Fremmedartsvurdering av Bellamya chinensis (Gray, 1834)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er innendørs i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Ferskvannssneglen Bellamya chinensis er en dørstokkart som i Norge foreløpig kun er påvist i innendørs akvarier. I områder hvor arten er fremmed kan den utkonkurrere andre sneglarter, inkludert den stedegne norske arten stordamsnegl Lymaea stagnalis. Artens tilstedeværelse kan også medføre endringer i vannkjemien og i næringskjedene. Det antas at sneglen kan etablere seg i deler av Sør-Norge siden den er påvist i temperaturmessig sammenlignbare områder (nemoral klimasone), både i Europa og Nord-Amerika, inkludert Newfoundland. Den kan spre seg til norsk natur ved at den utilsiktet eller tilsiktet blir satt ut i ferskvann fra akvarier. Egensprending antas å være viktigste måten for videre spredning, men også spredning via mennesker gjennom forflytning av fritidsbåter og annet utstyr mellom ferskvannslokaliteter kan være aktuelt. Arten vurderes til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Artens invasjonspotensiale vurderes som moderat, basert på en forventet levetid på 60-649 år og en estimert ekspansjonshastighet på 50 - 159 m pr år. Det imidlertid stor usikkerhet knyttet til artens invasjonpotensial i Norge. Til tross for at den har vært i akvariehandelen i Norge og Europa i mange år  har den foreløpig kun blitt introdusert til naturen i Nederland, Belgia og Spania. I Nederland har den imidlertid spredd seg videre etter første introduksjon (Collas m.fl. 2017).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Artens økologiske effekt vurderes som moderat. Utendørs laboratorieforsøk i utlandet har vist at den kan forårsake stor nedgang i vekst og antall av stedegne arter som sneglene Pysa gyrina og Lymnaea stagnalis (Johnson m.fl. 2009). Sistnevnte art finnes også i Norge. En undersøkelse fra innsjøer i Wisconsin viste imidlertid ingen vesentlige negative effekter av arten på andre sneglearter (Solomon m.fl. 2010). Arten kan forårsake endringer i vannkjemi og næringskjeder (Kingsbury et al. 2021).     

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: stordamsnegl
Lymnaea (Lymnaea) stagnalis 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Artens økologiske effekt kan være betydelig og utendørs labforsøk har vist at den kan forårsake stor nedgang i vekst og antall av stedegne arter som sneglene Pysella gyrina og Lymnaea stagnalis (Johnson et al. 2009). Sistnevnte art finnes også i Norge. En undersøkelse fra innsjøer i Wisconsin viste imidlertid ingen vesentlige negative effekter av arten på andre sneglarter (Solomon et al. 2010). Gjennom næringsopptak og ekskresjon kan B. chinensis  endre bakterie- og algesammfunnene som igjen kan medføre endringer i vannkjemi og næringskjeder (Kingsbury et al. 2021).  

Øvrige kriterier

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
I. Overføring av parasitter og patogener

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Noen populasjoner av B. chinensis kan være infisert av trematoder som Cyathocotyle bushiensis, som kan gi økt dødlighet hos ender i Nord-Amerika (Hoeve and Scott 1988) og Aspidogaster conchicola som kan infisere fisk og ferskvannsmuslinger (Harried et al. 2015, Kingsbury 2021). Andearter som er registrert med C. bushiensis-infeksjon er innen slekten Anas (Gibson et al. 1972), der en av artene, A. rubripes (Rødfotand) er registret i Norge, men kun som streiffugl. Riskikoen for at Rødfotand skal etablere seg og spre seg i Norge er tidligere vurdert som lav (Gjershaug 2012). Infeksjonsgraden av trematoder i nord-amerikanske B. chinensis-populasjoner virker å være lav sammenlignet med populasjoner i artens opprinnelsesområde, Asia (Harried et al. 2015).

Økologiske effekter etter kriteriene D, F og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Sjansen for at arten etablerer seg og forårsaker negative effekter på stedegne arter ville trolig vært mindre i fravær av forventede klimaendringer med høyere temperatur.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten forekommer i akvariehandelen i Norge (Fosså 2010).

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon innendørs Først observert: 1980 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 1980 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Første observasjon innendørs og reproduksjon innendørs er forbundet med meget stor usikkerhet. År 1980 er satt som utgangspunkt etter informasjon gitt av akvarister i Norge.    

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Bellamya chinensis er ikke påvist i norsk natur, men finnes innendørs i akvarier.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 24 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten finnes blant annet i nemoral klimasone i dag og det forventes at den kan overleve i Norge, i alle fall i de sørlige områdene dersom det skjer klimaendringer med temperaturøkning. Forekomstarealet forventes å være 12 km2 innenfor en 50-års-periode, men dette er forbundet med stor usikkerhet og betinger trolig at arten introduseres til naturen ved utsetting fra akvarier.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Helofytt-ferskvannssump Bilde av naturtypen Helofytt-ferskvannssump
    Innsjøbunnsystemer

