Fremmedartsvurdering av Cryphonectria parasitica (Murrill) M.E. Barr

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Cryphonectria parasitica er en dørstokkart og er vurdert til lav risiko LO. Arten er en barklevende sekksporesopp og sårpatogen som forårsaker kastanjekreft på edelkastanje og kan angripe enkelte eikearter. Den er vidt utbredt internasjonalt, og den kan introduseres til natur med infiserte planter, bark og trevirke og deretter spre seg videre med sporespredning, vann, vind og trolig også dyr. Den økologiske effekten er særlig knyttet til alvorlig sykdom på kastanje, mens angrep på eik vanligvis er mindre alvorlige. Arten kan overleve lenge i bark og ved og har effektiv videre spredning når den først er etablert. Forekomster vil i første rekke være aktuelle i sterkt kulturpåvirkede miljøer med vertstrær, men videre spredning til nærliggende natur kan ikke utelukkes. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en lav levetid i Norge, 60 - 649 år, men med usikkerhet ned mot 10 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til under 50 m per år, men med usikkerhet opp til 159 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et begrenset invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er først og fremst knyttet til alvorlig barknekrose, kreftsår og tredød på kastanje, særlig edelkastanje Castanea sativa. Soppen vil potensielt kunne få en effekt på våre setedegne trær av sommereik og vintereik, men effekten vurderes som svak interaksjonsstyrke og begrenset geografisk omfang da dette er den rapporterte effekten i resten av verde på disse treslagene. Samtidig er eik å betrakte som en nøkkelart for vår natur og den økologisk effekten vurderes som liten i lys av dette. Internasjonalt er arten kjent for store økologiske og økonomiske konsekvenser, blant annet tap av vertstrær, reduksjon i biologisk mangfold og habitatendringer knyttet til tilbakegang i kastanjebestander. På eik er effekten vanligvis svakere, med langsomt utviklede og ofte mer overflatiske kreftsår.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: vintereik
Quercus petraea 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelkastanje
Castanea sativa 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke registrert i Norge. EFSA oppgir arten som fraværende i Norge, og EPPO oppgir den som karanteneskadegjører for Norge; samtidig er den vidt utbredt i store deler av Europa og andre verdensdeler (EFSA 2014; EPPO 2025) og vertsplanten edelkastanje finnes i Norge som fremmed treart (Artsdatabanken 2026). Det er stor usikkerhet rundt artens evne til å spre seg i Norge, soppen finnes i Europa men kjennes ennå ikke fra våre naboland og ser frem til å være begrenset til  temperert neomral sone og middelhavsklima.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 0 0 km2
Beste 1 1 8 km2
Høyt 2 2 16 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor usikkerhet rundt artens evne til å spre seg i Norge, Arten kjennes ikke fra våre naboland og ser frem til nå ut å ha en temperert neomral utbredelse.

Referanser

  • Mlinarec, J (2018). Molecular evolution and invasion pattern of Cryphonectria hypovirus 1 in Europe: Mutation rate, and selection pressure differ between genome domains". Virology 514: 156–164. oi:10.1016/j.virol.2017.11.011
  • Gbif (2025). Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org/
  • Artsdatabanken 2026. Edelkastanje Castanea sativa. https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/2743
  • EFSA 2014. Scientific Opinion on the pest categorisation of Cryphonectria parasitica (Murrill) Barr. https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.2903/j.efsa.2014.3859
  • EPPO 2025. Datasheet, distribution og categorization for Cryphonectria parasitica. https://gd.eppo.int/taxon/ENDOPA/datasheet
  • Forest Research 2026. Sweet chestnut blight (Cryphonectria parasitica). https://www.forestresearch.gov.uk/tools-and-resources/fthr/pest-and-disease-resources/sweet-chestnut-blight-cryphonectria-parasitica/
  • Rigling, D. & Prospero, S. (2018). Cryphonectria parasitica, the causal agent of chestnut blight: invasion history, population biology and disease control.
  • Waldwissen 2016. Chestnut blight: symptoms, biology and management strategies. https://www.waldwissen.net/en/forestry/forest-protection/fungi-and-nematodes/chestnut-blight
  • D Jurc & T Turchetti et al. (2024). EPPO STANDARD ON DIAGNOSTICS PM 7/45(2) Cryphonectria parasitica. European and Mediterranean Plant Protection Organization. DOI: 10.1111/epp.13049

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Cryphonectria parasitica for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4707

Logobilde for artssiden
Til artssiden