Fremmedartsvurdering av rød marg Phytophthora fragariae Hickman

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora fragariae er en oomycet som er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet mot lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, da den overlever og sprer seg i Norge. Den økologiske effekten vurderes foreløpig som begrenset, men det er ikke undersøkt hvordan viltvoksende arter innen rosefamilien påvirkes av patogenet. Det vi frykter er spredning til f.eks. markjordbær (Fragaria vesca) eller villbringebær (Rubus idaeus) i naturen.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial i Norge. Phytophthora fragariae er under spredning, noe som bekreftes av nye funn både i dyrket jordbær og på importerte planter. Det foreligger stor risiko for videre introduksjon ettersom kun en liten andel av importerte planter blir kontrollert. Ettersom Norge har mange viltvoksende og utbredte arter av Fragaria spp., samt andre medlemmer av rosefamilien, antas det at utbredelsen av P. fragariae kan være større enn de tilfellene som er oppdaga per 2024 tilsier.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (1 500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (500 km2) og om 50 år (1 500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 184 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. fragariae i norsk natur da det mangler informasjon om andre vertsplanter enn dyrkede jordbær og aggressiviteten på disse. Sterke angrep på dyrket jordbær er imidlertid en indikasjon på at patogenet kan ha betydelig påvirkning på viltvoksende Fragaria-arter og andre medlemmer av rosefamilien. Det er sannsynlig at patogenet allerede har spredt seg til arter som markjordbær (Fragaria vesca), men dette er ikke undersøkt.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: bringebær
Rubus idaeus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: markjordbær
Fragaria vesca 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Utbredelsen til Phytophthora fragariae er mest basert på funn i dyrka jordbær. Men det er grunn til å tro at patogenet også finnes i viltvoksende Fragaria spp. f.eks. markjordbær (Fragaria vesca)

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Endring i estimert forekomstarealet om 50 var sannsynligvis avgjørende.
Siden vurdering 2017 og 2023 er Phytophthora fragariae funnen på nye plasser i Norge og på importerte jordbær planter til Norge. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten kontinuerlig introduseres til nye plasser i Norge. 

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Phytophthora fragariae. 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2005 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1995 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora fragariae er knyttet til dyrkede jordbærfelt, og denne skadegjørere er blant annet funnet i Vestfold, Møre og Romsdal, Agder, Hedmark, Hordaland og Rogaland. Utbredelsen av P. fragariae bygger på analyser utført av NIBIO av egne prøver samt materiale innsamlet av Mattilsynet. Funnene gjelder hovedsakelig dyrka jordbær, men patogenet antas også å kunne forekomme i viltvoksende Fragaria-arter. Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg i natur der vertplantene ikke er til stede.  

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1995 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 100 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 200 km2 Fremtidig (om 50 år): 400 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 500 km2 Fremtidig (om 50 år): 1500 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (om 50 år): 4000 km2

Over 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Utbredelsen av P. fragariae er basert på analyser ved NIBIO av egne prøver og prøver samlet inn av Mattilsynet. Karanteneskadegjørern er spredt i mange jordbærdistrikt i Norge, blant annet i Vestfold, Møre og Romsdal, Agder, Hedmark, Hordaland og Rogaland. Det er rimelig å anta at P. fragariae finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. 

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Et grovt estimat, ca. 100 funn fra 1993 til 2025, basert på kartlegging og prøver sendt til NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 100 funn * 4 km2 = 400 km2, men noen funn er sannsynlig innen samme 2x2 km rute, eller fra samme felt, gård, jordbærplante-importør etc. Derfor tror jeg det kan vare rett å dele antallet km2 med 4 så det blir 100 km2.

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder hagejordbær Fragaria ×ananassa

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder bringebær Rubus idaeus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder markjordbær Fragaria vesca

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. fragariae over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer). Phytophthora fragariae er assosiert med sykdom og høy aggressivitet i bærproduksjon. 

 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med overflatevann i regnvær. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora. Ved ferdsel og flytting mellom felt kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer i jord på fottøy og maskiner.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Oomyceten Phytophthora fragariae forårsaker den alvorlige sykdommen rød marg i jordbær (Fragaria ananassa). Patogenet er et stort problem i bærdyrkingen mange steder i verden. Hovedverten er jordbær, men angrep kan også skje på bringebær (Rubus idaeus), loganbær (Rubus loganobaccus), og prydplanter innen Geum spp. og Potentilla spp. og andre slekter i rosefamilien. Phytophthora fragariae ble for første gang funnet i Norge i 1995, trolig etter import av planter fra kontinentet i Europa. På tross av kontrolltiltak fra Mattilsynet har det vært en videre spredning av P. fragariae med plantemateriale. Alle jordbærsortene som dyrkes i Norge er trolig mottakelige for rød marg.

Phytophthora fragariae er en karanteneskadegjører i Norge og reguleres ifølge Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse : https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1333/KAPITTEL_13#KAPITTEL_13. Den er også oppført på EPPO’s skadegjørerliste A2 (https://gd.eppo.int/taxon/PHYTFR).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2009). Pest Risk Assessment of Phytophthora ramorum in Norway. Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 08/907-3: 74.
  • McKeen WE (1958). Red stele disease of logangberry and strawberry caused by Phytophthora fragariae. Phytopahtology 48: 129-132.
  • Stensvand, A (1996). Pest Risk Asseessment for Norway of the Red Stele Disease in Strawberries, caused by Phytophthora fragariae var. fragariae. Planteforsk Rapport 1996
  • Man in 't Veld, W. A. (2007). Gene flow analysis demonstrates that Phytophthora fragariae var. rubi constitutes a distinct species, Phytophthora rubi comb. nov. Mycologia 99: 222-226.
  • Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2010). Risikovurdering av Phytophthora ramorum, en pseudosopp som framkaller ramorum-greinvisning. Bioforsk Fokus 5(2): 248-249.
  • Sundheim, L., Sletten, A., Rafoss, T., & Stensvand, A. (2010). Pest risk assessment of Phytophthora fragariae in Norway. Opinion of the Plant Health Panel of the Scientific.
  • Sundheim, L. (2019). Rød marg i jordbær (Phytophthora fragariae). Plantevernleksikonet, NIBIO. Hentet fra https://leksikon.nibio.no/l/oppslag/1187/

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av rød marg Phytophthora fragariae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/471


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning