Fremmedartsvurdering av sommertrøffel Tuber aestivum Vittad.
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Sommertrøffel Tuber aestivum er en dørstokkart og er vurdert til lav risiko LO. Arten er en underjordisk, ektomykorrhizal sekksporesopp som lever i symbiose med røtter av særlig hassel og eik, og som trives i veldrenerte, gjerne kalkrike jordarter. I Norge er arten ikke registrert fra naturen, men den er introdusert til produksjonsareal på Vestlandet gjennom import av inokulerte vertstrær. Det er uavklart om arten er etablert med en naturlig fast reproduserende populasjon i vurderingsområdet. Videre introduksjon til natur vil trolig skje med slike vertstrær, mens videre spredning vil være avhengig av etablering på vertsrøtter og sporespredning med dyr. Arten har ingen dokumenterte negative økologiske effekter i Norge i dag, men kan lokalt påvirke rot- og jordmiljø rundt introduserte vertstrær og vil kunne konkurere med stedegne hypogeiske sopper, hvorav mange truede og sårbare arter. Forekomster vil først og fremst være aktuelle i plantasjer, hager og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer med egnede vertstrær.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en relativ høy levetid i Norge, 60-649 år, men med usikkerhet. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til under 50 m per år, men med usikkerhet opp til 159 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et moderat invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Samtidig er det fortsatt usikkert om arten kan etablere fast reproduksjon i norsk natur, og de kjente norske forekomstene er så langt knyttet til plantasjer og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Åker | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet, skriftlig dok. fra Norge, obs. fra utlandet og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten har ingen dokumenterte negative økologiske effekter i Norge i dag. Studier fra utlandet viser at Tuber aestivum kan være assosiert med lokale endringer i jord- og rotmiljø (Innangi et al. 2020; García-Montero et al. 2024), blant annet gjennom endret jordkjemi og konkurranse med andre ektomykorrhizale sopper på vertsrøtter (Benucci et al. 2011; Ori et al. 2018). I norsk sammenheng framstår eventuell økologisk effekt derfor som lokal og knyttet til introduserte vertstrær, mens effekt i natur er lite dokumentert og i så fall i hovedsak i form av konkurense med stedegne hypogeiske sopper.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirka art: Hysterangium stoloniferum | Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
kokosknoll Octaviania vacekii |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
gropeknoll Gautieria morchelliformis |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
rødbrun trøffel Tuber rufum |
Kategori Rødlista 2021: DD - Datamangel | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirka art: Tuber puberulum | Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirka art: Hydnobolites cerebriformis | Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
blåsvart løpekule Elaphomyces striatosporus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Kalklyng- og kalklavskog | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: konkurranse om plass | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
Kunnskapen om at arten er innført og dyrkes i Hardanger, innebærer at introduksjonsveier, videre spredning og etableringsevne må vurderes på nytt. Det er usikkert om arten kan ha en stedegen, selvstendig reproduserende populasjon i Norge, og effektene av videre spredning til naturen er derfor vanskelige å vurdere. Import og dyrking av arten kan likevel påvirke eventuelle stedegne populasjoner.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten dyrkes på innokulerte Quercus trær og Corylus avellana busker på vestlandet.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten har for nåværendeingen registrert utbredelse av naturlig populasjon i Norge. På tross av større insats og kartlegging av trøfler og hypogæiske sopper i Norge, har arten ikke blitt registrert for landet (Artsdatabanken 2023; Artsdatabanken 2021). Nyere studier peker mot økende klimatiske muligheter lenger nord i Europa (Wilgan et al. 2025). Samtidig viser norske medieoppslag at det i Hardanger er plantet importerte hassel- og eiketrær som er inokulert med burgundtrøffel/sommertrøffel, først fra 2015 og senere i et anlegg med nærmere tusen trær i plantasje og veksthus (NRK 2019; DN 2019).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 1 | 1 | 8 km2 |
| Høyt | 2 | 2 | 16 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
DEt er stor usikkerhet knyttet til artens utbredelse på i både produksjonsområder og i naturen.
Referanser
- Dyrker trøfler på Vestlandet Smak - artikkel i DN 19. sep 2018 av Sarah Hambro https://www.dn.no/d2/smak/smak/jordbruk/troffel/dyrker-trofler-pa-vestlandet/2-1-664348
- Innangi et al. (2020). Tuber aestivum is associated with changes in soil chemistry and reduced biological quality in a Quercus pubescens stand in Northern Italy. Pedobiologia 80: 150648. https://doi.org/10.1016/j.pedobi.2020.150648
- Benucci et al. (2011). Ectomycorrhizal communities in a productive Tuber aestivum Vittad. orchard: composition, host influence and species replacement. FEMS Microbiology Ecology 76(1): 170–184. https://doi.org/10.1111/j.1574-6941.2010.01039.x
- García-Montero et al. (2024). Niche construction by two ectomycorrhizal truffle species (Tuber aestivum and T. melanosporum). Soil Biology and Biochemistry 189: 109276. https://doi.org/10.1016/j.soilbio.2023.109276
- Ori et al. (2018). Is Tuber brumale a threat to T. melanosporum and T. aestivum plantations?. iForest - Biogeosciences and Forestry 11(6): 775-780. https://doi.org/10.3832/ifor2785-011
- R. Wilgan, M.K. Dyderski, M. Pietras, Ł. Walas, M. Kolanowska, T. Leski, (2025). orthward shifting in the distribution of optimal niches for Tuber aestivum, Tuber melanosporum, and their ectomycorrhizal tree partners in Europe. Acta Oecologica 126: 104057.
- DN 2019. Nordic Truffle vil gjøre dyrking av trøffel til ny næring i Norge. Iotti, M. et al. 2022. Presence and production of Tuber aestivum in relation with the soil environment of a semi-natural experimental truffle orchard in Spoleto, Central Italy. https://www.dn.no/d2/smak/smak/jordbruk/troffel/dyrker-trofler-pa-vestlandet/2-1-664348
- NRK 2019. Drøymer om norsk delikatesse-eventyr: Her er landets første «trøffel-farm». Ori, F. et al. 2021. Effect of slug mycophagy on Tuber aestivum spores. https://www.nrk.no/vestland/droymer-om-norsk-delikatesse-eventyr_-her-er-landets-forste-_troffel-farm_-1.14618349
- I. Bragato, D. Mosetti, P. Turpaud, G. Maria Niccolò Benucci, D. Donnini (2022). Presence and production of Tuber aestivum in relation with the soil environment of a semi-natural experimental truffle orchard in Spoleto, Central Italy. Applied Soil Ecology 2022 https://doi.org/10.1016/j.apsoil.2022.104565.
- Stobbe, U., Stobbe, A., Sproll, L. et al. (2013). New evidence for the symbiosis between Tuber aestivum and Picea abies. Mycorrhiza 23: 669-673. https://doi.org/10.1007/s00572-013-0508-9
- Thomas, P.W. (2021). ctomycorrhiza resilience and recovery to extreme flood events in Tuber aestivum and Quercus robur. Mycorrhiza 31: 511-517. https://doi.org/10.1007/s00572-021-01035-4
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av sommertrøffel Tuber aestivum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4691
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her