Fremmedartsvurdering av Sinanodonta woodiana (I. Lea, 1834)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Muslingen Sinanodonta woodiana er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge. Den har spredd seg til store deler av Europa, inkludert Sverige, men der er det ikke påvist at den formerer seg. Det antas at den har potensiale til å etablere seg i Norge i løpet av de neste 50 år, i alle fall i de sørlige områdene ved forventede klimaendringer med økt temperatur. Arten har et parasittisk stadium på fisk og kan derfor spre seg dersom infisert fisk importeres og eventuelt settes ut i naturen. Videre spredning kan skje ved egenspredning eller via infisert fisk. Også spredning med fritidsbåter og annet utstyr som flyttes innen og mellom vannforekomster kan være aktuelt. Arten kan ha realtivt stor økologisk effekt ved å fortrenge arter, spesielt andre muslinger. Den vurderes til høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Ekspertenes begrunnelse

Invasjonspotensialet vurderes som begrenset. Artens larver kan feste seg på gjellene og bli importert på fisk, men det antas at dette vil skje relativt sjelden. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Artens økologiske effekt vurderes som middels. Den har vist seg å fortrenge stedegne arter, spesielt andre muslinger (Benko-Kiss m.fl. 2013, Urbanska m.fl. 2021). Undersøkelser har vist at artens glocidielarver forårsaker nedsatt vekst og kondisjon hos infisert fisk som vederbuk (Douda m.fl. 2017). Arten er også vert for en del  stedegne (for Europa) parasitter og symbionter som vannmidd, trematoder, fåbørstemark og fjærmygglarver (Cichy m.fl. 2016).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten har vist seg å fortrenge stedegne arter, spesielt andre muslinger (Benko-Kiss et al. 2013, Urbanska et al. 2021). Den kan også redusere næringsgrunnlaget for andre muslinger (Douda m.fl. 2012).

Øvrige kriterier

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen nest laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Nyrere undersøkelser har vist at artens glocidielarver forårsaker nedsatt vekst og kondisjon hos fisk som vederbuk (Douda et al. 2017). Den kan også infisere andre fiskearter som for eksemel flere karpearter, mort og abbor (Huber & Geist 2019, Halabowski m.fl. 2025). Arten er også vert for en del  stedegne (for Europa) parasitter og symbionter som vannmidd, trematoder, fåbørstemark og fjærmygglarver (Cichy et al. 2016). 

Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
vederbuk
Navn: Leuciscus idus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Sinanodonta woodiana Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
karpe
Navn: Cyprinus carpio 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*: ja Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Sinanodonta woodiana Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
mort
Navn: Rutilus rutilus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*: nei Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Sinanodonta woodiana Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Det er usikkert om arten vil overleve i dagens klima i Norge, men sannsynligvis  gjøre det i framtida med forventede klimaenderinger med temperaturøkning. I Sverige er det gjort funn av arten, men det er ingen tegn på at arten reproduserer og det er også gjort funne av døde individer (www.havochvatten.se/frammandearter). Til tross for at arten har sin opprinnelse i Øst-Asia har den vist seg å kunne overleve i relativt lave temperaturer i Polen; gjennomsnittstemperatur på 7,4 °C og vintertemperaturer ned mot -4 °C (Urbanska et al. 2021). 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge, men kan sannsynligvis etablere seg i sørlige områder ved en forventet klimaendring med økt temperatur.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Østfold
  • Oslo og Akershus
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Vestfold
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten kan trolig etabelere seg i landets sørlige områder i løpet av en 50-årsperiode med forventet økning i temperatur.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    • Rømning/forvilling øvrig rømning/forvilling
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat i ferskvann

    Bløtbunn i ferskvann
    Gjelder Sinanodonta woodiana

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten inngår ikke i akvariehandelen, men det kan tenkes at den importeres av privatpersoner, enten direkte eller på infisert fisk. I hvilken grad dette skjer er imidlertid svært usikkert.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Artens larver kan feste seg på gjellene eller finnene og bli spredd med importert fisk (Urbanska m.fl. 2021) som ulike karpearter (Huber & Geist 2019). Den kan også benytte mort og abbor som vert (Halabowski m.fl. 2025). Arten kan bli satt ut i naturen via infisert fisk eller fra akvarier.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Rømning/forvilling: øvrig rømning/forvilling


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Det antas at videre spredning skjer via egenspredning og med fisk som er infisert med artens larver (Dobler m.fl. 2022). Også spredning via båter og utstyr som flyttes innen og mellom vannforekomster, samt via fugler kan være aktuelt. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med fiskeutstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: øvrige blindpassasjerer


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Muslingen Sinanodonta woodiana, som  opprinnelig hører hjemme i Øst-Asia, har spredd seg til Nord-Amerika og store deler av Europa, inkludert Sverige. Arten lever i dammer og innsjøer, gjerne på sandbunn (Andrzejewski m.fl. 2013).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.

Referanser

  • Douda, K., Velisek, J., Kolarova, J., Rylkova, K., Slavik, O., Horky, P. & Langrova, I. (2017). Direct impact of invasive bivalve (Sinanodonta woodiana) parasitism on freshwater fish physiology: evidence and implications. Biologival Invasions 19: 989-999. DOI 10.1007/s10530-016-1319-7
  • Benko-Kiss A., Ferincz A., Kovats N. & Paulovits G. (2013). Spread and distribution of Sinanodonta woodiana in Lake balaton. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 408: 09. https://www.researchgate.net/deref/http%3A%2F%2Fdx.doi.org%2F10.1051%2Fkmae%2F2013043
  • Urbanska, M., Kamocki, A., Kirschenstein, M. & Ozgo, M. (2021). The Chinese pond mussel Sinanodonta woodiana demographically outperforms European native mussels. Scientific Reports 11: 17058.
  • Cichy A., Urbanska M., Marszewska A., Andrzejewski W. & Zbikowska E (2016). The invasive chines pond mussel Sinanodonta woodiana (Lea, 1834) as host for native symbionts in European waters. Journal of Limnology 75: 2.
  • Douda, K., M. Vrtílek, O. Slavík, and M. Reichard. (2012). The role of host specificity in explaining the invasion success of the freshwater mussel Anodonta woodiana in Europe. Biological Invasions 14: 127-137.
  • Andrzejewski, W., Urbańska, M., Mazurkiewicz, J. et al. (2013). The current invasion status of Anodonta woodiana (Lea, 1934) in Poland — study of habitat parameters. Ocean and Hydro 42: 173-180. https://doi.org/10.2478/s13545-013-0071-1
  • Halabowski D, Pyrzanowski K, Zięba G, Grabowska J, Przybylski M, Smith C, Reichard M (2025). Distribution of parasitic larvae of non-native Sinanodonta woodiana on fish hosts across an invasion gradient. NeoBiota 103: 149-164. https://doi.org/10.3897/neobiota.103.160537
  • Dobler, A.H., Hoos, P. & Geist, J. (2022). Distribution and potential impacts of non-native Chinese pond mussels Sinanodonta woodiana (Lea, 1834) in Bavaria, Germany. Biological Invasions 24: 1689-1706. https://doi.org/10.1007/s10530-022-02737-2

Siden siteres som

Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Sinanodonta woodiana for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4549


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning