Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Bretziella fagacearum er en dørstokkart vurdert til svært høy risiko (SE). Arten er en alvorlig patogen som forårsaker omfattende død hos eik i slekten Quercus i USA, og regnes som en av de mest ødeleggende soppsykdommene på eik globalt. Soppen kan følge med import av kolonisert tømmer, trevirke eller planter fra Nord-Amerika, og kan videre spres med insektvektorbiller og egenspredning av sporer. Arten er ikke påvist i Norge, men dersom den introduseres anses etablering som mulig i naturtyper hvor eik forekommer, spesielt i Sørøst-Norge. Det er usikkerhet knyttet til artens invasjonspotensiale, men dersom arten etableres i norske eikebestander, kan den på sikt oppnå et høyt invasjonspotensial. De økologiske effektene vurderes som svært store. Internasjonalt har soppen ført til massiv død av eiketrær og omfattende endringer i skogstruktur, artsmangfold og økosystemfunksjon. Dersom arten introduseres til Norge og sprer seg i eikeforekomster, kan konsekvensene bli dramatiske, med tap av nøkkelarter og store endringer i skogøkologien. Den kombinerte vurderingen av høyt økologisk skadepotensial, risiko for etablering gjennom handelsstrømmer og en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til videre spredning gjør at Bretziella fagacearum vurderes til svært høy risiko (SE).

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Bretziella fagacearum er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrenset og stort. Dette skyldes en høy median levetid på over 650 år (med usikkerhet mot 60 - 649 år) og et begrenset ekspansjonshastighet, mellom 50 - 159 m/år (med usikkerhet). Det er uvisst om artens mest effektive spredningsmetodikk, som er insektspredning med glansbiller Nitidulidae spp., også kan skje med norske arter av glansbiller. Soppen bruker feromoner for å tillokke seg arter av glansbiller som så sprer sporer videre til nye verter. Hvis arten kan spres med norske glansbiller vil soppen kunne få et større invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 4 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 139 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Om Bretziella fagacearum kommer til Norge og samtidig kan spres med norske arter av glansbiller Nitidulidae spp. vil soppen kunne få stor økologisk effekt. Våre egne eikearter, vintereik Quercus petraea og sommereik Q. robur er høyst sannsynlig mottakelig for infeksjon av soppen. Om arten kommer til Norge og hvis arten samtidig kan spre seg like effektivt i Norge som i USA, må den anses å kunne utgjøre en stor trussel mot bestanden av eikeskog. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sommereik
Quercus robur
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: vintereik
Quercus petraea
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: safrankjuke
Aurantiporus croceus
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: eikegullbasse
Protaetia (Liocola) marmorata
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår
Påvirka art: eikedråpelav
Cliostomum corrugatum
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan få stor effekter på bestander av eik og dermed stor effekt på rødlistevurderte naturtyper der eik inngår og rødlistearter i naturtypen. Listen for rødslistede arter som arten kan påvirke negativt er derfor langt større en den som er listet her.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ruteskorpe
Xylobolus frustulatus
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: andre Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten kan få stor effekter på bestander av eik og dermed stor effekt på rødlistevurderte naturtyper der eik inngår og rødlistearter i naturtypen. Listen for rødslistede arter som arten kan påvirke negativt er derfor langt større en den som er listet her.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Arten ved ved introduksjon og spredning kunne påvirkeøvrige naturtype i stor grad.

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring og enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Ekspertenes kommentar:

Nordamerikansk art med et nyere (ikke verfisert og antagelig feilbestemt) funn i det sørlige Sverige.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge og ikke i resten av Europa heller. Om arten kan spres med norske arter av glansbiller Nitidulidae spp. har arten et svært høyt invasjonspotensiale og vil kunne spre seg til store deler av den norske eikebestanden på relativt kort tid. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 0 4 km2
Beste 4 1 20 km2
Høyt 6 2 36 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten kan være avhengig av utenlandske arter av insekter for effektiv spredning, og det er uvist om stedegne insekter kan være vert for videre spredning. Derfor er artens invasjonspotensiale også svært usikkert. Om arten kan spres med norske arter av Glansbiller Nitidulidae sp. har arten et svært høyt invasjonspotensiale og vil kunne spre seg til store deler av norske eikebestanden på relativt kort tid. 

Referanser

  • De Beer, Z. W., Marincowitz, S., Duong, T. A. & Wingfield, M. J. Bretziella, a new genus to accommodate the oak wilt fungus, Ceratocystis fagacearum (Microascales, Ascomycota). MycoKeys 27 1–19 (2017).
  • https://www.daera-ni.gov.uk/articles/oak-wilt-c-fagacearum
  • https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/ceratocystis-fagacearum
  • Pedlar, J.H., McKenney, D.W., Hope, E. et al. (2020). Assessing the climate suitability and potential economic impacts of Oak wilt in Canada. Sci Rep 10 10: 19391. https://doi.org/10.1038/s41598-020-75549-w
  • Jennifer Juzwik 1, Thomas C Harrington, William L MacDonald, David N Appel (2008). The origin of Ceratocystis fagacearum, the oak wilt fungus. Annu Rev Phytopathol . 46: 13-26. DOI: 10.1146/annurev.phyto.45.062806.094406
  • EFSA PLH Panel (EFSA Panel on Plant Health), Jeger, M, Bragard, C, Caffier, D, Candresse, T, Chatzivassiliou, E, Dehnen-Schmutz, K, Gilioli, G, Grégoire, J-C, Jaques Miret, JA, MacLeod, A, Navajas Navarro, M, Niere, B, Parnell, S, Potting, R, Rafoss, T, Rossi, V, Urek, G, Van Bruggen, A, Van der Werf, W, West, J, Winter, S, Boberg, J, Gonthier, P and Pautasso, M (2018). Scientific Opinion on the pest categorisation of Bretziella fagacearum. EFSA Journal 16(2): 30. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2018.5185

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Bretziella fagacearum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4722