Fremmedartsvurdering av Bretziella fagacearum (Bretz) Z.W. de Beer, Marincowitz, T.A. Duong & M.J. Wingfield

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Bretziella fagacearum er en dørstokkart vurdert til svært høy risiko (SE). Arten er en alvorlig patogen som forårsaker omfattende død hos eik i slekten Quercus i USA, og regnes som en av de mest ødeleggende soppsykdommene på eik globalt. Soppen kan følge med import av kolonisert tømmer, trevirke eller planter fra Nord-Amerika, og kan videre spres med insektvektorbiller og egenspredning av sporer. Arten er ikke påvist i Norge, men dersom den introduseres anses etablering som mulig i naturtyper hvor eik forekommer, spesielt i Sørøst-Norge. Det er usikkerhet knyttet til artens invasjonspotensiale, men dersom arten etableres i norske eikebestander, kan den på sikt oppnå et høyt invasjonspotensial. De økologiske effektene vurderes som svært store. Internasjonalt har soppen ført til massiv død av eiketrær og omfattende endringer i skogstruktur, artsmangfold og økosystemfunksjon. Dersom arten introduseres til Norge og sprer seg i eikeforekomster, kan konsekvensene bli dramatiske, med tap av nøkkelarter og store endringer i skogøkologien. Den kombinerte vurderingen av høyt økologisk skadepotensial, risiko for etablering gjennom handelsstrømmer og en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til videre spredning gjør at Bretziella fagacearum vurderes til svært høy risiko (SE).

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Bretziella fagacearum er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrenset og stort. Dette skyldes en høy median levetid på over 650 år (med usikkerhet mot 60 - 649 år) og et begrenset ekspansjonshastighet, mellom 50 - 159 m/år (med usikkerhet). Det er uvisst om artens mest effektive spredningsmetodikk, som er insektspredning med glansbiller Nitidulidae spp., også kan skje med norske arter av glansbiller. Soppen bruker feromoner for å tillokke seg arter av glansbiller som så sprer sporer videre til nye verter. Hvis arten kan spres med norske glansbiller vil soppen kunne få et større invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Om Bretziella fagacearum kommer til Norge og samtidig kan spres med norske arter av glansbiller Nitidulidae spp. vil soppen kunne få stor økologisk effekt. Våre egne eikearter, vintereik Quercus petraea og sommereik Q. robur er høyst sannsynlig mottakelig for infeksjon av soppen. Om arten kommer til Norge og hvis arten samtidig kan spre seg like effektivt i Norge som i USA, må den anses å kunne utgjøre en stor trussel mot bestanden av eikeskog. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: vintereik
Quercus petraea 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: safrankjuke
Aurantiporus croceus 		Kategori Rødlista 2021: CR kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: eikegullbasse
Protaetia (Liocola) marmorata 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: eikedråpelav
Cliostomum corrugatum 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan få stor effekter på bestander av eik og dermed stor effekt på rødlistevurderte naturtyper der eik inngår og rødlistearter i naturtypen. Listen for rødslistede arter som arten kan påvirke negativt er derfor langt større en den som er listet her.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ruteskorpe
Xylobolus frustulatus 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten kan få stor effekter på bestander av eik og dermed stor effekt på rødlistevurderte naturtyper der eik inngår og rødlistearter i naturtypen. Listen for rødslistede arter som arten kan påvirke negativt er derfor langt større en den som er listet her.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Arten ved ved introduksjon og spredning kunne påvirkeøvrige naturtype i stor grad.

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er varmekjær og vil kunne få bedre vilkår med økning i gjennomsnitts temperatur, både når det gjelder invasjonspotensiale og økologisk effekt.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Nordamerikansk art med et nyere (ikke verfisert og antagelig feilbestemt) funn i det sørlige Sverige.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge og ikke i resten av Europa heller. Om arten kan spres med norske arter av glansbiller Nitidulidae spp. har arten et svært høyt invasjonspotensiale og vil kunne spre seg til store deler av den norske eikebestanden på relativt kort tid. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 20 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 36 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten kan være avhengig av utenlandske arter av insekter for effektiv spredning, og det er uvist om stedegne insekter kan være vert for videre spredning. Derfor er artens invasjonspotensiale også svært usikkert. Om arten kan spres med norske arter av Glansbiller Nitidulidae sp. har arten et svært høyt invasjonspotensiale og vil kunne spre seg til store deler av norske eikebestanden på relativt kort tid. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng- og kalklavskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Blåbær-bærlyngskog Bilde av naturtypen Blåbær-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Blåbær-bærlyngskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder sommereik Quercus robur

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder vintereik Quercus petraea

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Ekspertenes begrunnelse

Arten er begrenset til vertsplanter av eikeslekten sin utbrdelse og begrensning til bioklimatiske soner.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er patogen på trær i eikeslekten Quercus spp., muligens også arter av kastanje- og bøkeslekten Castanea spp. og Fagus spp. Innføring av trevirke fra bl.a. Nord-Amerika som er kolonisert av soppen, eller som har arter av glansbiller Nitidulidae sp. med seg, kan være spredningsvei til innendørs- eller produksjonsareal.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Import av kolonisert trevirke og planter fra Nord-Amerika som også kan ha arter av glansbiller Nitidulidae spp. med seg i barken, eller i løvverket, kan være årsak til introduksjon til naturen. Arten kan også spre seg fra produksjonsareal via egenspredning av sporer. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spre seg videre i naturen ved egenspredning av sporer. Videre spredning i naturen kan også skje med direkte spredning av insekter eller trevirke (f.eks. ved hogst og transport av tømmer).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Bretziella fagacearum er en destruktiv sopp som forårsaker visnesyke på trær i eikeslekten i østlige og mellomvestlige delstater i USA. Den har blitt kalt den mest destruktive tresykdommen i USA og forårsaker omfattende skader, spesielt på arter i den "røde"eiketre-gruppen (Quercus section Lobatae; syn. Erythrobalanus), men kan også skade "hvit"eik (Quercus section Quercus). Bretziella fagacearum er beslektet med soppen som forårsaker almesyke, almesykesoppen Ophiostoma novo-ulmi, som på samme vis hemmer vanntransport i vertsplantens ledningsvev. Våre egen eikearter vintereik Quercus petraea og sommereik Q. robur er høyst sannsynlig mottakelig for infeksjon av soppen og kan dø av angrepet. Om arten kommer til Norge og hvis arten samtidig kan spre seg like effektivt i Norge som i USA, må den anses å kunne utgjøre en stor trussel mot bestanden av eikeskog. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 10 år.

Referanser

  • De Beer, Z. W., Marincowitz, S., Duong, T. A. & Wingfield, M. J. Bretziella, a new genus to accommodate the oak wilt fungus, Ceratocystis fagacearum (Microascales, Ascomycota). MycoKeys 27 1–19 (2017).
  • https://www.daera-ni.gov.uk/articles/oak-wilt-c-fagacearum
  • https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/ceratocystis-fagacearum
  • Pedlar, J.H., McKenney, D.W., Hope, E. et al. (2020). Assessing the climate suitability and potential economic impacts of Oak wilt in Canada. Sci Rep 10 10: 19391. https://doi.org/10.1038/s41598-020-75549-w
  • Jennifer Juzwik 1, Thomas C Harrington, William L MacDonald, David N Appel (2008). The origin of Ceratocystis fagacearum, the oak wilt fungus. Annu Rev Phytopathol . 46: 13-26. DOI: 10.1146/annurev.phyto.45.062806.094406
  • EFSA PLH Panel (EFSA Panel on Plant Health), Jeger, M, Bragard, C, Caffier, D, Candresse, T, Chatzivassiliou, E, Dehnen-Schmutz, K, Gilioli, G, Grégoire, J-C, Jaques Miret, JA, MacLeod, A, Navajas Navarro, M, Niere, B, Parnell, S, Potting, R, Rafoss, T, Rossi, V, Urek, G, Van Bruggen, A, Van der Werf, W, West, J, Winter, S, Boberg, J, Gonthier, P and Pautasso, M (2018). Scientific Opinion on the pest categorisation of Bretziella fagacearum. EFSA Journal 16(2): 30. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2018.5185

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Bretziella fagacearum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4722


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning