Fremmedartsvurdering av sommertrøffel Tuber aestivum Vittad.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Sommertrøffel Tuber aestivum er en dørstokkart og er vurdert til lav risiko LO. Arten er en underjordisk, ektomykorrhizal sekksporesopp som lever i symbiose med røtter av særlig hassel og eik, og som trives i veldrenerte, gjerne kalkrike jordarter. I Norge er arten ikke registrert fra naturen, men den er introdusert til produksjonsareal på Vestlandet gjennom import av inokulerte vertstrær. Det er uavklart om arten er etablert med en naturlig fast reproduserende populasjon i vurderingsområdet. Videre introduksjon til natur vil trolig skje med slike vertstrær, mens videre spredning vil være avhengig av etablering på vertsrøtter og sporespredning med dyr. Arten har ingen dokumenterte negative økologiske effekter i Norge i dag, men kan lokalt påvirke rot- og jordmiljø rundt introduserte vertstrær og vil kunne konkurere med stedegne hypogeiske sopper, hvorav mange truede og sårbare arter. Forekomster vil først og fremst være aktuelle i plantasjer, hager og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer med egnede vertstrær.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en relativ høy levetid i Norge, 60-649 år, men med usikkerhet. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til under 50 m per år, men med usikkerhet opp til 159 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Samtidig er det fortsatt usikkert om arten kan etablere fast reproduksjon i norsk natur, og de kjente norske forekomstene er så langt knyttet til plantasjer og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet, skriftlig dok. fra Norge, obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen dokumenterte negative økologiske effekter i Norge i dag. Studier fra utlandet viser at Tuber aestivum kan være assosiert med lokale endringer i jord- og rotmiljø (Innangi et al. 2020; García-Montero et al. 2024), blant annet gjennom endret jordkjemi og konkurranse med andre ektomykorrhizale sopper på vertsrøtter (Benucci et al. 2011; Ori et al. 2018). I norsk sammenheng framstår eventuell økologisk effekt derfor som lokal og knyttet til introduserte vertstrær, mens effekt i natur er lite dokumentert og i så fall i hovedsak i form av konkurense med stedegne hypogeiske sopper.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: Hysterangium stoloniferum Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: kokosknoll
Octaviania vacekii 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gropeknoll
Gautieria morchelliformis 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: rødbrun trøffel
Tuber rufum 		Kategori Rødlista 2021: DD datamangel Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: Tuber puberulum Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: Hydnobolites cerebriformis Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: blåsvart løpekule
Elaphomyces striatosporus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Kalklyng- og kalklavskog Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Kunnskapen om at arten er innført og dyrkes i Hardanger, innebærer at introduksjonsveier, videre spredning og etableringsevne må vurderes på nytt. Det er usikkert om arten kan ha en stedegen, selvstendig reproduserende populasjon i Norge, og effektene av videre spredning til naturen er derfor vanskelige å vurdere. Import og dyrking av arten kan likevel påvirke eventuelle stedegne populasjoner.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er varmekjær og trives tilsynelatende med økte gjennomsnittemperaturer og økt nedbør.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten dyrkes på innokulerte Quercus trær og Corylus avellana busker på vestlandet. 

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ på artens eget produksjonsareal Først observert: 2018 (± > 5 år)
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon innendørs Først observert: 2015 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten dyrkes på både Quercus og Corylus på Vestlandet på noen få plasser. På Corylus foregår dyrkningen innendørs i drivhus, mens arten også dyrkers på Quercus trær utendørs. Det er uvist om det er produsert reproduksjonsdyktige individer på utendørs produksjonsareal.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten har for nåværendeingen registrert utbredelse av naturlig populasjon i Norge. På tross av større insats og kartlegging av trøfler og hypogæiske sopper i Norge, har arten ikke blitt registrert for landet (Artsdatabanken 2023; Artsdatabanken 2021). Nyere studier peker mot økende klimatiske muligheter lenger nord i Europa (Wilgan et al. 2025). Samtidig viser norske medieoppslag at det i Hardanger er plantet importerte hassel- og eiketrær som er inokulert med burgundtrøffel/sommertrøffel, først fra 2015 og senere i et anlegg med nærmere tusen trær i plantasje og veksthus (NRK 2019; DN 2019).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Østfold
  • Oslo og Akershus
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Vestfold
  • Telemark
  • Aust-Agder
  • Vest-Agder
  • Rogaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

DEt er stor usikkerhet knyttet til artens utbredelse på i både produksjonsområder og i naturen.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra jordbruk (unntatt husdyrhold)
    • Egenspredning naturlig
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng- og kalklavskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Rømning/forvilling fra jordbruk (unntatt husdyrhold)
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra jordbruk (unntatt husdyrhold)
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder hassel Corylus avellana

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til natur vil først og fremst kunne skje med inokulerte vertstrær, særlig hassel- og eikeplanter med trøffelinokulerte røtter. De dokumenterte norske introduksjonene er knyttet til importerte trær tilpasset norsk klima, som er satt inn med trøffelkultur i Tyskland og deretter plantet på Vestlandet. Dersom slike trær plantes utenfor produksjonsareal eller brukes i hager og andre beplantninger, kan arten føres videre ut i norsk natur.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til jordbruk (unntatt husdyrhold)


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: 11-100
    Pågående

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Etter introduksjon kan arten spre seg videre ved etablering av ectomykorrhiza på røtter av mottakelige vertstrær og ved sporespredning fra modne fruktlegemer. Trøfler er underjordiske og i hovedsak er avhengige av at dyr spiser fruktlegemene for videre spredning, hvor både snegler, gnagere og rådyr/hjort kan bidra til slik sporespredning. Videre spredning i Norge vil derfor være avhengig av at inokulerte trær overlever, at soppen etablerer stabil mykorrhiza og at det faktisk dannes fruktlegemer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Rømning/forvilling: fra jordbruk (unntatt husdyrhold)


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående

  • Tilsiktet utsetting: øvrig utsetting til nytteformål


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har per i dag ingen registrert naturlig populasjon i Norge. Til tross for omfattende innsats for å kartlegge trøfler og andre hypogeiske sopper i Norge, er arten ikke registrert fra landet, og det er derfor uavklart om den er etablert med en fast reproduserende populasjon i vurderingsområdet (Artsdatabanken 2026; Artsdatabanken 2021). Samtidig viser norske medieoppslag at det i Hardanger er plantet importerte hassel- og eiketrær inokulert med burgundtrøffel/sommertrøffel, først fra 2015 og senere i et anlegg med nærmere tusen trær fordelt på plantasje og veksthus (NRK 2019; DN 2019).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Sommertrøffel Tuber aestivum er en underjordisk, ectomykorrhizal sekksporesopp som danner symbiose med røtter av flere trær og busker, særlig hassel Corylus avellana og eik Quercus spp., men også andre løvtrær og i noen tilfeller gran Picea abies (Artsdatabanken 2026; Stobbe et al. 2013; Thomas 2021). Arten er en matsopp med vid naturlig utbredelse i Europa og er knyttet til veldrenerte, gjerne kalkrike jordarter; den dyrkes også i plantasjer med inokulerte vertstrær (Artsdatabanken 2023; Bragato et al. 2022).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 7,5 år.

Referanser

  • Dyrker trøfler på Vestlandet Smak - artikkel i DN 19. sep 2018 av Sarah Hambro https://www.dn.no/d2/smak/smak/jordbruk/troffel/dyrker-trofler-pa-vestlandet/2-1-664348
  • Innangi et al. (2020). Tuber aestivum is associated with changes in soil chemistry and reduced biological quality in a Quercus pubescens stand in Northern Italy. Pedobiologia 80: 150648. https://doi.org/10.1016/j.pedobi.2020.150648
  • Benucci et al. (2011). Ectomycorrhizal communities in a productive Tuber aestivum Vittad. orchard: composition, host influence and species replacement. FEMS Microbiology Ecology 76(1): 170–184. https://doi.org/10.1111/j.1574-6941.2010.01039.x
  • García-Montero et al. (2024). Niche construction by two ectomycorrhizal truffle species (Tuber aestivum and T. melanosporum). Soil Biology and Biochemistry 189: 109276. https://doi.org/10.1016/j.soilbio.2023.109276
  • Ori et al. (2018). Is Tuber brumale a threat to T. melanosporum and T. aestivum plantations?. iForest - Biogeosciences and Forestry 11(6): 775-780. https://doi.org/10.3832/ifor2785-011
  • R. Wilgan, M.K. Dyderski, M. Pietras, Ł. Walas, M. Kolanowska, T. Leski, (2025). orthward shifting in the distribution of optimal niches for Tuber aestivum, Tuber melanosporum, and their ectomycorrhizal tree partners in Europe. Acta Oecologica 126: 104057.
  • DN 2019. Nordic Truffle vil gjøre dyrking av trøffel til ny næring i Norge. Iotti, M. et al. 2022. Presence and production of Tuber aestivum in relation with the soil environment of a semi-natural experimental truffle orchard in Spoleto, Central Italy. https://www.dn.no/d2/smak/smak/jordbruk/troffel/dyrker-trofler-pa-vestlandet/2-1-664348
  • NRK 2019. Drøymer om norsk delikatesse-eventyr: Her er landets første «trøffel-farm». Ori, F. et al. 2021. Effect of slug mycophagy on Tuber aestivum spores. https://www.nrk.no/vestland/droymer-om-norsk-delikatesse-eventyr_-her-er-landets-forste-_troffel-farm_-1.14618349
  • I. Bragato, D. Mosetti, P. Turpaud, G. Maria Niccolò Benucci, D. Donnini (2022). Presence and production of Tuber aestivum in relation with the soil environment of a semi-natural experimental truffle orchard in Spoleto, Central Italy. Applied Soil Ecology 2022 https://doi.org/10.1016/j.apsoil.2022.104565.
  • Stobbe, U., Stobbe, A., Sproll, L. et al. (2013). New evidence for the symbiosis between Tuber aestivum and Picea abies. Mycorrhiza 23: 669-673. https://doi.org/10.1007/s00572-013-0508-9
  • Thomas, P.W. (2021). ctomycorrhiza resilience and recovery to extreme flood events in Tuber aestivum and Quercus robur. Mycorrhiza 31: 511-517. https://doi.org/10.1007/s00572-021-01035-4

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av sommertrøffel Tuber aestivum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 17.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4691


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning