Fremmedartsvurdering av Echinogammarus trichiatus (Martynov, 1932)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og marin

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Amfipoden Echinogammarus trichiatus er en dørstokkart som foreløpig ikke er registrert i Norge. Den har vid toleranse i forhold til salinitet og lever i både ferskvann og brakkvann. Den har forholdsvis nylig spredt seg til nordligere deler av Europa via det vidt utbygde kanalsystem mellom de store elvene og den vidt utbredte båttrafikken som foregår her. Den vil sansynligvis kunne spres til Norge innenfor et 50-års perspektiv. Arten er vurdert til å ha lav risiko, på grunn av en hvis evne til å spre seg men liten eller ingen negativ økologisk effekt.  

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Echinogammarus trichiatus er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial med usikkerhet både mot begrensa og stort. Invasjonspotensialet er vurdert til å være moderat fordi arten har høy median levetid og lav til middels ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at arten kan spre seg i natur i Norge i dag eller i løpet av 50 år.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Echinogammarus trichiatus er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Det er ikke rapportert om økologiske effekter for arten. Det kan enten skyldes at arten ikke har noen vesentlige negative økologiske effekter eller at effektene er ukjente. Vi har lagt til grunne at arten ikke har økologiske effekter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Det er en sørlig art i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.    

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Echinogammarus trichiatus er ikke registrert i Norge. Arten er relativt nylig spredt til mer nordlige deler av Europa (Holdich og Pöckl 2007, Boets m. fl. 2012, Rachalewski m. fl. 2012) fra sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske regionen. Selv om spredningen av arten i Europa ikke har været så omfattende som for andre Ponto-Kaspiske amfipoder vil arten sannsynligvis også kunne spres til Norge. Arten trives i ferskvann, men tolererer også en viss salinitet. Antatt utbredelsesområde i Norge om 50 år er utvidet med Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 44 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Echinogammarus trichiatus er ikke registrert i Norge, men arten har relativt nylig spredt seg til mer nordlige deler av Europa (Holdich og Pöckl 2007, Boets m. fl. 2012, Rachalewski m. fl. 2012, Podwysocki m. fl. 2024) fra sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske region. Selvom spredningen til arten i Europa ikke har været så omfattende som for andre Ponto-Kaspiske amfipoder vil arten sannsynligvis også kunne spre seg til Norge.
Echinogammarus trichiatus er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men arten vil sannsynligvis kunne spre seg til Norge. Det må forventes at arten primært vil kunne etablere seg i de sørligere delene av landet.        

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast innsjøbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk fast innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjø-undervannseng Bilde av naturtypen Innsjø-undervannseng
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjø-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Bilde av naturtypen Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale
    Innsjøbunnsystemer

    Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny innsjøbunn Bilde av naturtypen Ny innsjøbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Ny innsjøbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast elvebunn Bilde av naturtypen Fast elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Fast elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elve-undervannseng Bilde av naturtypen Elve-undervannseng
    Elvebunnsystemer

    Elve-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ny elvebunn Bilde av naturtypen Ny elvebunn
    Elvebunnsystemer

    Ny elvebunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast brakkvannsbunn Bilde av naturtypen Fast brakkvannsbunn
    Marine bunnsystemer

    Fast brakkvannsbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-sedimentbunn Bilde av naturtypen Brakkvanns-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Korridor gjennom menneskeskapt vannforbindelse
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Spredningen i Europa har vært mulig pga. det vidt utbygde kanalsystem mellom de store Europeiske elvene og den vidt utbredte båttrafikken som foregår her. Spredningen med skip kan både skje med balastvann eller som en del av begroingssamfunnet på skipene (Holdich og Pöckl 2007).

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Videre spredning skjer ved egenspredning, gjerne fasilitert ved at arten kan være blindpassasjer med transport og at arten kan spres via menneskeskapte korridorer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Korridor: gjennom menneskeskapt vannforbindelse


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Echinogammarus trichiatus er en amfipod med naturlig utbredelse i den Ponto-Kaspiske regionen. Arten kan bli opp til 16 mm lang. Normal generasjonstid for en del gammerider er 0,3-0,5 år (Witt m.fl. 1997, Devin m.fl. 2004). Det er antakelig likt for denne arten, men dette antas å være noe lengre i Norge pga. lavere temperatur. Som mange andre Ponto-Kaspiske arter har E. trichiatus en vid toleranse for ulike miljøfaktorer. Den kan f.eks. forekomme både i ferskvann og brakkvann. E. trichiatus har kjønnet formering.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Rachalewski, M., Konopacka, A., Grabowski, M., & Bącela-Spychalska, K. (2013). Echinogammarus trichiatus (Martynov, 1932)—A new Ponto-Caspian amphipod invader in Poland with remarks on other alien amphipods from the Oder river. Crustaceana, 86(10), 1224-1233.
  • Boets, P., Lock, K., Tempelman, D., Van Haaren, T., Platvoet, D., & Goethals, P. (2012). First occurrence of the Ponto-Caspian amphipod Echinogammarus trichiatus (Martynov, 1932)(Crustacea: Gammaridae) in Belgium. BioInvasions Records, 1(2), 115-120.
  • Holdich, D. M., & Pöckl, M. (2007). Invasive crustaceans in European inland waters. In Biological invaders in inland waters: Profiles, distribution, and threats (pp. 29-75). Springer, Dordrecht.
  • Rewicz, T., Konopacka, A., SPYCHALSKA, K. B., ÖZBEK, M., & Grabowski, M. (2016). First records of two formerly overlooked Ponto-Caspian amphipods from Turkey: Echinogammarus trichiatus (Martynov, 1932) and Dikerogammarus villosus (Sovinsky, 1894). Turkish Journal of Zoology, 40(3), 328-335.
  • Witt, J. D., Hebert, P. D., & Morton, W. B. (1997). Echinogammarus ischnus: another crustacean invader in the Laurentian Great Lakes basin. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 54(2), 264-268.
  • Devin, S., & Beisel, J. N. (2007). Biological and ecological characteristics of invasive species: a gammarid study. Biological Invasions, 9(1), 13-24.
  • Podwysocki K, Desiderato A, Mamos T, Rewicz T, Grabowski M, Konopacka A, Bącela-Spychalska K (2024) Recent invasion of Ponto-Caspian amphipods in the Masurian Lakeland associated with human leisure activities. NeoBiota 90: 161-192. https://doi.org/10.3897/neobiota.90.109221

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Echinogammarus trichiatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4611


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning