Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Amfipoden Echinogammarus ischnus er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge. Arten har sin naturlige utbredelse i den Ponto-Kaspiske region (Holdich og Pöckl 2007). Ved menneskelig hjelp er arten spredt vestover og nordover fra den Ponto-Kaspiske region og finnes i dag over store deler av Europa. Den finnes i Østersjøen, men er ikke registrert i Sverige ennå. Arten vil sansynligvis kunne spres til norsk natur i et 50-års perspektiv. Den er vurdert å ha svært høy risiko, hovedsakelig fordi den har spredt seg i de seinere år i områder tett på Norge og fordi arten potensielt kan høy negativ økologisk effekt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år. E. ischnus' høye spredningsevne, kombinert med dens store tilpasningsdyktighet for forskjellige miljøfaktorer medvirker til at arten har et høyt invasjonspotensiale.         

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 7 forekomst(er) i løpet av 10 år og 7 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 7 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 7 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 494 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha stor økologisk effekt.Det er dokumentert at Echinogammarus ischnus har hatt negativ innflytelse på andre arter i områder den har spredt seg til (Benson m.fl. 2022). Den spiser både dødt organisk material, substratvoksende alger og andre evertebrater (Krisp og Maier 2005, Limen m.fl. 2005). Det er derfor sannsynlig at arten vil kunne påvirke økosystemene steder den spres til.  

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: nordlig marflo
Gammarus lacustris
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: predasjon Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: gråsugge
Asellus (Asellus) aquaticus
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: predasjon Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

E. ischnus spiser dødt organisk materiale, substratvoksende alger og andre evertebrater (Krisp og Maier 2005, Limen m. fl. 2005). Det er derfor sansynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.    

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: flatbent istidskreps
Monoporeia affinis
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

E. ischnus spiser dødt organisk materiale, substratvoksende alger og andre evertebrater (Krisp og Maier 2005, Limen m. fl. 2005). Det er derfor sansynlig at arten vil kunne påvirke naturtyper den finnes i.    

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og balanseforhold mellom trofiske nivåer Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Echinogammarus ischnus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til store deler av Europa og til Nord-Amerika (Holdich og Pöckl, Benson m.fl. 2022) . Selom arten ennå ikke er registrert i Sverige, er det forventet at den vil spre seg til Sverige (SLU Artsdatabanken 2025). Arten vil også kunne spre seg til Norge. Dersom arten etablerer seg i ferskvann Norge vil det antakelig først skje i vannforekomster i på Østlandet. I sitt opprinnelige utbredelsesområde finnes arten også i brakkvann. Dersom arten kommer til Norge, kan den også etablerer seg i deltaer fra større elver også da antakelig først på Østlandet.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 5 24 km2
Beste 7 7 116 km2
Høyt 14 9 684 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Echinogammarus ischnus er ikke registrert i Norge, men arten har spredt seg til store deler av Europa (Polen, Tyskland, Holland, Østrike og Ungarn samt Østersjøen; Holdich og Pöckl 2007) samt til Nord-Amerika  (Benson m. fl. 2022). Selom arten ennå ikke er registrert i Sverige, er det forventet at den vil spre seg til Sverige (SLU Artsdatabanken 2025). Arten vil også kunne spre seg til Norge. E. ischnus er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil derfor sansynligvis fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil kunne spre seg til Norge spesielt tatt i betraktning spredningshistorikken i Europa.

Referanser

  • Holdich, D. M., & Pöckl, M. (2007). Invasive crustaceans in European inland waters. In Biological invaders in inland waters: Profiles, distribution, and threats (pp. 29-75). Springer, Dordrecht.
  • Krisp, H., and G. Maier. 2005. Consumption of macroinvertebrates by invasive and native gammarids: a comparison. Journal of Limnology 64(1): 55-59.
  • Limen, H., C.D.A. van Overdijk, and H.J. MacIsaac. 2005. Food partitioning between the amphipods Echinogammarus ischnus, Gammarus fasciatus, and Hyalella azteca as revealed by stable isotopes. Journal of Great Lakes Research 31(1): 97-104.
  • Witt, J. D., Hebert, P. D., & Morton, W. B. (1997). Echinogammarus ischnus: another crustacean invader in the Laurentian Great Lakes basin. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 54(2), 264-268.
  • Benson, A.J., R.M. Kipp, J. Larson, T.H. Makled, and A. Fusaro, 2022, Echinogammarus ischnus (Stebbing, 1899): U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, and NOAA Great Lakes Aquatic Nonindigenous Species Information System, Ann Arbor, MI, https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?Species_ID=23, Revision Date: 2/25/2021, Peer Review Date: 2/25/2021, Access Date: 9/13/2022
  • Cristescu, M. E. A., Witt, J. D. S., Grigorovich, I. A., Hebert, P. D. N., & MacIsaac, H. J. (2004). Dispersal of the Ponto-Caspian amphipod Echinogammarus ischnus: invasion waves from the Pleistocene to the present.. Heredity, 92(3): 197-203.
  • SLU Artdatabanken ( 2025 ). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2026-02-24]

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Echinogammarus ischnus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4542