Fremmedartsvurdering av Dactylonectria macrodidyma (Halleen, Schroers & Crous) L.Lombard & Crous

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Dactylonectria macrodidyma er en dørstokkart og er vurdert til potensiel høy risiko PH. Arten er en jordlevende sekksporesopp og rotpatogen som er kjent fra svartfotsjuke hos vin og fra rot- og basisråter på flere andre vedplanter, blant annet gran og furu. Den kan introduseres til natur med planter til planting, røtter, jord og dyrkingssubstrat, og videre spredning kan skje med sporespredning i jordvann og med infiserte røtter, jord og planterester. Den økologiske effekten er knyttet til sykdom hos unge planter, og det er særlig relevant at arten også er rapportert fra gran- og furusmåplanter. Arten kan overleve lenge i jord og plantemateriale og kan ha middels spredning når den først følger planteskoleproduksjon og jordflytting. Forekomster vil først og fremst være aktuelle i planteskoler, plantefelt og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer, men videre spredning til natur kan ikke utelukkes. Det er stor usikkerhet knyttet til artens invasjonsporensiale og økologiske effekt. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høyt, og er estimert til 160-499 m per år, men med usikkerhet opp til over 500 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Den kan overleve lenge i jord som klamydosporer, den kan følge planter til planting og jord, og den kan opptre symptomløst i røtter og plantemateriale. Samtidig er det usikkert hvor raskt den vil spre seg i norsk natur, og de best dokumenterte spredningsmiljøene fra utlandet er planteskoler, dyrkingsarealer og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer (Probst et al. 2019; Berlanas et al. 2020; Halleen & Crous 2007).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 24 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 24 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 451 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den dokumenterte effekten er først og fremst sykdom i røtter og rothals hos unge vedplanter, med nedsatt vekst, nekroser, redusert rotmasse og dieback som resultat. På vinplanter er slike effekter godt dokumentert, og det er også relevant for Norge at arten er rapportert fra gran- og furusmåplanter i nordiske og baltiske sammenhenger. Dette tilsier at arten kan påvirke etablering og vitalitet hos unge bartrær dersom den blir introdusert til norske planteskoler eller natur, men omfanget av en slik effekt i norsk natur er usikkert (Halleen et al. 2004; Auger et al. 2007; Marinova-Todorova et al. 2020).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gran
Picea abies 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er stor usikkerhet knyttet til hvilke vertsplanter arten vil kunne ha i Norge, men studier peger på at arten har en negativ økologisk effekt på gran og furu (Marinova-Todorova et al. 2020; Menkis et al. 2006) uten at effektens konsekvenser er tilstrekkelig undersøkt til en god vurdering her.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Det foreligger en rekke funn av arten fra Nord-Norge fra et DNA studie utført av Tedersoo L et al. 2020. Men ved nærmere undersøkelse av DNA sekensene (453 basepar) fra studet, er det hele tre arter som får lik skore på GeneBank Dactylonectria macrodidyma, Dactylonectria hordeicola og Dactylonectria estremocensis. Dermed blir det vanskelig å forsikre seg om at det faktisk er tale om at det er Dactylonectria macrodidyma som har blitt sekvensert denne arten. Samtidig er det snakk om en delvis ITS1, 5.8S og delvis ITS2 region som har blitt sekvensert og at bioinformatikk arbeidet har knyttet arten til artshypotesen Dactylonectria macrodidyma SH0972898.09FU. Konklusjonen er likevel at det er svært vanskelig å forsikre seg om at sekvensene fra jordprøvene faktisk representerer Dactylonectria macrodidyma og vi er dermed nød til å se bort fra resultatet i denne vurderigen og anse arten som ikke forekommende i Norge frem til vi kan være helt sikre på at sekvensen representerer nettopp denne arten.
Om 

Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Se kommentar over under "usikkerhet vedrørende etableringsklasse" da arten har blitt registrert under sekvensering av jordprøver i Nord-Norge.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Det er ikke dokumenterte norske funn, men det foreligger en en rekke DNA prøver bassert fra ITS markøren av jordprøver (tundra) fra Nord-Norge (Tedersoo et al. 2019, 2020; https://doi.org/10.15468/fdpeaw) hvor arten, når man går i detalj med data, ser ut til å kunne representere hele tre ulike arter (eller flere) av Dactylonectria, samt muligens Ilyonectria. Arten behandles derfor her som en dørstokkart på grunn av usikkerhet knyttet til hvilken art DNA sekvensene representerer. Arten er dokumentert fra flere verdensdeler og flere europeiske land, og ble allerede ved artsbeskrivelsen knyttet til funn fra planteskoler og vingårder i Sør-Afrika, New Zealand, Australia, Frankrike og Canada (Halleen et al. 2004; Marinova-Todorova et al. 2020). For Norge er arten særlig relevant fordi den i en nordisk screening ble rangert i høyeste risikogruppe for barskog i Finland, Sverige og Norge, og fordi studien viser til funn i Litauen av småplanter av både gran og furu i skogplanteskoler, på hogstflater og i jordbruksmark (Marinova-Todorova et al. 2020, med henvisning til Menkis et al. 2006). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 12 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 48 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 24 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 100 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 36 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 236 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor usikkerhet til artens utbredelse om 50 år, men arten blir beskrevet til en sopp med stor spredningsevne i litteraturen (Marinova-Todorova et al. 2020; Menkis et al. 2006). 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Artens viktigste introduksjonsvei til natur ser ut til å være planter til planting, særlig småplanter og annet formeringsmateriale fra planteskoler. Men sekvenser fra tundra i Nord-Norge kan bevises å representere arten, må artens spredningsveier revurderes.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Den viktigste introduksjonsveien til natur ser ut til å være planter til planting, særlig småplanter og annet formeringsmateriale fra planteskoler. Smitte kan følge røtter, jord og dyrkingssubstrat, og svartfotsjukesoppene etableres ofte under formering, roting og produksjon i planteskoler. Pottedyrking, sår ved ompotting og planting og stressede planter kan øke infeksjonsrisikoen og gjøre slike miljøer til viktige kilder for videre introduksjon (Halleen & Crous 2007; Carbone et al. 2023; Pecchia et al. 2023).

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Etter introduksjon kan arten spres videre med infiserte planter, røtter, jord, planterester og med sporespredning i jordvann. Den danner konidier og klamydosporer, og klamydosporene fungerer som overlevelsesstrukturer som gjør at arten kan overleve lenge i jord også uten vert. At arten kan forekomme i symptomløse røtter og i tilsynelatende friskt plantemateriale gjør videre spredning vanskelig å oppdage (Probst et al. 2019; Berlanas et al. 2020; Pecchia et al. 2023).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Dactylonectria macrodidyma er en jordlevende sekksporesopp i familien Nectriaceae. Arten er tidligere omtalt som Cylindrocarpon macrodidymum, Ilyonectria macrodidyma og Neonectria macrodidyma, og regnes som en av artene som er knyttet til svartfotsjuke hos vinplanter (EPPO 2025; GBIF 2025). Primærstudier viser at arten kan gi sykdom på vin, avokado og oliven, og den er også rapportert fra småplanter av gran, furu; den kan dessuten forekomme i symptomløse røtter og annet plantemateriale (Malapi-Wight et al. 2015; Marinova-Todorova et al. 2020; Berlanas et al. 2020). Skadebildet er særlig knyttet til rotrot, rothals- og basisnekroser, redusert rotbiomasse og dieback, oftest sterkest på unge planter og i planteskoler (Halleen et al. 2004; Auger et al. 2007).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.

Referanser

  • Menkis, A., Vasiliauskas, R., Taylor, A.F.S., Stenström, E., Stenlid, J. & Finlay, R. (2006). Fungi in decayed roots of conifer seedlings in forest nurseries, afforested clear-cuts and abandoned farmland. Plant Pathology 55: 117-129.
  • Gbif (2025). Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org/
  • Marinova-Todorova, M., Björklund, N., Boberg, J., Flø, D., Tuomola, J., Wendell, M. & Hannunen, S. (2020). Screening potential pests of Nordic coniferous forests associated with trade in ornamental plants. EPPO Bulletin 50: 314-332.
  • Parkinson, L.E., Le, D.P. & Dann, E.K. (2019). Development of three loop-mediated isothermal amplification assays for the rapid detection of Calonectria ilicicola, Dactylonectria macrodidyma, and the Dactylonectria genus in avocado roots. Plant Disease 103: 1865-1875.
  • Pecchia, S., Caggiano, B., Da Lio, D. & Resta, E. (2023). Morphological and molecular identification of Dactylonectria macrodidyma as causal agent of a severe Prunus lusitanica dieback in Italy. Horticulturae 9: 145.
  • Probst, C., Crabbe, D., Ridgway, H., Jaspers, M.V. & Jones, E.E. (2019). Fate of mycelial and conidial propagules of Ilyonectria and Dactylonectria species in soil. New Zealand Plant Protection 72: 27-35.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Dactylonectria macrodidyma for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4742


Til artssiden