Fremmedartsvurdering av Procambarus braswelli J.E. Cooper, 1998

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Procambarus braswelli er en ferskvannskreps med naturlig utbredelse sørøst i USA . Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensial. Den holdes i akvarier, men mest sannsynlig ikke i Norge i dag. Det er sannsynligvis for kaldt i Norge både i dag og innenfor de neste 50 år til at arten vil etablere bestander i Norge og arten er ikke observert i naturen i Norge. Samtidig er P. braswelli vurdert til å kunne ha stor økologisk effekt. Arten kan være bærer av krepsepestsmitte Aphanomyces astaci og hvitflekkviruset, som kan gi 100% dødelighet hos edelkreps. Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. Arten kan være et synonym av Procambarus chacei (Kendrick & Williams 2025). Procambarus braswelli er vurdert til potensielt høy risko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Procambarus braswelli er vurdert til å ha lite invasjonspotensial, hvilket primært skyldes for lave temperaturer i Norge både i dag og innenfor de neste 50 år. Arten er utbredt sørøst i USA hvor temperaturene er langt høyere enn i Norge. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mindre enn 10 år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er over 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til −112 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Procambarus braswelli er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er potensiell bærer av Aphanomyces astaci, som forsårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom. Krepsepest kan føre til opp mot 100 % dødelighet i smittede bestander av edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. Hvitflekksykdom kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Smitte av begge sykdommer kan skje selv om individene ikke overlever i norsk natur, og døde individer kan også spre smitte (Velle mfl. 2021). Massedødelighet eller utrydding av edelkreps kan ha store økologiske effekter på det litorale dyre- og plantesamfunnet. De negative økologiske effektene ved en introduksjon er i dette tilfellet knyttet til sykdommene arten kan bringe med seg, og ikke til arten i seg selv, ettersom den ikke forventes å kunne etablere seg.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Aphanomyces astaci Parasittens status: kjent for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Hvitflekk virus syndrom Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært uendret, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i større deler av Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For sykdom (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring når det gjelder krepsepest, men trolig en økt risiko for negative økologiske effekter av hvitflekksykdom siden denne krever temperaturer over 20 °C før sykdom oppstår.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Arten er sannsynligvis ikke i akvariehandel i Norge (jmf. Velle mfl 2021).    

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke observert i naturen i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Det antas at arten koloniserer 0 forekomster i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og det antas 0 ytterligere introduksjoner i løpet av samme periode. Dette gir et forventet forekomstareal på 0 km2 10 år etter første introduksjon.

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er utbredt i sørlige deler av USA hvor temperaturene er langt høyere enn i Norge. 

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn potensielt høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Ekspertenes begrunnelse

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den spres eller rømmer til områder med edelkreps.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er sannsynligvis ikke i akvariehandel i Norge (jmf. Velle mfl 2021.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsikted settes ut i naturen eller dersom de rømmer fra akvarier. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Det er lite sannsynlig at arten kan etablere seg i norsk natur på grunn av klimatisk forskjell mellom artens opprinnellsesområde (Nord- og Sør-Carolina, Eversole & Cordeiro 2010) og Norge. Arten kan likevel spres av mennesker. Andre fremmede arter kreps i Norge, dvs signalkreps (Pacifastacus leniusculus) er tilsiktet satt ut og spredd i norsk natur av mennesker, mest sannsynlig til krepsefiske.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: til fiske


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Procambarus braswell Cooper, 1998 er en ferskvannskreps (Cambaridae) som er naturlig hjemmehørende i Waccamaw-bassenget i Nord- og Sør-Carolina i USA (Cooper 1998, Eversole & Cordeiro 2010). Arten forekommer i små, klare, sandbunnede bekker og strømmer gjennom sumpområder, og ser dermed ut til å være knyttet til rennende ferskvannshabitater (Cooper 1998). Procambarus braswelli er sannsynligvis en opportunistisk alteter som, i likhet med mange andre ferskvannskreps, kan utnytte detritus, plantedeler og annet organisk materiale, men også små virvelløse dyr når dette er tilgjengelig. For denne arten finnes det lite arts-spesifikk informasjon om dietten i naturen, så dette er i stor grad en faglig slutning basert på generell økologi hos nært beslektede ferskvannskreps. Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet siden generasjonstiden blant annet er temperaturavhengig. Det er også verdt å merke seg at et nytt taksonomisk konkluderte med at Procambarus braswelli bør regnes som et synonym av Procambarus chacei (Kendrick & Williams 2025). 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

Referanser

  • Eversole, A.G. & Cordeiro, J. 2010. Procambarus braswelli. The IUCN Red List of Threatened Species 2010: e.T153885A4558651. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2010-3.RLTS.T153885A4558651.en. Accessed on 28 October 2022.
  • Mrugała, A., et al. 2015. Trade of ornamental crayfish in Europe as a possible introduction pathway for important crustacean diseases: crayfish plague and white spot syndrome." Biological Invasions 17.5: 1313-1326.
  • Souty-Grosset et al. 2006. Atlas of Crayfish in Europe. Muséum national d`Histoire naturelle, Paris, 187 p. Kawai, T., Faulkes, Z., & Scholtz, G. (Eds.). (2015). Freshwater crayfish: a global overview. CRC Press.
  • Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • Cooper, J.E. 1998. A new species of crayfish of the genus Procambarus, subgenus Ortmannicus (Decapoda: Cambaridae), from the Waccamaw River basin, North and South Carolina. Proceedings of the Biological Society of Washington 111(1):81-91.
  • Kendrick MR, Williams BW. An integrative taxonomic assessment leads to the synonymy of the Waccamaw Crayfish Procambarus braswelli Cooper 1998 with the Cedar Creek Crayfish Procambarus chacei Hobbs 1958 (Decapoda: Cambaridae). Zootaxa. 2025 Jan 23;5575(2):251-266. doi: 10.11646/zootaxa.5575.2.2. PMID: 40173875.

Siden siteres som

Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av Procambarus braswelli for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4668


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning