Fremmedartsvurdering av Branchiura sowerbyi Beddard, 1892

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Fåbørstemarken Branchiura sowerbyi er en dørstokkart som ikke er påvist her til lands. Den antas å kunne komme inn i Norge via importerte vannplanter og kan introduseres til naturen ved at akvarier blir tømt i vannforekomster. I dag finnes arten flere steder i Europa, både i kunstig oppvarmet vann som i Sverige og i vann med naturlige temperatursvingninger som i Polen. Den er vert for parasitter som kan forårsake svæmmeblæresyke hos fisk og artens tilstedeværeelse er korrelert med høy infeksjonsgrad hos karpe, som er en fremmedart i Norge. B. sowerbyi overlever neppe utendørs i Norge i dag, men vil trolig gjøre det i sørlige områder i fremtiden ved en forventet temperaturøkning. Arten vurderes å ha lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Artens invasjonpotensiale vurderes som moderat med en forventet levetid på 60-649 år og estimert ekspansjonshastighet på under 50m/år. Det er imdlertid knyttet stor usikkerhet til dette. B. sowerbyi har spredd seg over nesten hele Europa. Arten krever imidlertid relativt høy temperatur og vil neppe overleve i naturlige habitater i norsk natur i dag, men kan kanskje gjøre det i de sørligste områdene i løpet av de nærmeste 50 år ved en forventet temperaturøkning.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Artens økologiske effekt er dårlig kjent. Det er dokumentert at arten er vert for parasitter som kan forårsake svømmeblæresyke hos fisk og artens tilstedeværelse er korrelert med høy infeksjonsgrad hos karpe (Liyange et al. 2003). Karpe er imidlertid vurdert som en fremmed art i Norge. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Helofytt-ferskvannssump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Det er dokumentert at arten er vert for parasitter som kan forårsake svømmeblæresyke hos fisk og artens tilstedeværelse er korrelert med høy infeksjonsgrad hos fisk som karpe (Liyange et al. 2003). Karpe er imdlertid regnet som en fremmed art i Norge og står derfor oppført som "NA" ( ikke egnet for rødlistevurdering) på rødlista.    

Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
karpe
Navn: Cyprinus carpio 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*: ja Nøkkelart?: nei Parasittens navn: Thelohanellus hovorkai Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest laveste Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Arten er ikke påvist i Norge, men dens tilknytning til vannplanter gjøre at den kan finnes innendørs i akvarirer i Norge i dag. 

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 0 0 km2
Beste 2 1 12 km2
Høyt 5 2 32 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Siden arten krever relativt høye temperaturer for å reprodusere er det tvilsomt at den vil overleve naturlige habitater i norsk natur i dag, men kan kanskje gjøre det i framtida i sørlige deler av landet dersom temperaturen øker tilstrekkelig. I Europa er den flere steder assosiert med oppvarmet vann, men er også påvist i vann med naturlige temperatursvingnigner i nemoral klimasone som f.eks. i Polen (Cebulska & Kodkiewska 2017). Den er også registret i Mälaren i Sverige utenfor et utslipp av oppvarmet vann fra et varmekraftverk (Josefsson & Andersson 2001). Til tross for at den har vært der i flere tiår har den tilsynelatende ikke greid på spre seg videre.

Referanser

  • Liyanage YS, Yokoyama H, og Wakabayashi H (2003). Evaluation of a vector-control strategy of haemorrhagic thelohanellosis in carp, caused by Thelohanellus hovorkai (Myxozoa). Diseases of Aquatic Organisms 55: 31-35. https://www.int-res.com/articles/dao2003/55/d055p031.pdf
  • Paunovic, M., Miljanovic, B., Simic, P., Djikanovic, V., Jakovcev-Todorovic, D., Stojanovic, B. & Veljkovic, A. (2005). Distribution of Non-Indigenous Tubificid Worm Branchiura Sowerbyi (Beddard, 1892) in Serbia. Biotechnology & Biotechnological Equipment 19: 91-97. DOI: 10.1080/13102818.2005.10817234
  • Cebulska, K. & Krodkiewska, M. (2017). A New Locality of Alien Oligochaete Species Branchiura sowerbyi in Upper Oder River in Poland. Polish Journal of Ecology 65: 432-438. https://bioone.org/journals/polish-journal-of-ecology/volume-65/issue-4/15052249PJE2017.65.4.012/A-New-Locality-of-Alien-Oligochaete-Species-Branchiura-sowerbyi-in/10.3161/15052249PJE2017.65.4.012.full?tab=ArticleLink
  • Josefsson, M. & Andersson, B. (2001). The environmental consequences of alien species in the swedish lakes Mälaren, Hjälmaren, Vänern and Vättern. Ambio 30: 514-521.

Siden siteres som

Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Branchiura sowerbyi for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4556

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning