Fremmedartsvurdering av Cambarellus montezumae (de Saussure, 1857)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Cambarellus montezumae er en ferskvannskreps med naturlig utbredelse i Mexico. Arten holdes i akvarier internasjonalt, men er trolig ikke importert eller i handel i Norge per i dag. Den er ikke observert i norsk natur. Introduksjon til naturen kan skje gjennom tilsiktet eller utilsiktet utsetting fra akvarier og via rømming. Arten kan overleve lave temperaturer i opprinnelsesområdet og arten kan derfor potensielt etablers i sørlige deler av Norge. Samtidig er C. montezumae vurdert til å kunne ha stor økologisk effekt. Arten kan være bærer av smitte av krepsepest (Aphanomyces astaci) og hvitflekkviruset (WSSV), som kan gi 100% dødelighet hos edelkreps. Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. I tillegg kan arten kunne påvirke edelkreps og annen flora og fauna via predasjon, konkurranse og endring av det fysiske habitatet. Cambarellus montezumae er vurdert til potensielt høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
C. montezumae er vurdert til å ha lite invasjonspotensial med usikkerhet mot begrensa. Den kan overleve lave temperaturer i opprinnelsesområdet (Mexico). I Norge vil den potensielt kunne etableres i varmere og kystnære strøk i sørlige deler av landet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 9 og 60 år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Moderat kalkrik fast strandkant-innsjøbunn | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Svært kalkrik fast strandkant-innsjøbunn | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Moderat kalkrik undervannseng i innsjø i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Svært kalkrik undervannseng i innsjø i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Moderat kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Moderat kalkrik fastbunn i klar elv | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Svært kalkrik fastbunn i klar elv | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Noe kalkfattig og kalkrik fastbunn i humøs elv | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik steinbunn i klar elv i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik steinbunn i humøs elv | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Utstrømspåvirket noe kalkfattig til kalkrik elvebunn i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Turbid elvesedimentbunn | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik undervannseng i elv i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik dy- og gytjebunn i elv | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
C. montezumae er vurdert til stor økologisk effekt. Artener potensiell bærer av Aphanomyces astaci, som forsårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom. Krepsepest kan føre til opp mot 100 % dødelighet i smittede bestander av edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. WSSV kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Smitte kan skje selv om individene ikke overlever i norsk natur. I tillegg vil introduksjon av fremmede krepsearter kunne gi ulike økologiske effekter på, edelkreps særlig, og annen flora og fauna, via predasjon, konkurranse og endring av det fysiske habitatet (referanser i Velle mfl. 2021).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
edelkreps Navn: Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: ja | Parasittens navn: Aphanomyces astaci | Parasittens status: kjent for verten og fremmed | Parasittens delkategori: høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
edelkreps Navn: Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: ja | Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: nest høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
edelkreps Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Det er lite informasjon tilgjengelilg for hvordan C. montezumae påvirke økosystemer utenfor sin opprinnelige utbredelse. Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill & Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978). I Norge vil C. montezumae trolig ha samme økologiske nisje som edelkreps, som medfører direkte konkurranse mellom artene.
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar:
Ikke i akvariehandel i Norge i dag og ikke forekommende i Norge i dag (jmf. Velle mfl. 2021).
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er ikke observert i Norge i dag.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 1 | 0 | 4 km2 |
| Høyt | 2 | 0 | 8 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten kan overleve lave temperaturer i opprinnelsesområdet (Mexico), men som oftest er de klimatiske forholdene gjennom året trolig for kalde for suksessfull reproduksjon i Norge. Preferansetemperatur i opprinnelsesområdet er i intervallet 10-25 C, men de kan tolerere -2C til 30C i korte perioder (Madrigal-Bujaidar et al. 2017). Antatt moderat sannsynlighet for etablering i Velle mfl. (2021). Utbredelse i Norge om 50 år er forbundet med stor usikkerhet, men er antatt basert på klimatiske forhold.
Referanser
- Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
- https://www.iucnredlist.org/species/153816/4548950
- Alvarez, F & Rangel, R. 2007 https://www.scielo.org.mx/scielo.php?pid=S1870-34532007000200018&script=sci_arttext
- Madrigal-Bujaidar, E., Álvarez-González, I., López-López, E., Sedeño-Díaz, J. E., & Ruiz-Picos, R. A. 2017. The Crayfish Cambarellus montezumae as a Possible Freshwater Nonconventional Biomonitor. In Ecotoxicology and Genotoxicology (pp. 157-179).
- Hill, A. M. & Lodge, D.M. 1995. Multi-Trophic level impact of sublethal interactions between bass and omnivorous crayfish. Journal of the North American Benthological society. 14(2):306-314.
- Momot, W. T., Gowing, H., & Jones, P. D. 1978. The dynamics of crayfish and their role in ecosystems. American Midland Naturalist, 10-35.
Siden siteres som
Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Cambarellus montezumae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4558
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
