Fremmedartsvurdering av Armillaria novae-zelandiae (G.Stev.) Herink

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Soppen Armillaria novae-zelandiae er en dørstokkart vurdert til potensielt høy risiko (PH). Arten antas å kunne overleve lenge og ha høy spredningsevne ved en introduksjon til Norge, men med lav økologisk risiko. Soppen er en saprotrofisk og patogen honningsopp som forekommer på en lang rekke arter av både bartrær og løvtrær. Den har vid utbredelse på den sørlige halvkule og kan introduseres til Europa og Norge gjennom import av tømmer, levende planter, flis eller jord som inneholder mycel. Dersom arten etablerer seg, kan den spre seg videre med sporer eller via infisert materiale som røtter, flis eller jord. Erfaringer fra Australia og New Zealand viser at soppen kan ha betydelige økologiske og økonomiske effekter på trær i hager, parker og skogbruk. Det er imidlertid usikkert hvilken påvirkning den vil kunne ha på stedegne arter og naturtyper ved en eventuell introduksjon til Norge. Den økologiske risikovurderingen er derfor forbundet med en viss grad av usikkerhet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt høy, og er estimert til over 160-499 m/år, men med usikkerhet opp til 500 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial, spesielt i produksjonsskog av gran og furu, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 20 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 391 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har foreløpig ingen dokumentert økologisk effekt på stedegne arter eller naturtyper i Norge. Den er så langt kun påvist i tilknytning til ikke-stedegne treslag, og den økologiske effekten vurderes derfor som liten. Det er imidlertid usikkert hvilken påvirkning den kan få på stedegne arter og naturtyper ved en eventuell introduksjon, og risikovurderingen er derfor forbundet med en viss grad av usikkerhet. Erfaringer fra Australia og New Zealand viser at soppen der kan ha betydelige økologiske og økonomiske konsekvenser, blant annet som patogen overfor vertsplanter og med potensial til å utkonkurrere hjemmehørende arter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Klart endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om plass Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten har for nåværende ikke noen inneværende stor økologisk effekt på stedegne arter eller naturtyper. Soppen vil etter introduksjon kunne få en slik effekt hvis arten viser seg å kunne kolonisere stedegne arter. Da arten frem til nå først og fremst er påvist på ikke stedegne norske arter er det vanskelig å kategorisere den økologiske effekten som annet enn liten. Men arten virker å kunne gå på et svært bredt spekter av arter og vil kunne skifte vertsplanter til stedegne norske arter og dermed få en større effekt i fremtiden. Arten bør av både økologiske og økonomiske årsaker overvåkes om den skulle kommer inn i landet og forvaltningstiltak bør vurderes utført.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Arten er saptrotrof og patogen, men vil ved en introduksjon i utgangspunkt kun ha en effekt på arter med stor utbredelse i Norge og i hvoedsak i sterkt endrede naturtyper. Samtidig anses arten kun å ha en svak fortrengsningseffekt på stedegne honningsopper eller andre saprotrofer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Arten er ikke registrert i Norden, Europa, Russland, eller Nord Amerika og virker for nåværende kun til å være registrert fra den sørlige halvkule med hovedvekt fra Oceania, Sørøst-Asia og enkelte funn , Chile og Argentina.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge eller fra den nordlige halvkule.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 10 0 40 km2
Beste 20 0 80 km2
Høyt 40 0 160 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er ikke kjent fra Norge eller den nordlige kalvkule og det er usikkert om arten vil være spredt videre om 50 år.    

Referanser

  • (2022). GBIF Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org
  • CABI, current year. Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc
  • Ota, Y.; Kim MeeSook; Neda, H.; Klopfenstein, N. B.; Hasegawa, E. (2011). The phylogenetic position of an Armillaria species from Amami-Oshima, a subtropical island of Japan, based on elongation factor and ITS sequences. Mycoscience 52,1: 53-58. https://doi.org/10.1007/S10267-010-0066-3
  • Coetzee, M. P. A., Wingfield, B. D., Bloomer, P., Ridley, G. S., Wingfield, M. J. (2003). Molecular identification and phylogeny of Armillaria isolates from South America and Indo-Malaysia. Mycologia 93(5): 887-896. http://doi.org/10.2307/3762039
  • Pildain, M. B., Coetzee, M. P. A., Rajchenberg, M., Petersen, R. H., Wingfield, M. J., Wingfield, B. D. (2009). Molecular phylogeny of Armillaria from the Patagonian Andes. Mycological Progress 8(3): 181-194. http://doi.org/10.1007/s11557-009-0590-8

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Armillaria novae-zelandiae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4718

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning