Fremmedartsvurdering av Chrysomyxa ledicola Lagerh.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Chrysomyxa ledicola er en dørstokkart og er vurdert til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot både lav risko LO og høy risiko HI. Arten er en rustsopp som angriper gran og forårsaker nålerust, og den har en livssyklus som forutsetter både gran og en alternativ vert i rhododendronslekta. Den er ikke påvist i Norge, men gran er vidt utbredt over store deler av landet, og klimaet ligner mange områder der sykdommen forekommer i Nord-Amerika. Arten kan introduseres til natur med infiserte granplanter eller annet plantemateriale og deretter spre seg videre lokalt med sporespredning der begge vertene finnes. Arten er vurdert til å kunne påvirke gran negativt, men det er stor usikkerhet knyttet til hvilken effekt den kan få dersom den etableres i norske granbestand. Arten kan overleve lenge og ha høy spredning når vertsforholdene ligger til rette. Introduksjon bør derfor hindres.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år, men med usikkerhet ned mot 60 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt høy, og er estimert til 160-499 m per år, men med usikkerhet ned mot 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Store deler av Norge har både gran og klimatiske forhold som ligner områder der sykdommen allerede forekommer i Nord-Amerika og på Grønland.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 163 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Det faglige grunnlaget tilsier angrep at Chrysomyxa ledicola kan svekke gran ved gjentatte nåleangrep og redusere vekst og trekvalitet lokalt i en bestand med egnet alternativ vert. Chrysomyxa ledicola er vurdert til å kunne påvirke gran i et begerenset omfang og effektens styrke er svak. Det vil si at soppen medfører en reduksjon på mindre enn 15 % i bestandsstørrelsen til minst én delpopulasjon av gran over en tiårsperiode. Kunnskapen om mottakeligheten hos norske grantrær og mulige alternative verter i Norge er imidlertid mangelfull og det er derfor usikkerhet knyttet til vurderingen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Denøkologisk effekten Chrysomyxa ledicola ville ha på Norsk natur er ikke kjent.  Usikkerheten er stor fordi vi mangler informasjon om mottakeligheten for norske grantrær og Rhododendron.    

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gran
Picea abies 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å si, men Chrysomyxa ledicola er tilpasset klima i Nord-Amerika (Canada og USA).

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge og behandles som dørstokkart i Fremmedartslista 2023 (Artsdatabanken 2023). Artsdatabanken legger til grunn at arten kan utgjøre en fare for grantrær over hele landet dersom den introduseres og finner en egnet alternativ vert, fordi klimaet i Norge ligner klimaet i mange områder der sykdommen forekommer i Nord-Amerika. Hovedverten gran Picea abies er vidt utbredt i Norge, mens finnmarkspors Rhododendron tomentosum også er vidt utbredt; det er imidlertid usikkert om norske Rhododendron-arter faktisk kan fungere som alternativ vert for C. ledicola under norske forhold (Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Chrysomyxa ledicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/4712 Nedlastet 07.02.2026)

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 24 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er ikke påvist i Norge, men dersom Chrysomyxa ledicola skulle introduseres og den finner en alternativ vert utgjør den en fare for grantrær over hele landet. Det finnes potentielt mottakelige grantrær i hele landet. Anslag for Chrysomyxa ledicola i Norge 50 år fram i tid er rent hypotetiske og ytterst usikre. Det ville være helt avhengig av om Chrysomyxa ledicola introduseres flere ganger og i ulike regioner.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn potensielt høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ekspertenes begrunnelse

Chrysomyxa ledicola trenger nærvær av både hovedvert og alternativ vert og vi mangler informasjon om mottakeligheten for norske grantrær under norske forhold, samt alternative vertplanter i Norge.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til naturen vil trolig først og fremst kunne skje med infisert plantemateriale, særlig ved utplanting av granplanter eller ved utplanting av rhododendron til grøntanlegg og hagebruk. Selv lite smittet plantemateriale kan være nok til å etablere sykdommen dersom begge vertene finnes i samme område. Infisert hageavfall er en mulig spredningsvei for soppen til nye verter.

 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Etter introduksjon kan arten spre seg videre lokalt med sporer mellom gran og alternativ vert. Neergaard & Harding (2020) rapporterte lokal spredning i granbestand (Picea ×lutzii) på Grønland hvor den alternative verten er til stede, og kraftige angrep der Rhododendron groenlandicum vokste i tette bestander blant grantrær. I Nord-Amerika er tunge angrep vanligvis knyttet til kort avstand mellom gran og alternativ vert.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Chrysomyxa ledicola er en rustsopp som forårsaker "spruce needle rust" på gran Picea spp. Soppen har gran som hovedvert og Rhododendron groenlandicum som alternativ vert (EPPO 2026; USDA Forest Service 2025). Arten er hjemmehørende i Nord-Amerika og er kjent fra Canada og Alaska, og den er også påvist på Grønland, der kraftige angrep er dokumentert særlig på lutzgran Picea ×lutzii når den alternative verten vokser tett mellom trærne (de Neergaard & Harding 2020). Angrepene sitter på årsnåler, som blir gulhvite og sporefylte, og sykdommen rammer nåler, ikke greiner eller stammer; gjentatte angrep kan redusere vekst og trekvalitet, men arten gir vanligvis ikke omfattende tredød (USDA Forest Service 2025).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • de Neergaard, E., & Harding, S. (2020). First report of Chrysomyxa ledicola attacking spruce (Picea spp.) in Greenland. New Disease Reports, 42(1), 4-4.
  • CAB International. Datasheet. Chrysomyxa ledicola https://www.cabidigitallibrary.org/
  • Eppo Global Database: Chrysomyxa ledicola https://gd.eppo.int/taxon/CHMYLE
  • Hennon PE, 2001. Spruce Needle Rust. USDA Forest Service Leaflet R 10-TP-99. https://www.fs.usda.gov/detailfull/r10/forest-grasslandhealth/?cid=FSEPRD535273&width=full
  • GBIF 2025 - Distiribution Blindiadelphus subimmersus https://www.gbif.org/species/10906757
  • USDA Forest Service 2025. Spruce needle rusts, Alaska Region. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&ved=2ahUKEwiUhYuCuraTAxWDOBAIHS53HgMQFnoECBwQAQ&url=https%3A%2F%2Fwww.fs.usda.gov%2Fr10%2Fnatural-resources%2Fforest-health%2Fspruce-needle-rusts&usg=AOvVaw0b9gW5BifSRQoPTXYhOKTD&opi=89978449
  • Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Chrysomyxa ledicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/.... Nedlastet xxxxxx https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/4712

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Chrysomyxa ledicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4712


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning