Fremmedartsvurdering av Chrysomyxa arctostaphyli Dietel

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Granheksekostrust Chrysomyxa arctostaphyli er en dørstokkart og er vurdert til høy risiko (HI). Arten er en rustsopp med toårig livssyklus som veksler mellom gran og melbær og forårsaker flerårige heksekoster, nåleskade, redusert vekst, svekket trekvalitet og i noen tilfeller tredød hos gran. Arten er hjemmehørende i Nord-Amerika og er ikke påvist i Norge. Den kan introduseres til natur med planter eller greiner av gran og deretter spre seg videre med sporespredning mellom gran og melbær. Den økologiske effekten kan bli betydelig fordi både vanlig gran og melbær er vidt utbredt i Norge og ofte forekommer i samme landskap. Arten kan overleve lenge i infiserte heksekoster og har høy spredning når begge vertene finnes sammen. Forekomster vil derfor kunne bli aktuelle i granbestand over store deler av landet dersom arten først blir introdusert.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes å kunne ha høyt invasjonspotensial dersom den introduseres. EFSA konkluderer med at den kan etablere seg i EU fordi vertene er til stede og klimatiske forhold er gunstige, og påpeker dessuten at overlappet mellom utbredelsen til gran og melbær er større i Europa enn i Nord-Amerika. I Norge vokser vanlig gran og melbær sammen over store deler av landet, og klimaet i mange norske områder framstår som forenlig med forhold der sykdommen forekommer i Nord-Amerika.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 22 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 22 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 515 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Klart endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er knyttet til sykdom og skade på grantrær. I Nord-Amerika er arten kjent for å gi iøynefallende heksekoster, redusert vekst, svekket trekvalitet og i noen tilfeller tredød. Siden både vanlig gran og melbær er vidt utbredt i Norge og ofte kan forekomme i samme landskap, kan arten ved etablering få betydelig effekt i granbestand og dermed også påvirke skogstruktur og tilknyttede økosystemtjenester. Den viktigste usikkerheten er hvor mottakelig vanlig gran og sitkagran er under europeiske forhold.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gran
Picea abies 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sitkagran
Picea sitchensis 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hvitgran
Picea glauca 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: svartgran
Picea mariana 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Effekten på granskog og dermed enkelte naturtyper av Fastmarksskogsmark med mjølbær og dominert av gran ser ut til å kunne bli av moderat styrke og stort geografisk omfang. Dette gir høyere skår på effektaksen og øker artens økologiske risikobilde.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å si, men Chrysomyxa arctostaphyli er tilpasset klima i Nord-Amerika (Canada og USA).

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er vurdert som en dørstokkart for Norge. European Food Safety Authority (EFSA) oppgir at Chrysomyxa arctostaphyli ikke er kjent fra EU, og European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO) oppgir at arten ikke er rapportert i Europa eller EPPO-regionen (EFSA 2018; EPPO 2026). Det er ikke dokumentasjon på forekomst eller selvstendig reproduksjon i Norge. Samtidig finnes både hovedverten gran Picea abies og den alternative verten melbær Arctostaphylos uva-ursi vidt utbredt i Norge, og dette gjør at arten teoretisk kan etablere seg dersom den introduseres (Artsdatabanken 2023; EFSA 2018).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 16 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 68 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 22 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 124 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 36 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 704 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i fremtiden
  • Finnmark Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er ikke påvist i Norge. Dersom Chrysomyxa arctostaphyli skulle introduseres utgjør den en fare for grantrær over hele landet, siden både vanlig gran (Picea abies) [hovedvert] og melbær (Arctostaphylos uva-ursi) [alternativ vert] vokser sammen over nesten hele landet. Det finnes derfor sannsynligvis mottakelige grantrær i hele landet og dette gjør at alle regioner er markert i kartet med utbredelse og forekomstareal om 50 år.  Anslagene 50 år fram i tid for Chrysomyxa arctostaphyli i Norge er hypotetiske og ytterst usikre. En utbredelse over hele landet er avhengig av at Chrysomyxa arctostaphyli introduseres flere ganger til naturen i forskjellige regioner.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Klart endret skogsmark Bilde av naturtypen Klart endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Klart endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Sterkt endret skogsmark Bilde av naturtypen Sterkt endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sterkt endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Introduksjon til natur vil først og fremst kunne skje med planter til planting og greiner av gran fra Nord-Amerika. Dette er også bakgrunnen for at Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO) anbefaler forbud mot import av planter og greiner av Picea fra Nord-Amerika. Siden arten er knyttet til levende vertsvev og veksler mellom to vertslekter, er flytting av smittet plantemateriale den mest nærliggende introduksjonsveien.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Etter introduksjon kan arten spre seg videre med sporespredning mellom gran og melbær. Basidiosporer fra melbær infiserer nye granskudd, mens aeciosporer fra heksekoster på gran infiserer melbær. Når begge vertene vokser sammen, kan sykdommen derfor opprettholdes lokalt over tid.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Chrysomyxa arctostaphyli er en rustsopp som angriper grantrær Picea spp. og forårsaker heksekostsykdom også kaldt "spruce broom rust" (EFSA 2018; EPPO 2026). Arten er hjemmehørende i Nord-Amerika og er en rustsopp med toårig livssyklus som veksler mellom gran som hovedvert og melbærslekta Arctostaphylos som alternativ vert; den viktigste alternative verten er melbær Arctostaphylos uva-ursi (EFSA 2018; EPPO 2026). Viktigste hovedvert i Nord-Amerika er engelmannsgran Picea engelmannii, men også vanlig gran Picea abies, sitkagran Picea sitchensis, hvitgran Picea glauca, svartgran Picea mariana og flere andre granarter er oppført som verter (EFSA 2018; EPPO 2026). Angrep gir kompakte, flerårige heksekoster med gulgrønne nåler som blir guloransje og faller av, og arten kan også forårsake greindød, stammekreft, redusert vekst, svekket trekvalitet og i noen tilfeller tredød (EFSA 2018; EPPO 2026)

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • EFSA Panel on Plant Health (PLH), Jeger, M., Bragard, C., Caffier, D., Candresse, T., Chatzivassiliou, E., ... & Pautasso, M. (2018). Pest categorisation of Chrysomyxa arctostaphyli. EFSA Journal, 16(7), e05355.
  • CAB International. Datasheet. Chrysomyxa arctostaphyli https://www.cabidigitallibrary.org/
  • Eppo Global Database: Chrysomyxa arctostaphyli https://gd.eppo.int/taxon/CHMYAR

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Chrysomyxa arctostaphyli for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4727


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning