Fremmedartsvurdering av Macrobrachium pilimanus (de Man, 1879)
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som er innendørs i Norge
map Arten er limnisk
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Macrobrachium pilimanus er en tropisk ferskvannsreke som sannsynligvis inngår i akvariehandelen i Norge. Den kan introduseres til naturen ved tilsiktet eller utilsiktet utsetting fra akvarier. Arten kan være bærer av sykdomsfremkallende krepsepest som forårsaker dødelighet hos edelkreps og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom (Velle m. fl. 2021). På grunn av for lave temperaturer forventes den ikke å overleve utendørs i Norge i dag eller de nærmeste 50 år og invasjonspotensialet er derfor lavt. Den økologiske effekten er imidlertid høy da den kan spre sykdommer, selv om den dør ut relativt raskt. Arten vurderes å ha potensielt høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial.
Artens invasjonspotensiale vurderes som lite da det forventes at den ikke vil overleve i norsk natur i løpet av de neste 50 år på grunn av for lave temperaturer.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.
Øvrige kriterier
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er mindre enn 10 år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er over 97 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til −112 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Den økologiske effekten vurderes som stor. Macrobrachium pilimanus kan være bærer av sykdomsfremkallende krepsepest som forårsaker dødelige hos edelkreps og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom (Velle m. fl. 2021). Risikoen arten utgjør som bærer av sykdommer er uavhengig av den miljømessige risikoen arten utgjør gjennom økologiske interaksjoner. M. lanchesteri kan spre sykdommer selv om arten ikke overlever i norsk natur.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
I. Overføring av parasitter og patogener
Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
edelkreps Navn: Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Aphanomyces astaci | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
edelkreps Navn: Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: nei | Parasittens navn: Hvitflekket syndrom virus | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: nest høyeste | Omfang**: begrenset | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Selvstendig reproduksjon innendørs | Først observert: 1990 (± > 5 år) |
| Type observasjon: Individ innendørs | Først observert: 1990 (± > 5 år) |
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i norsk natur men inngår sannsynligvis i akvariehandelen (Velle m.fl. 2021).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Det antas at arten koloniserer 0 forekomster i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og det antas 0 ytterligere introduksjoner i løpet av samme periode. Dette gir et forventet forekomstareal på 0 km2 10 år etter første introduksjon.
Regionvis utbredelse
Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Dyrene formerer seg trolig i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner i Norge og fra dyrebutikker. Antallet individer som importeres eller er i handel er forbundet med høy usikkerhet.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Direkte import: privatpersoners egenimport
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsiktet settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Det er lite sannsynlig at arten vil etablere seg og spre seg videre i norsk natur i løpet av de neste 50 år på grunn av for lave temperaturer.
Lær mer om arten
Denne ferskvannserken er utbredt i tropiske områder i Sørøst-Asia. Arten er tilknyttet elver (Iswanto m,fl 2024).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,5 år.
Referanser
- Velle, G., Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
- Iswanto, B., Marnis, H., Syahputra,K, & Khasani, I. (2024). Captive breeding of the freshwater prawn Macrobrachium pilimanus (De Man, 1879): biological performances. AACL Bioflux 18: 321-336. http://www.bioflux.com.ro/aacl
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Macrobrachium pilimanus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4638