Fremmedartsvurdering av Chrysomyxa arctostaphyli Dietel
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Granheksekostrust Chrysomyxa arctostaphyli er en dørstokkart og er vurdert til høy risiko (HI). Arten er en rustsopp med toårig livssyklus som veksler mellom gran og melbær og forårsaker flerårige heksekoster, nåleskade, redusert vekst, svekket trekvalitet og i noen tilfeller tredød hos gran. Arten er hjemmehørende i Nord-Amerika og er ikke påvist i Norge. Den kan introduseres til natur med planter eller greiner av gran og deretter spre seg videre med sporespredning mellom gran og melbær. Den økologiske effekten kan bli betydelig fordi både vanlig gran og melbær er vidt utbredt i Norge og ofte forekommer i samme landskap. Arten kan overleve lenge i infiserte heksekoster og har høy spredning når begge vertene finnes sammen. Forekomster vil derfor kunne bli aktuelle i granbestand over store deler av landet dersom arten først blir introdusert.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten vurderes å kunne ha høyt invasjonspotensial dersom den introduseres. EFSA konkluderer med at den kan etablere seg i EU fordi vertene er til stede og klimatiske forhold er gunstige, og påpeker dessuten at overlappet mellom utbredelsen til gran og melbær er større i Europa enn i Nord-Amerika. I Norge vokser vanlig gran og melbær sammen over store deler av landet, og klimaet i mange norske områder framstår som forenlig med forhold der sykdommen forekommer i Nord-Amerika.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 22 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 22 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 515 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Klart endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Sterkt endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten er knyttet til sykdom og skade på grantrær. I Nord-Amerika er arten kjent for å gi iøynefallende heksekoster, redusert vekst, svekket trekvalitet og i noen tilfeller tredød. Siden både vanlig gran og melbær er vidt utbredt i Norge og ofte kan forekomme i samme landskap, kan arten ved etablering få betydelig effekt i granbestand og dermed også påvirke skogstruktur og tilknyttede økosystemtjenester. Den viktigste usikkerheten er hvor mottakelig vanlig gran og sitkagran er under europeiske forhold.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
gran Picea abies |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
sitkagran Picea sitchensis |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
hvitgran Picea glauca |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
svartgran Picea mariana |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
Effekten på granskog og dermed enkelte naturtyper av Fastmarksskogsmark med mjølbær og dominert av gran ser ut til å kunne bli av moderat styrke og stort geografisk omfang. Dette gir høyere skår på effektaksen og øker artens økologiske risikobilde.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er vurdert som en dørstokkart for Norge. European Food Safety Authority (EFSA) oppgir at Chrysomyxa arctostaphyli ikke er kjent fra EU, og European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO) oppgir at arten ikke er rapportert i Europa eller EPPO-regionen (EFSA 2018; EPPO 2026). Det er ikke dokumentasjon på forekomst eller selvstendig reproduksjon i Norge. Samtidig finnes både hovedverten gran Picea abies og den alternative verten melbær Arctostaphylos uva-ursi vidt utbredt i Norge, og dette gjør at arten teoretisk kan etablere seg dersom den introduseres (Artsdatabanken 2023; EFSA 2018).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 16 | 1 | 68 km2 |
| Beste | 22 | 2 | 124 km2 |
| Høyt | 36 | 3 | 704 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten er ikke påvist i Norge. Dersom Chrysomyxa arctostaphyli skulle introduseres utgjør den en fare for grantrær over hele landet, siden både vanlig gran (Picea abies) [hovedvert] og melbær (Arctostaphylos uva-ursi) [alternativ vert] vokser sammen over nesten hele landet. Det finnes derfor sannsynligvis mottakelige grantrær i hele landet og dette gjør at alle regioner er markert i kartet med utbredelse og forekomstareal om 50 år. Anslagene 50 år fram i tid for Chrysomyxa arctostaphyli i Norge er hypotetiske og ytterst usikre. En utbredelse over hele landet er avhengig av at Chrysomyxa arctostaphyli introduseres flere ganger til naturen i forskjellige regioner.
Referanser
- EFSA Panel on Plant Health (PLH), Jeger, M., Bragard, C., Caffier, D., Candresse, T., Chatzivassiliou, E., ... & Pautasso, M. (2018). Pest categorisation of Chrysomyxa arctostaphyli. EFSA Journal, 16(7), e05355.
- CAB International. Datasheet. Chrysomyxa arctostaphyli https://www.cabidigitallibrary.org/
- Eppo Global Database: Chrysomyxa arctostaphyli https://gd.eppo.int/taxon/CHMYAR
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Chrysomyxa arctostaphyli for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4727
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
