Fremmedartsvurdering av Monilinia fructicola (G. Winter) Honey
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Monilinia fructicola er en dørstokkart og er vurdert til svært høy risiko SE, med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten forårsaker brunråte og blomster- og skuddvisning på en rekke arter i rosefamilien, særlig morell Prunus avium, plomme P. domestica og fersken P. persica, men kan også angripe andre frukttrær og muligens villeple Malus sylvestris og hegg Prunus padus. Ved eventuell introduksjon til Norge vurderes Sør-Norge som mest utsatt for etablering, og arten kan innføres med import av infiserte vertsplanter og videre spres lokalt med konidiesporer og over større avstander med ascosporer, samt muligens også med insektvektorer. Den økologiske effekten er vurdert som middels fordi arten kan angripe blomster, skudd og frukter hos mottakelige verter og dermed redusere fotosyntese, skuddskader, fruktavling og fruktproduksjon. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, men med usikkerhet, og risikoen er særlig knyttet til import av smittet plantemateriale og etablering i områder med gunstige klimaforhold.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en relativ høy levetid i Norge, over 650 år, med usikkerhet mot 60 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt høy, og er estimert til under 160-499 m per år, men med usikkerhet ned til 5o m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høytinvasjonspotensial, men med noe usikkerhet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
artens levetid er minimum 650 år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Klart endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 5-10 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten består i at Monilinia fructicola forårsaker brunråte og kan angripe blomster, skudd og frukter hos arter av Prunus og Malus. Soppen kan dermed gi redusert fotosyntese, skuddskader, fruktråte og redusert reproduksjon hos mottakelige verter. I Norge vurderes særlig stedegne arter som hegg Prunus padus og villeple Malus sylvestris som aktuelle verter, og også morell Prunus avium kan være utsatt. Effekten er først og fremst knyttet til sykdom og svekkelse av vertsplanten, ikke til rask fortrengning. Omfanget vurderes som begrenset, men kan lokalt bli betydelig der smitte etableres og klimaforholdene er gunstige. Den økologiske effekten er derfor vurdert som moderat.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
villeple Malus sylvestris |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Monilinia fructicola angriper steinfrukter [moreller (Prunus avium), plomme (Prunus domestica), fersken (Prunus persica)], men også andre frukttrær (f.eks. pære (Pyrus communis) ogeple (Malus domestica)). I Norge finnes fruktdyrking over hele landet, men hovedsakelig ligger den ved kysten og fjordene i sør. Derfor er fremst fruktproduksjonsregionerne i sør i faresonen for denne alvorlige brunråtesoppen. Muligens kan også villeple (Malus sylvestris) og hegg angripes. Klimaet i Norge vil trolig passe dette skadegjørere veldig godt da Monilinia fructicola krever mye fuktighet for at infeksjon skal oppstå. Introduksjon av denne alvorlige karanteneskadegjørere må derfor hindres.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
hegg Prunus padus |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
plomme Prunus domestica |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
fersken Prunus persica |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
morell Prunus avium |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Monilinia fructicola angriper steinfrukter [moreller (Prunus avium), plomme (Prunus domestica), fersken (Prunus persica)], men også andre frukttrær (f.eks. pære (Pyrus communis) ogeple (Malus domestica)). I Norge finnes fruktdyrking over hele landet, men hovedsakelig ligger den ved kysten og fjordene i sør. Derfor er fremst fruktproduksjonsregionerne i sør i faresonen for denne alvorlige brunråtesoppen. Muligens kan også villeple (Malus sylvestris) og hegg angripes. Klimaet i Norge vil trolig passe dette skadegjørere veldig godt da Monilinia fructicola krever mye fuktighet for at infeksjon skal oppstå. Introduksjon av denne alvorlige karanteneskadegjørere må derfor hindres.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er ikke påvist i Norge. Monilinia fructicola angriper særlig steinfrukt, som morell Prunus avium, plomme P. domestica og fersken P. persica, men kan også infisere andre frukttrær, blant annet pære Pyrus communis og eple Malus domestica. I Norge finnes fruktdyrking i flere deler av landet, men de viktigste fruktproduksjonsområdene ligger langs kysten og i fjordstrøkene i Sør-Norge. Det er derfor særlig disse regionene som vurderes å være utsatt for etablering av denne brunråtesoppen. Det kan heller ikke utelukkes at vår stedegne villeple Malus sylvestris og hegg Prunus padus kan angripes.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 1 | 1 | 8 km2 |
| Beste | 4 | 2 | 24 km2 |
| Høyt | 8 | 3 | 56 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten er ikke påvist i Norge, men dersom Monilinia fructicola blir introdusert kan den potentielt utgjøre en stor fare for alle fruktproduksjonsregioner i Norge. Regionerne hvir det dyrkes mest frukt er mest sannsynlige introduksjonspunkter, men soppen kunne også forekomme lenger nord. Anslag for Monilinia fructicola forekomst om 50 år i Norge ville være rent hypotetiske, ytterst usikre og gjelde fruktproduksjonsregionerne som hovedsakelig ligger ved kysten. Det ville være fullstendig avhengig av at Monilinia fructicola introduseres flere ganger til forskjellige regioner. Dette har skjedd på andre steder i verden med store avlingstap som resultat.
Referanser
- CAB International. Datasheet. Monilinia fructicola https://www.cabidigitallibrary.org/
- Eppo Global Database: Monilinia fructicola https://gd.eppo.int/taxon/MONIFC
- Batra, L. R. (1991). World species of Monilinia (Fungi): Their ecology, biosystematics and control (No. 16).
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Monilinia fructicola for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4708
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
