Fremmedartsvurdering av Pomacea canaliculata (Lamarck, 1822)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er innendørs i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Sneglen Pomacea canaliculata, som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika, er ikke påvist i norsk natur, men finnes innendørs i akvarier. Den kan introduseres til naturen dersom den tilsiktet eller utilsiktet settes ut fra akvarier. Invasjonspotensialet vurderes som lavt da den ikke vil overleve i norsk natur på grunn av for lav temperatur og heller ikke i løpet av de neste 50 år. I utlandet har den vist seg å kunne beite ned vannvegetasjonen og forårsake økning i fosforkonsentrasjonen med påfølgende økning i planteplanktonbiomassen, samt fortrengt andre sneglarter. Selv om den ikke vil overleve utendørs i Norge kan den rekke å ha invirkning på arter og habitater før den dør ut. P. canaliculata står på Den internasjonale naturvernunionens liste over verdens 100 verste invasive arter. Arten vurderes til potensielt høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Invasjonspotensialet er lavt fordi arten ikke forventes å overleve i norsk natur, heller ikke med forventet temperaturøkning de neste 50 år.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mindre enn 10 år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er over 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til −112 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten økologiske effekt vurderes som stor. I tillegg til å gjøre stor skade på produksjon av ris har Pomacea canliculata trolig fortrengt andre sneglarter i Asia, samt forårsaket predasjon på mosdyr (Halwart 1994, Wood et al. 2005). Den har også vist seg å kunne beite ned vannvegetasjonen og forårsake økning i fosforkonsentrasjonen med påfølgende økning i planteplanktonbiomassen i Thailand (Carlsson et al. 2004). Den er mellomvert for en rundorm som kan foråraske sykdom hos ulike arter (Luo m.fl. 2025). Arten står på Den internasjonale naturvernunionens liste over verdens 100 verste invasive arter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirkede arter i: Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: fortrengning Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

P. canaliculata predaterer på mosdyr og det antas å være årsaken til at mosdyr ikke ble påvist i habitater der de var forventet å forekomme (Wood et al. 2005). Den antas også å ha fortrengt stedegne sneglarter  i Asia (Halwart 1994) og er vist å kunne beite ned vannvegetasjon og forårsake økt konstentrasjon av fosfor med påfølgende økning av planteplanktonbiomasse i Thailand (Carlsson et al. 2004).

Øvrige kriterier

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
I. Overføring av parasitter og patogener

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Arten er mellomvert for rundormen Angiostrongylus cantonensis som kan forårsake sykdom hos ulike organismer (Luo m.fl. 2025). I hvilken grad dette skjer/vil skje ved en eventuell introduksjon er usikkert.

Økologiske effekter etter kriteriene D, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vist å ikke kunne reprodusere ved temperaturer under 15 ºC (Seuffert & Martin 2017). Det antas derfor at artens invasjonpotensial eller økologike effekt ikke vil endres i fravær av pågående eller forventede klimaendringer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Det er vanlig å holde arten i innendørs i akvarier i Norge (Fosså 2010). Arten er ikke påvist utendørs i Norge.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon innendørs Først observert: 1980 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 1980 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Første observasjon innendørs og reproduksjon innendørs er forbundet med stor usikkerhet. År 1980 er satt som utgangspunkt etter informasjon gitt av akvarister i Norge.    

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i norsk natur, men finnes innendørs som akvariedyr.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Det antas at arten koloniserer 0 forekomster i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og det antas 0 ytterligere introduksjoner i løpet av samme periode. Dette gir et forventet forekomstareal på 0 km2 10 år etter første introduksjon.

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

På grunn av for lave temperaturer antas det at arten ikke vil etablere seg i Norge i dag, og heller ikke med en forventet temperaturøkning de neste 50 år.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Dyrene formerer seg i akvarier og selges eller byttes mellom privatpersoner i Norge og fra dyrebutikker. Antallet individer som importeres eller er i handel er forbundet med høy usikkerhet. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsiktet settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet. Det er påvist at egg av arten kan passere tarmen hos andefugler og overleve (Zhao m.fl. 2025), men svært usikkert i hvilken grad dette forekommer.  

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: øvrig forurensning


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Artens nordlige utbredelse er begrenset til 36 grader nord (CABI 2022).  Forsøk har vist at reproduksjonen stopper opp når temperaturen går ned mot 15 ºC (Seuffert & Martin 2017). Det antas derfor at arten ikke vil spre seg videre eller overleve i Norge i dag og heller ikke med forventet temperaturøkning de neste 50 år. 

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Denne "eplesneglen" er opprinnelig Sør-Amerikansk, men har blitt introdusert til varmere strøk i Nord-Amerika, Asia, Afrika, samt Spania mye gjennom akvariehandel og i Asia også som matkilde. Arten lever i dammer, innsjøer, kanaler og sumper, ofte flomområder, gjerne med mye vegetasjon og med mudderbunn (CABI 2022). 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • CABI Invasive Species Compendium 2022. Pomacea canaliculata. https://www.cabi.org/isc/datasheet/68490
  • Seuffert, M. E. & Martin, P. R. (2017). Thermal limits for the establishment and growth of populations of the invasive apple snail Pomacea canaliculata. Biological Invasions 19: 1169-1180. DOI 10.1007/s10530-016-1305-0
  • Halwart, M. (1994). The golden apple snail Pomacea canaliculata in Asian rice farming systems: present impact and future threat. International Journal of Pest Management 40: 199-206. DOI 10.1080/09670879409371882
  • Wood, TS, Anurakpongsatorn P, Chaichana R, Mahujchariyawong J, Satapanajaru T (2005). Predation on freshwater bryozoans by the apple snail, Pomacea canaliculata, Ampullariidae, an invasive species in Southeast Asia: a summary report. Denisia, Neue Serie (New series) 28: 283-286.
  • Carlsson, N., Kestrup, Å., Mårtensson, M. & Nyström, P (2004). Lethal and non-lethal effects of multiple indigenous predators on the invasive golden apple snail (Pomacea canaliculata). Freshwater Biology 49: 1269-1279. DOI 10.1111/j.1365-2427.2004.01269.x
  • Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og hobby. Akvatiske organismer - evertebrater. Norges Zoohandleres Bransjeforening
  • Luo, D., Zhang, H., Gu, D., Mu, X., et al. (2025). Dispersal and evolution of the invasive snail Pomacea canaliculata, an intermediate host of Angiostrongylus cantonensis: A field study around its initial introduction site in South China. E3S Web of Conferences 618 https://doi.org/10.1051/e3sconf/202561803015
  • Zhao Y, Zhang Q, Green AJ, Tang S, Jiang X. (2025). Experimental evidence of internal transport of invasive apple snail eggs by waterbirds. Aquatic Invasions 20: 451-460. https://doi.org/10.3391/ai.2025.20.4.175069

Siden siteres som

Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Pomacea canaliculata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4660


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning