Fremmedartsvurdering av Sinanodonta woodiana (I. Lea, 1834)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Muslingen Sinanodonta woodiana er en dørstokkart som ikke er påvist i Norge. Den har spredd seg til store deler av Europa, inkludert Sverige, men der er det ikke påvist at den formerer seg. Det antas at den har potensiale til å etablere seg i Norge i løpet av de neste 50 år, i alle fall i de sørlige områdene ved forventede klimaendringer med økt temperatur. Arten har et parasittisk stadium på fisk og kan derfor spre seg dersom infisert fisk importeres og eventuelt settes ut i naturen. Videre spredning kan skje ved egenspredning eller via infisert fisk. Også spredning med fritidsbåter og annet utstyr som flyttes innen og mellom vannforekomster kan være aktuelt. Arten kan ha realtivt stor økologisk effekt ved å fortrenge arter, spesielt andre muslinger. Den vurderes til høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.
Ekspertenes begrunnelse
Invasjonspotensialet vurderes som begrenset. Artens larver kan feste seg på gjellene og bli importert på fisk, men det antas at dette vil skje relativt sjelden.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Artens økologiske effekt vurderes som middels. Den har vist seg å fortrenge stedegne arter, spesielt andre muslinger (Benko-Kiss m.fl. 2013, Urbanska m.fl. 2021). Undersøkelser har vist at artens glocidielarver forårsaker nedsatt vekst og kondisjon hos infisert fisk som vederbuk (Douda m.fl. 2017). Arten er også vert for en del stedegne (for Europa) parasitter og symbionter som vannmidd, trematoder, fåbørstemark og fjærmygglarver (Cichy m.fl. 2016).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
Arten har vist seg å fortrenge stedegne arter, spesielt andre muslinger (Benko-Kiss et al. 2013, Urbanska et al. 2021). Den kan også redusere næringsgrunnlaget for andre muslinger (Douda m.fl. 2012).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen nest laveste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Nyrere undersøkelser har vist at artens glocidielarver forårsaker nedsatt vekst og kondisjon hos fisk som vederbuk (Douda et al. 2017). Den kan også infisere andre fiskearter som for eksemel flere karpearter, mort og abbor (Huber & Geist 2019, Halabowski m.fl. 2025). Arten er også vert for en del stedegne (for Europa) parasitter og symbionter som vannmidd, trematoder, fåbørstemark og fjærmygglarver (Cichy et al. 2016).
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
vederbuk Navn: Leuciscus idus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Sinanodonta woodiana | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: nest laveste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
karpe Navn: Cyprinus carpio |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*: ja | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Sinanodonta woodiana | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: laveste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
mort Navn: Rutilus rutilus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Sinanodonta woodiana | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: laveste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er ikke påvist i Norge, men kan sannsynligvis etablere seg i sørlige områder ved en forventet klimaendring med økt temperatur.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 1 | 1 | 8 km2 |
| Høyt | 10 | 2 | 56 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten kan trolig etabelere seg i landets sørlige områder i løpet av en 50-årsperiode med forventet økning i temperatur.
Referanser
- Douda, K., Velisek, J., Kolarova, J., Rylkova, K., Slavik, O., Horky, P. & Langrova, I. (2017). Direct impact of invasive bivalve (Sinanodonta woodiana) parasitism on freshwater fish physiology: evidence and implications. Biologival Invasions 19: 989-999. DOI 10.1007/s10530-016-1319-7
- Benko-Kiss A., Ferincz A., Kovats N. & Paulovits G. (2013). Spread and distribution of Sinanodonta woodiana in Lake balaton. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 408: 09. https://www.researchgate.net/deref/http%3A%2F%2Fdx.doi.org%2F10.1051%2Fkmae%2F2013043
- Urbanska, M., Kamocki, A., Kirschenstein, M. & Ozgo, M. (2021). The Chinese pond mussel Sinanodonta woodiana demographically outperforms European native mussels. Scientific Reports 11: 17058.
- Cichy A., Urbanska M., Marszewska A., Andrzejewski W. & Zbikowska E (2016). The invasive chines pond mussel Sinanodonta woodiana (Lea, 1834) as host for native symbionts in European waters. Journal of Limnology 75: 2.
- Douda, K., M. Vrtílek, O. Slavík, and M. Reichard. (2012). The role of host specificity in explaining the invasion success of the freshwater mussel Anodonta woodiana in Europe. Biological Invasions 14: 127-137.
- Andrzejewski, W., Urbańska, M., Mazurkiewicz, J. et al. (2013). The current invasion status of Anodonta woodiana (Lea, 1934) in Poland — study of habitat parameters. Ocean and Hydro 42: 173-180. https://doi.org/10.2478/s13545-013-0071-1
- Halabowski D, Pyrzanowski K, Zięba G, Grabowska J, Przybylski M, Smith C, Reichard M (2025). Distribution of parasitic larvae of non-native Sinanodonta woodiana on fish hosts across an invasion gradient. NeoBiota 103: 149-164. https://doi.org/10.3897/neobiota.103.160537
- Dobler, A.H., Hoos, P. & Geist, J. (2022). Distribution and potential impacts of non-native Chinese pond mussels Sinanodonta woodiana (Lea, 1834) in Bavaria, Germany. Biological Invasions 24: 1689-1706. https://doi.org/10.1007/s10530-022-02737-2
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Sinanodonta woodiana for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4549
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
