Fremmedartsvurdering av Pomacea canaliculata (Lamarck, 1822)
Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Sneglen Pomacea canaliculata, som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika, er ikke påvist i norsk natur, men finnes innendørs i akvarier. Den kan introduseres til naturen dersom den tilsiktet eller utilsiktet settes ut fra akvarier. Invasjonspotensialet vurderes som lavt da den ikke vil overleve i norsk natur på grunn av for lav temperatur og heller ikke i løpet av de neste 50 år. I utlandet har den vist seg å kunne beite ned vannvegetasjonen og forårsake økning i fosforkonsentrasjonen med påfølgende økning i planteplanktonbiomassen, samt fortrengt andre sneglarter. Selv om den ikke vil overleve utendørs i Norge kan den rekke å ha invirkning på arter og habitater før den dør ut. P. canaliculata står på Den internasjonale naturvernunionens liste over verdens 100 verste invasive arter. Arten vurderes til potensielt høy risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Invasjonspotensialet er lavt fordi arten ikke forventes å overleve i norsk natur, heller ikke med forventet temperaturøkning de neste 50 år.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er over 97 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til −112 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten økologiske effekt vurderes som stor. I tillegg til å gjøre stor skade på produksjon av ris har Pomacea canliculata trolig fortrengt andre sneglarter i Asia, samt forårsaket predasjon på mosdyr (Halwart 1994, Wood et al. 2005). Den har også vist seg å kunne beite ned vannvegetasjonen og forårsake økning i fosforkonsentrasjonen med påfølgende økning i planteplanktonbiomassen i Thailand (Carlsson et al. 2004). Den er mellomvert for en rundorm som kan foråraske sykdom hos ulike arter (Luo m.fl. 2025). Arten står på Den internasjonale naturvernunionens liste over verdens 100 verste invasive arter.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Moderat kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Svært kalkrik innsjø-sedimentbunn av silt til stein i strandkant og plantebeltet | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Kalkrik innsjø-sedimentbunn av leire i strandkant og karplantebelte | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
| Påvirkede arter i: Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: fortrengning | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
P. canaliculata predaterer på mosdyr og det antas å være årsaken til at mosdyr ikke ble påvist i habitater der de var forventet å forekomme (Wood et al. 2005). Den antas også å ha fortrengt stedegne sneglarter i Asia (Halwart 1994) og er vist å kunne beite ned vannvegetasjon og forårsake økt konstentrasjon av fosfor med påfølgende økning av planteplanktonbiomasse i Thailand (Carlsson et al. 2004).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
påvirkning er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
overføring er usannsynlig
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Hvorfor tilsvarer overføringen laveste skår?- Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
- Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
- En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Arten er mellomvert for rundormen Angiostrongylus cantonensis som kan forårsake sykdom hos ulike organismer (Luo m.fl. 2025). I hvilken grad dette skjer/vil skje ved en eventuell introduksjon er usikkert.
Økologiske effekter etter kriteriene D, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Det er vanlig å holde arten i innendørs i akvarier i Norge (Fosså 2010). Arten er ikke påvist utendørs i Norge.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er ikke påvist i norsk natur, men finnes innendørs som akvariedyr.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 0 | 0 | 0 km2 |
| Høyt | 0 | 0 | 0 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
På grunn av for lave temperaturer antas det at arten ikke vil etablere seg i Norge i dag, og heller ikke med en forventet temperaturøkning de neste 50 år.
Referanser
- CABI Invasive Species Compendium 2022. Pomacea canaliculata. https://www.cabi.org/isc/datasheet/68490
- Seuffert, M. E. & Martin, P. R. (2017). Thermal limits for the establishment and growth of populations of the invasive apple snail Pomacea canaliculata. Biological Invasions 19: 1169-1180. DOI 10.1007/s10530-016-1305-0
- Halwart, M. (1994). The golden apple snail Pomacea canaliculata in Asian rice farming systems: present impact and future threat. International Journal of Pest Management 40: 199-206. DOI 10.1080/09670879409371882
- Wood, TS, Anurakpongsatorn P, Chaichana R, Mahujchariyawong J, Satapanajaru T (2005). Predation on freshwater bryozoans by the apple snail, Pomacea canaliculata, Ampullariidae, an invasive species in Southeast Asia: a summary report. Denisia, Neue Serie (New series) 28: 283-286.
- Carlsson, N., Kestrup, Å., Mårtensson, M. & Nyström, P (2004). Lethal and non-lethal effects of multiple indigenous predators on the invasive golden apple snail (Pomacea canaliculata). Freshwater Biology 49: 1269-1279. DOI 10.1111/j.1365-2427.2004.01269.x
- Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og hobby. Akvatiske organismer - evertebrater. Norges Zoohandleres Bransjeforening
- Luo, D., Zhang, H., Gu, D., Mu, X., et al. (2025). Dispersal and evolution of the invasive snail Pomacea canaliculata, an intermediate host of Angiostrongylus cantonensis: A field study around its initial introduction site in South China. E3S Web of Conferences 618 https://doi.org/10.1051/e3sconf/202561803015
- Zhao Y, Zhang Q, Green AJ, Tang S, Jiang X. (2025). Experimental evidence of internal transport of invasive apple snail eggs by waterbirds. Aquatic Invasions 20: 451-460. https://doi.org/10.3391/ai.2025.20.4.175069
Siden siteres som
Kjærstad G, Jensen TC og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Pomacea canaliculata for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4660
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
