Fremmedartsvurdering av Dactylonectria macrodidyma (Halleen, Schroers & Crous) L.Lombard & Crous
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Dactylonectria macrodidyma er en dørstokkart og er vurdert til potensiel høy risiko PH. Arten er en jordlevende sekksporesopp og rotpatogen som er kjent fra svartfotsjuke hos vin og fra rot- og basisråter på flere andre vedplanter, blant annet gran og furu. Den kan introduseres til natur med planter til planting, røtter, jord og dyrkingssubstrat, og videre spredning kan skje med sporespredning i jordvann og med infiserte røtter, jord og planterester. Den økologiske effekten er knyttet til sykdom hos unge planter, og det er særlig relevant at arten også er rapportert fra gran- og furusmåplanter. Arten kan overleve lenge i jord og plantemateriale og kan ha middels spredning når den først følger planteskoleproduksjon og jordflytting. Forekomster vil først og fremst være aktuelle i planteskoler, plantefelt og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer, men videre spredning til natur kan ikke utelukkes. Det er stor usikkerhet knyttet til artens invasjonsporensiale og økologiske effekt.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høyt, og er estimert til 160-499 m per år, men med usikkerhet opp til over 500 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet. Den kan overleve lenge i jord som klamydosporer, den kan følge planter til planting og jord, og den kan opptre symptomløst i røtter og plantemateriale. Samtidig er det usikkert hvor raskt den vil spre seg i norsk natur, og de best dokumenterte spredningsmiljøene fra utlandet er planteskoler, dyrkingsarealer og andre sterkt kulturpåvirkede miljøer (Probst et al. 2019; Berlanas et al. 2020; Halleen & Crous 2007).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 24 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 24 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 451 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Åker | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den dokumenterte effekten er først og fremst sykdom i røtter og rothals hos unge vedplanter, med nedsatt vekst, nekroser, redusert rotmasse og dieback som resultat. På vinplanter er slike effekter godt dokumentert, og det er også relevant for Norge at arten er rapportert fra gran- og furusmåplanter i nordiske og baltiske sammenhenger. Dette tilsier at arten kan påvirke etablering og vitalitet hos unge bartrær dersom den blir introdusert til norske planteskoler eller natur, men omfanget av en slik effekt i norsk natur er usikkert (Halleen et al. 2004; Auger et al. 2007; Marinova-Todorova et al. 2020).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
gran Picea abies |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
furu Pinus sylvestris |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: predasjon | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Det er stor usikkerhet knyttet til hvilke vertsplanter arten vil kunne ha i Norge, men studier peger på at arten har en negativ økologisk effekt på gran og furu (Marinova-Todorova et al. 2020; Menkis et al. 2006) uten at effektens konsekvenser er tilstrekkelig undersøkt til en god vurdering her.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert for første gang.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar:
Det foreligger en rekke funn av arten fra Nord-Norge fra et DNA studie utført av Tedersoo L et al. 2020. Men ved nærmere undersøkelse av DNA sekensene (453 basepar) fra studet, er det hele tre arter som får lik skore på GeneBank Dactylonectria macrodidyma, Dactylonectria hordeicola og Dactylonectria estremocensis. Dermed blir det vanskelig å forsikre seg om at det faktisk er tale om at det er Dactylonectria macrodidyma som har blitt sekvensert denne arten. Samtidig er det snakk om en delvis ITS1, 5.8S og delvis ITS2 region som har blitt sekvensert og at bioinformatikk arbeidet har knyttet arten til artshypotesen Dactylonectria macrodidyma SH0972898.09FU. Konklusjonen er likevel at det er svært vanskelig å forsikre seg om at sekvensene fra jordprøvene faktisk representerer Dactylonectria macrodidyma og vi er dermed nød til å se bort fra resultatet i denne vurderigen og anse arten som ikke forekommende i Norge frem til vi kan være helt sikre på at sekvensen representerer nettopp denne arten.
Om
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Det er ikke dokumenterte norske funn, men det foreligger en en rekke DNA prøver bassert fra ITS markøren av jordprøver (tundra) fra Nord-Norge (Tedersoo et al. 2019, 2020; https://doi.org/10.15468/fdpeaw) hvor arten, når man går i detalj med data, ser ut til å kunne representere hele tre ulike arter (eller flere) av Dactylonectria, samt muligens Ilyonectria. Arten behandles derfor her som en dørstokkart på grunn av usikkerhet knyttet til hvilken art DNA sekvensene representerer. Arten er dokumentert fra flere verdensdeler og flere europeiske land, og ble allerede ved artsbeskrivelsen knyttet til funn fra planteskoler og vingårder i Sør-Afrika, New Zealand, Australia, Frankrike og Canada (Halleen et al. 2004; Marinova-Todorova et al. 2020). For Norge er arten særlig relevant fordi den i en nordisk screening ble rangert i høyeste risikogruppe for barskog i Finland, Sverige og Norge, og fordi studien viser til funn i Litauen av småplanter av både gran og furu i skogplanteskoler, på hogstflater og i jordbruksmark (Marinova-Todorova et al. 2020, med henvisning til Menkis et al. 2006).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 12 | 0 | 48 km2 |
| Beste | 24 | 1 | 100 km2 |
| Høyt | 36 | 2 | 236 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er stor usikkerhet til artens utbredelse om 50 år, men arten blir beskrevet til en sopp med stor spredningsevne i litteraturen (Marinova-Todorova et al. 2020; Menkis et al. 2006).
Referanser
- Menkis, A., Vasiliauskas, R., Taylor, A.F.S., Stenström, E., Stenlid, J. & Finlay, R. (2006). Fungi in decayed roots of conifer seedlings in forest nurseries, afforested clear-cuts and abandoned farmland. Plant Pathology 55: 117-129.
- Gbif (2025). Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org/
- Marinova-Todorova, M., Björklund, N., Boberg, J., Flø, D., Tuomola, J., Wendell, M. & Hannunen, S. (2020). Screening potential pests of Nordic coniferous forests associated with trade in ornamental plants. EPPO Bulletin 50: 314-332.
- Parkinson, L.E., Le, D.P. & Dann, E.K. (2019). Development of three loop-mediated isothermal amplification assays for the rapid detection of Calonectria ilicicola, Dactylonectria macrodidyma, and the Dactylonectria genus in avocado roots. Plant Disease 103: 1865-1875.
- Pecchia, S., Caggiano, B., Da Lio, D. & Resta, E. (2023). Morphological and molecular identification of Dactylonectria macrodidyma as causal agent of a severe Prunus lusitanica dieback in Italy. Horticulturae 9: 145.
- Probst, C., Crabbe, D., Ridgway, H., Jaspers, M.V. & Jones, E.E. (2019). Fate of mycelial and conidial propagules of Ilyonectria and Dactylonectria species in soil. New Zealand Plant Protection 72: 27-35.
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Dactylonectria macrodidyma for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4742
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
