Fremmedartsvurdering av Procambarus fallax (Hagen, 1870)

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Arten er vanlig i akvarier, og er i handel i Norge i dag (Velle m. fl. 2021).    

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke observert i norsk natur per i dag, men den forventes å kunne spres i store deler av Sør-Norge i nær fremtid dersom den etableres.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag	Antall forekomster fra én introduksjon	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur	Forekomstareal etter 10 år
Lavt	0	1	4 km2
Beste	5	2	32 km2
Høyt	20	3	176 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten kan fullføre livssyklusen i store deler av Europa, og er blant annet funnet i midt-Sverige (Bohman m.fl. 2013). Arten kan formere seg både seksuelt (P. fallax) og aseksuelt (P. fallax forma virginalis). Det er uvisst om arten kan formere seg i Norge i dag, men den kan sansynligvis formere seg i Norge i nær fremtid.

• Bohman P, Edsman L, Martin P, and Scholtz G. (2013). The first Marmorkrebs (Decapoda: Astacida: Cambaridae) in Scandinavia. BioInvasions Records, 2(3), 227-232.
• Souty-Grosset, C., Holdich, D.M., Noël, P. Y., Reynolds, J. D. & Haffner, P. (eds.) 2006. Atlas of freshwater crayfish in Europe. Museum national d´Histoire naturelle, Paris, 187 p.
• Kawai, T., Faulkes, Z., & Scholtz, G. (Eds.). 2016. Freshwater crayfish: a global overview. CRC Press.
• Kozák, P., Ďuriš, Z., Petrusek, A., Buřič, M., Horká, I., Kouba, A., Kozubíková-Balcarová E. & Němečková, K. 2015. Crayfish biology and culture. University of South Bohemia in České Budějovice, Faculty of Fisheries and Protection of Waters.
• Barbaresi, S., E. Tricarico, and F. Gherardi. 2004. Factors inducing the intense burrowing activity of the red swamp crayfish, Procambarus clarkii, an invasive species. Naturwissenschaften 91: 342-345.
• Velle, G., Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.