa, inklusiv store deler av Østersjøen (Shalaeva 2013, Baker m. fl. 2022). Arten har ennå ikke kommet til England, men det er regnet som sansynlig at det kan skje (Shalaeva 2013). Arten vil derfor også kunne spre seg til Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 8 Forekomstareal etter 10 år: 36 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 10 Forekomstareal etter 10 år: 356 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 12 Forekomstareal etter 10 år: 5472 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Pontogammarus robustoides er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til Hviterussland, de baltiske land, Russland (utenfor sitt naturlige utbredelsesområde) Polen, Letland, Litauen og Sverige. (Shalaeva 2013, Baker m.fl. 2022, SLU Artsdatabanken 2025).  Siden arten har spredt seg til Mäleren i Østlige Sverige siden forrige vurdering, virker det overveidnde sansynlig at den også vil spre seg til Norge i overskuelig framtid. Dersom arten etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig først skje i vannforekomster i på Østlandet. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den kanskje også etablere seg i deltaer fra større elver langs kysten. P. robustoides er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge.  Antatt utbredelsesområde i Norge om 50 år er utvidet med Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og NordTrøndelag og Nordland i forhold til forrige vurdering.     

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling Bilde av naturtypen Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Ny innsjøbunn Bilde av naturtypen Ny innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Ny innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-undervannseng Bilde av naturtypen Innsjø-undervannseng
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjø-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Bilde av naturtypen Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast elvebunn Bilde av naturtypen Fast elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Fast elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elve-undervannseng Bilde av naturtypen Elve-undervannseng
    Elvebunnsystemer

    Elve-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny elvebunn Bilde av naturtypen Ny elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Ny elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast brakkvannsbunn Bilde av naturtypen Fast brakkvannsbunn
    Marine bunnsystemer

    Fast brakkvannsbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-sedimentbunn Bilde av naturtypen Brakkvanns-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-undervannseng Bilde av naturtypen Brakkvanns-undervannseng
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller baltisk påvirkning
Ekspertenes begrunnelse

Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å  å evaluere punktene: "Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner", " Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner" og "Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse". Men sansynligvis vil effektene av arten være større i sørligere områder den måtte etablerer seg i sammenlignet med nordligere områder der den måtte etablere seg.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Som for mange av de andre amfipoder som regnes som fremmede arter har spredningen av Pontogammarus robustoides i Europa vært mulig pga det vidt utbyggede kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den store båttrafikken som foregår her. I tillegg har arten blitt satt ut en del steder i Russland og i de baltiske land (Shalaeva 2013).          

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning i natur foregår ved hjelp av egenspredning, evt. hjulpet av mennesker for eksempel ved forskjellig menneskelig aktivitet som f.eks. overføringer knyttet til vannkraft eller med flytting av båter mellom innsjøer. Arten synes å kunne spre seg oppstrøms i et vassdrag på egen hånd (Shalaeva 2013). 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pontogammarus robustoides er en forholdsvis stor amfipod som kan bli opp til 22 mm. Arten har en normal generasjonstid på 0,3 år i Sentral-Europa (Bacela og Konopacka 2005), men dette antas å være lengre i Norge pga. lavere temperatur.
Arten forekommer naturlig i områdene rundt Svarthavet og Det Kaspiske hav. Som mange andre Ponto-Kaspiske arter er P. robustoides veldig tilpasningsdyktig i forhold til ulike miljøfaktorer. Den kan f.eks. treffes både i ferskvann og brakkvann.  Artens fødevalg avhenger av størrelse og alder. Unge individer spiser detritus, mindre voksen individer spiser plantemateriale, mens store voksen individer er rovdyr og lever av andre invertebrater. P. robustoides har kjønnet formering. Hvis arten etablerer seg i Norge vil reproduksjonen være begrenset til sommerhalvåret.    

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.

Referanser

  • E. Shalaeva (2013). Pontogammarus robustoides. CABI - Invasive Species Compendium Datasheet https://www.cabi.org/isc/datasheet/119602
  • Baker, E., K. Dettloff, J. Li., and A. Bartos, 2022, Pontogammarus robustoides (G.O. Sars, 1894): U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, and NOAA Great Lakes Aquatic Nonindigenous Species Information System, Ann Arbor, MI, https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?Species_ID=3617&Potential=Y&Type=2&HUCNumber, Revision Date: 9/9/2021, Access Date: 9/22/2022
  • Bacela K; Konopacka A, 2005. The life history of Pontogammarus robustoides, an alien amphipod species in Polish waters. Journal of the Crustacean Biology, 25(2):190-195.
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-09-25] https://artfakta.se/risklistor/2024/taxa/261395?search=Pontogammarus%20robustoides

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Pontogammarus robustoides for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4541


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning