Fremmedartsvurdering av Cronartium harknessii E.Meinecke
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Cronartium harknessii er en dørstokkart som er vurdert til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er en rustsopp som ikke er vertsskiftende og kan fullføre livssyklusen på samme vert uten behov for en alternativ vert, og den angriper særlig unge furuplanter ved å danne galler. Den er kjent fra Canada og USA, der den blant annet gir gallekreft på Pinus contorta og Pinus ponderosa, og også europeisk furu Pinus sylvestris er mottakelig. Dersom arten innføres til Norge, kan den i prinsippet spre seg der mottakelige furutrær vokser, og den kan introduseres gjennom import og utplanting av Pinus-planter og deretter spres videre ved sporespredning. Økologisk effekt vurderes som ingen kjent i Norge, men med usikkerhet da arten vil kunne påvirke vår stedegne furu. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, men med noe usikkerhet, og risikoen er særlig knyttet til import og utplanting av mottakelige furutrær.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy og estimert til større eller lik 50, m per år, men med usikkerhet nedtil 160 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 25 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år
Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 25 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 564 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Økologisk effekt vurderes som ingen kjent. Det er likevel grunn til å merke seg at Cronartium harknessii kan infisere vanlig furu Pinus sylvestris og forårsake skade, slik det blant annet er rapportert fra Nord-Amerika. Siden arten ikke er avhengig av vertsveksling, men kan fullføre livssyklusen på furu alene, har den også mulighet til å reinfisere de samme vertstrærne. Dette innebærer at arten i prinsippet kan opprettholde smitte i furubestander dersom den først etablerer seg. Per i dag foreligger det likevel ikke grunnlag for å forvente økologiske effekter i Norge.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
furu Pinus sylvestris |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
banksfuru Pinus banksiana |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
vrifuru Pinus contorta |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Det er dokumentert fra Nord-Amerika at Cronartium harknessii kan angripe Pinus sylvestris.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er ikke funnet i Norge. Siden E. harknessii ikke er vertsvekslende og ikke trenger nærvær av en alternativ vert for å overleve, vil denne rustsoppen ved innførsel til Norge potensielt kunne spre seg der hvor de mottakelige furuartene vokser.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 10 | 1 | 44 km2 |
| Beste | 25 | 2 | 144 km2 |
| Høyt | 50 | 3 | 2812 km2 |
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Cronartium harknessii datasheet EPPO.pdf | Cronartium harknessii datasheet EPPO | Last ned |
Referanser
- OEPP/EPPO (1979) Data sheets on quarantine organisms No. 11, Endocronartium harknessii. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 9 (2).
- Van der Kamp, B.J. (1989) The relative susceptibility of Scots and lodgepole pine to western gall rust. European Journal of Forest Pathology 19, 274-280.
- Ziller, W.G. (1967) Western gall rust. In: Important forest insects and diseases of mutual concern to Canada, the United States and Mexico (Ed. by Davidson, A.G.; Prentice, R.M.). Department of Forest and Rural Development, Canada Publication No. 1180, pp. 53-54.
- Ziller, W.G. (1974) The tree rusts of Western Canada. Forest Service, British Columbia, Canada Publication No. 1329, pp. 78-100.
- EFSA Panel on Plant Health (PLH), Bragard C, Serio F Di, Gonthier P, Jacques M-A, Jaques Miret JA, Fejer Justesen AM, MacLeod A, Magnusson CS, Milonas P, Navas-Cortes JA, Parnell S, Potting P, Reignault PL, Thulke H-H, Van der Werf W, Vicent A, Yuen J, Zappala L, Boberg J, Jeger M, Pautasso M, Dehnen-Schmutz K (2018). Pest categorisation of Cronartium harknessii, Cronartium kurilense and Cronartium sahoanum. EFSA Journal 16(10): 5443. doi: 10.2903/j.efsa.2018.5443
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Cronartium harknessii for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4736
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her