    Helofytt-ferskvannssump

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig tilsiktet utsetting
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten formerer seg i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner i Norge og fra dyrebutikker. Antall individer som importeres eller er i handelen er forbundet med stor usikkerhet. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Bellamya chinensis kan introduseres fra akvarier dersom de tilsiktet eller utilsiktet settes ut i naturen. Hyppighet og antall individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning antas først og fremst å bestå av egenspredning, men også gjennom menneskelig aktivitet som for eksempel forflytning av fritidsbåter og fiskeutstyr mellom ferskvannslokaliteter. Arten kan overleve flere dager i luft (Havel m.fl. 2014), og voksne individer så lenge som ni uker (Undstad m.fl. 2013) og den har derfor potansiale til å spre seg over land. Den kan også bli spredd ved å feste seg på vannfugler eller pattedyr som oter (Claudi & Leach 2000).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fiskeutstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Bellamya chinensis (=Cipangopaludina chinensis) er en snegl som er hjemmehørende i Sørøst-Asia. Den er introdusert til en rekke steder i Nord-Amerika, inkludert De store sjøer og så langt nord som til Newfoundland, samt til Europa (Nederland og Belgia). Den foretrekker innsjøer med mudder- eller siltbunn, sakteflytende elver, samt dammer (Glöer 2019).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.

Referanser

  • Johnson PTJ, Olden JD, Solomon, CT og Vander Zanden MJ (2009). Interactions among invaders: community and ecosystem effects of multiple invasive species in an experimental aquatic system. Oecologia 159: 161-170. DOI 10.1007/s00442-008-1176-x
  • Solomon CT, Olden JD, Johnson PTJ, Dillon jr RT og Vander Zanden MJ (2010). Distribution and community-level effects of the Chinese mystery snail (Bellamya chinensis) in northern Wisconsinlakes. Biological Invasions 12: 1591-1605. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10530-009-9572-7
  • Glöer P. (2019). The Freshwater Gastropods of the West-Palaearctis. Volum I. Fresh- and brackish waters except spring an subterranean snails. 388 s.
  • Collas, F.P.L., Breedveld, S.K.D., Matthews, J., van der Velde, G. & Leuven, R.S.E.W. (2017). Invasion biology and risk assessment of the recently introduced Chinese mystery snail, Bellamya (Cipangopaludina) chinensis (Gray, 1834), in the Rhine and Meuse River basins in Western Europe. Aquatic Invasions 12: 275-286. DOI: https://doi.org/10.3391/ai.2017.12.3.02
  • Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og hobby. Akvatiske organismer - evertebrater. Norges Zoohandleres Bransjeforening
  • Kingsbury, S.E., McAlpine, D. F., Cheng, Y, Parker, E. & Campbell, L.M. (2021). A review of the non-indigenous Chinese mystery snail, Cipangopaludina chinensis (Viviparidae), in North America, with emphasis on occurrence in Canada and the potential impact on indigenous aquatic species. Environmental Reviews 29: 182-200. https://cdnsciencepub.com/doi/epdf/10.1139/er-2020-0064
  • Hoeve, J & Scott, ME (1988). Ecological Studies on Cyathocotyle bushiensis (Digenea) and Sphaeridiotrema globulus (Digenea), Possible Pathogens of Dabbling Ducks In Southern Québec. Journal of Wildlife Diseases 24: 407-421. https://jwd.kglmeridian.com/view/journals/jwdi/24/3/article-p407.xml
  • Harried B, Fischer K, Perez KE, Sandland GJ (2015). Assessing Infection Patterns in Chinese Mystery Snails from Wisconsin USA Using Field And Laboratory Approaches. Assessing Infection Patterns in Chinese Mystery Snails from Wisconsin USA Using Field And Laboratory Approaches 10: 169-175. http://www.aquaticinvasions.net/2015/AI_2015_Harried_etal.pdf
  • Gjershaug, JO (2012). Vurdering av risiko for biologiske mangfold ved innførsel og utsetting av gjess, ender, kalkun, tamdue og struts. NINA Rapport 787: 81 s.
  • Gibson, GG, Broughton, E & Choquette, LPE (1972). Waterfowl mortality caused by Cyathocotyle bushiensis Khan, 1962 (Trematoda: Cyathocotylidae), St. Lawrence River, Quebec. Canadian Journal of Zoology 50: 1351-1356. https://doi.org/10.1139/z72-184
  • Soes, D.M., Majoor, D. G. & Keulen, S.M.A. (2011). Bellamya chinensis (Gray, 1834) (Gastropoda: Viviparidae), a new alien snail species for the European fauna. Aquatic Invasions 6 doi: 10.3391/ai.2011.6.1
  • Havel, J.E., Bruckerhoff, L.A., Funkhouser, M.A. et al. (2014). Resistance to desiccation in aquatic invasive snails and implications for their overland dispersal. Hydrobiologia 741: 89-100. https://doi.org/10.1007/s10750-014-1839-z
  • Unstad K, Uden D, Allen C, Chaine N, Haak D, Kill R, Pope K, Stephen B, Wong A. (2013). Survival and behavior of Chinese mystery snails (Bellamya chinensis) in response to simulated water body drawdowns and extended air exposure. Nebraska Cooperative Fish & Wildlife Research Unit – Staff Publications 4: 123-127. http://dx.doi.org/10.3391/mbi.2013.4.2.04
  • Claudi R. & Leach. J.H. (2000). Introduction of molluscs through the import of live food: Nonindigenous freshwater organisms vectors, biology and impacts. Lewis publishers. Boca Raton 305-313.

Siden siteres som

Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Bellamya chinensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4547


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning