Fremmedartsvurdering av Faxonius immunis (Hagen, 1870)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH og svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Faxonius immunis er en ferskvannskreps med naturlig utbredelse i Nord-Amerika, nord til sørlige deler av Canada. Den er vurdert til å ha begrensa invasjonspotensial. Den er ikke observert i norsk natur og er sannsynligvis ikke i handel eller akvarier i Norge. Arten holdes i akvarier internasjonalt og er invasiv i Europa. Dersom arten importeres til Norge kan introduksjon til naturen kan skje gjennom tilsiktet eller utilsiktet utsetting fra akvarier, eller via rømming. Arten tåler lave temperaturer i opprinnelsesområdet og kan derfor potensielt etablere seg i sørlige deler av Norge både i dag og i løpet av de neste 50 årene. Klimaendringer vil dessuten kunne gjøre at temperaturen i større deler av Sør-Norge blir mer i tråd med artens temperaturpreferanser.
Faxonius immunis er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Arten kan spre smitte av krepsepest og hvitflekksykdom, som kan gi 100 % dødelighet hos edelkreps (Astacus astacus). Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. I tillegg kan arten påvirke edelkreps og annen flora og fauna gjennom predasjon, konkurranse og endringer i det fysiske habitatet. Faxonius immunis er vurdert til høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.
Ekspertenes begrunnelse
Faxonius immunis er vurdert til å ha begrensa invasjonspotensial med usikkerhet mot lite og mot moderat. Arten kan overleve vinterforhold i Canada. Optimaltemperatur er gitt til 18-22 grader C, men det er ikke data på nedre temperaturtoleranse (referanser i Westhof & Rosenberger 2016).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik grov organisk innsjøbunn | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Faxonius immunis er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er bærer av krepsepestsmitte (Aphanomyces astaci) (Schrimpf mfl. 2013), en eggsporesopp som er svært dødelig for europeiske krepsearter, inkludert edelkreps (Astacus astacus). Beslektede arter kan være bærere av hvitflekk syndrom virus (WSSV) (Velle mfl. 2021), som forårsaker hvitflekksykdom. Dette indikerer at F. immunis også kan være bærer av WSSV. Hvitflekksykdom kan medføre 100% dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Individer som slippes ut naturen kan potensielt spre A. astaci og hvitflekk syndrom virus til edelkreps, selv om individene ikke overlever i norsk natur. Døde individer kan også spre smitte. Massedødelighet eller utrydding av edelkreps kan ha store økologiske effekter på det litorale dyre- og plantesamfunnet.
Faxonis immunis har høy fekunditet og høy toleranse mot ulike miljøpåvirkninger, og er en invasiv art som påvirker økosystemer (også graving-destabilisering av elvebanker) utenfor sin opprinnelige utbredelse (Chucholl 2012). Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill & Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978). I Norge vil F. immunis trolig ha samme økologiske nisje som edelkreps, som medfører direkte konkurranse mellom artene.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: overføring er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
| Vert | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Parasittens | Omfang** | Grunnlag | Effekten tilsvarer | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Status | Delkategori | |||||||
|
edelkreps Navn: Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: ja | Parasittens navn: Aphanomyces astaci | Parasittens status: kjent for verten og fremmed | Parasittens delkategori: høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
edelkreps Navn: Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*: nei | Nøkkelart?: ja | Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus | Parasittens status: ny for verten og fremmed | Parasittens delkategori: nest høyeste | Omfang**: storskala | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
edelkreps Astacus astacus |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om mat | Grunnlag: annet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Faxonis immunis er en art med høy fekunditet og høy toleranse mot ulike miljøpåvirkninger, og er kjent for å påvirke økosystemer (også graving-destabilisering av elvebanker) utenfor sin opprinnelige utbredelse (Chucholl 2012). Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivore (Hill & Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978). I Norge vil F. immunis trolig ha samme økologiske nisje som edelkreps (Astacus astacus), som medfører direkte konkurranse mellom artene.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Sørlig grunn moderat kalkrik sedimentbunn i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig grunn svært kalkrik sedimentbunn i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig grunn kalkrik leirbunn i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig moderat kalkrik helofyttsump | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig moderat kalkrik undervannseng i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig svært kalkrik undervannseng i innsjø | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig moderat kalkrik fin organisk innsjøbunn | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik grov organisk innsjøbunn | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig kalkrik grov sedimentbunn i klar elv | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig kalkrikt utløp i elv | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Sørlig kalkrik undervannseng i elv | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Sørlig svært kalkrik helofyttsump | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik fin sedimentbunn i klar elv | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik grov sedimentbunn i brunfarget elv | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalkrik fin organisk elvebunn | Kategori Rødlista 2025: NT -Nær truet | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene E og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
I tråd med økende klimaendringer er det større sannsynlighet for at arten kan danne bestander i norsk natur. Arten fortsetter dessuten å spres utenfor sitt opprinnelsesområde, og er svært invasiv.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar:
Arten er ikke observert utendørs i norsk natur og er sannsynligvis heller ikke i akvariehandel i Norge (jmf. Velle mfl. 2021).
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er ikke observert utendørs i naturen Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 2 | 0 | 8 km2 |
| Høyt | 4 | 0 | 16 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Kartet over viser potensiell utbredelse, da arten kan overleve vinterforhold i Canada (calico crayfish (Faxonius immunis) - Species Profile (usgs.gov)). Optimaltemperatur er gitt til 18-22 grader C, men det er ikke data på nedre temperaturtoleranse (referanser i Westhof & Rosenberger 2016).
Referanser
- Keith A. Crandall and Sammy De Grave 2017. An updated classification of the freshwater crayfishes (Decapoda: Astacidea) of the world, with a complete species list.Journal of Crustacean Biology 37(5), 615–653, 2017. doi:10.1093/jcbiol/rux070
- VKM, Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/download/18.4e09f27a1777d9730f8a63b3/1613381986162/Assessment%20of%20the%20risk%20to%20Norwegian%20biodiversity%20from%20import%20and%20keeping%20of%20crustaceans%20in%20freshwater%20aquaria.pdf
- calico crayfish (Faxonius immunis) - Species Profile (usgs.gov
- Souty-Grosset et al. 2006. Atlas of Crayfish in Europe. Muséum national d`Histoire naturelle, Paris, 187 p. Kawai, T., Faulkes, Z., & Scholtz, G. (Eds.). (2015). Freshwater crayfish: a global overview. CRC Press.
- Kouba A, Petrusek A, Kozák P (2014): Continental-wide distribution of crayfish species in Europe: update and maps. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 413, 05.
- Westhoff J.T. and Rosenberger V. 2016. A global review of freshwater crayfish temperature tolerance, preference, and optimal growth. Rev Fish Biol Fisheries (2016) 26:329–349.
- Schrimpf, A., Chucholl, C., Schmidt, T., & Schulz, R. (2013). Crayfish plague agent detected in populations of the invasive North American crayfish Orconectes immunis (Hagen, 1870) in the Rhine River, Germany. Aquatic Invasions 8(1).: 103-109.
- Chucholl, C. 2012. Understanding invasion success: life-history traits and feeding habits of the alien crayfish Orconectes immunis (Decapoda, Astacida, Cambaridae). Knowl. Managt. Aquatic Ecosyst. Number 404, 2012 https://doi.org/10.1051/kmae/2011082
Siden siteres som
Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Faxonius immunis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4649
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her