Fremmedartsvurdering av Monilinia fructicola (G. Winter) Honey

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Monilinia fructicola er en dørstokkart og er vurdert til svært høy risiko SE, med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten forårsaker brunråte og blomster- og skuddvisning på en rekke arter i rosefamilien, særlig morell Prunus avium, plomme P. domestica og fersken P. persica, men kan også angripe andre frukttrær og muligens villeple Malus sylvestris og hegg Prunus padus. Ved eventuell introduksjon til Norge vurderes Sør-Norge som mest utsatt for etablering, og arten kan innføres med import av infiserte vertsplanter og videre spres lokalt med konidiesporer og over større avstander med ascosporer, samt muligens også med insektvektorer. Den økologiske effekten er vurdert som middels fordi arten kan angripe blomster, skudd og frukter hos mottakelige verter og dermed redusere fotosyntese, skuddskader, fruktavling og fruktproduksjon. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, men med usikkerhet, og risikoen er særlig knyttet til import av smittet plantemateriale og etablering i områder med gunstige klimaforhold.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en relativ høy levetid i Norge, over 650 år, med usikkerhet mot 60 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt høy, og er estimert til under 160-499 m per år, men med usikkerhet ned til 5o m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høytinvasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten består i at Monilinia fructicola forårsaker brunråte og kan angripe blomster, skudd og frukter hos arter av Prunus og Malus. Soppen kan dermed gi redusert fotosyntese, skuddskader, fruktråte og redusert reproduksjon hos mottakelige verter. I Norge vurderes særlig stedegne arter som hegg Prunus padus og villeple Malus sylvestris som aktuelle verter, og også morell Prunus avium kan være utsatt. Effekten er først og fremst knyttet til sykdom og svekkelse av vertsplanten, ikke til rask fortrengning. Omfanget vurderes som begrenset, men kan lokalt bli betydelig der smitte etableres og klimaforholdene er gunstige. Den økologiske effekten er derfor vurdert som moderat.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: villeple
Malus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Monilinia fructicola angriper steinfrukter [moreller (Prunus avium), plomme (Prunus domestica), fersken (Prunus persica)], men også andre frukttrær (f.eks. pære (Pyrus communis) ogeple (Malus domestica)). I Norge finnes fruktdyrking over hele landet, men hovedsakelig ligger den ved kysten og fjordene i sør. Derfor er fremst fruktproduksjonsregionerne i sør i faresonen for denne alvorlige brunråtesoppen. Muligens kan også villeple (Malus sylvestris) og hegg angripes. Klimaet i Norge vil trolig passe dette skadegjørere veldig godt da Monilinia fructicola krever mye fuktighet for at infeksjon skal oppstå. Introduksjon av denne alvorlige karanteneskadegjørere må derfor hindres.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hegg
Prunus padus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: plomme
Prunus domestica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: fersken
Prunus persica 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: morell
Prunus avium 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Monilinia fructicola angriper steinfrukter [moreller (Prunus avium), plomme (Prunus domestica), fersken (Prunus persica)], men også andre frukttrær (f.eks. pære (Pyrus communis) ogeple (Malus domestica)). I Norge finnes fruktdyrking over hele landet, men hovedsakelig ligger den ved kysten og fjordene i sør. Derfor er fremst fruktproduksjonsregionerne i sør i faresonen for denne alvorlige brunråtesoppen. Muligens kan også villeple (Malus sylvestris) og hegg angripes. Klimaet i Norge vil trolig passe dette skadegjørere veldig godt da Monilinia fructicola krever mye fuktighet for at infeksjon skal oppstå. Introduksjon av denne alvorlige karanteneskadegjørere må derfor hindres.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer med et varmere og fremfor alt mer fuktig klima under sporespredningssesongen vil sannsynligvis være svært gunstig for denne karanteneskadegjøreren.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge. Monilinia fructicola angriper særlig steinfrukt, som morell Prunus avium, plomme P. domestica og fersken P. persica, men kan også infisere andre frukttrær, blant annet pære Pyrus communis og eple Malus domestica. I Norge finnes fruktdyrking i flere deler av landet, men de viktigste fruktproduksjonsområdene ligger langs kysten og i fjordstrøkene i Sør-Norge. Det er derfor særlig disse regionene som vurderes å være utsatt for etablering av denne brunråtesoppen. Det kan heller ikke utelukkes at vår stedegne villeple Malus sylvestris og hegg Prunus padus kan angripes.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 24 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er ikke påvist i Norge, men dersom Monilinia fructicola blir introdusert kan den potentielt utgjøre en stor fare for alle fruktproduksjonsregioner i Norge. Regionerne hvir det dyrkes mest frukt er mest sannsynlige introduksjonspunkter, men soppen kunne også forekomme lenger nord. Anslag for Monilinia fructicola forekomst om 50 år i Norge ville være rent hypotetiske, ytterst usikre og gjelde fruktproduksjonsregionerne som hovedsakelig ligger ved kysten. Det ville være fullstendig avhengig av at Monilinia fructicola introduseres flere ganger til forskjellige regioner. Dette har skjedd på andre steder i verden med store avlingstap som resultat.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Klart endret skogsmark Bilde av naturtypen Klart endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Klart endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Denne skadegjøreren er hardt knytta til steinfrukter og andre frukttrær i fuktige og varmere strøk.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan innføres med import av infiserte vertsplanter.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Over lengre avstander sprer soppen seg med infisert plantemateriale, f.eks. planter til planting, men kan også spres via handel med frukt.  Lite material kreves for at en introduksjon av Monilinia fructicola skal skje og den største risikoen er sannsynligvis import av infisert plantemateriale til frukt-, grøntanleggs- og hageindustrien eller av mennesker som tar med seg plantematerialer på reiser. Lokalt kan soppen spre seg i med sporer ved fuktige forhold i samband med nedbør og vind. Soppen kan også vektoreres av insekter.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres lokalt med konidiesporer og over større avstander med ascosporer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Monilinia fructicola er den amerikanske brunråtesoppen og ble først beskrevet fra mumifiserte ferskener i Pennsylvania i 1883. Arten forårsaker brunråte, en svært alvorlig sjukdom på frukt, særlig på steinfrukter som morell Prunus avium, plomme Prunus domestica og fersken Prunus persica, men også andre frukttrær som pære Pyrus communis og eple Malus domestica kan angripes. Soppen kan ødelegge eller sterkt redusere avlinger ved å drepe blomster og råtne modne frukter, både på treet og etter høsting, og den kan også angripe blad og skudd. Det er dessuten mulig at villeple Malus og hegg Prunus padus kan være mottakelige, noe som kan gi økologiske effekter. Sjukdomsutviklingen er sterkt væravhengig, og blomsterangrep fremmes av fuktig eller regnfullt vær med milde dagtemperaturer og kjølige netter. Klimaet i Norge kan derfor være gunstig for arten. Etter at arten ble oppdaget i Nord-Amerika, har den spredt seg til flere kontinenter og ble påvist i Europa i 2001, der den siden har spredd seg langsomt i Sør- og Sentral-Europa.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • CAB International. Datasheet. Monilinia fructicola https://www.cabidigitallibrary.org/
  • Eppo Global Database: Monilinia fructicola https://gd.eppo.int/taxon/MONIFC
  • Batra, L. R. (1991). World species of Monilinia (Fungi): Their ecology, biosystematics and control (No. 16).

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Monilinia fructicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4708


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning