Fremmedartsvurdering av Diplodia sapinea (Fries) Fuckel

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Diplodia sapinea er en sopp som angriper bartrær. Den er vanlig i Sør-Europa og har de siste årene beveget seg lenger nord i Europa. Arten ble rapportert i Norge for første gang i 2001 fra einer i Ås kommune. Siden er det gjort funn på både gran (Larvik og Ås) og furu (Ås). Soppen er varmekjær, og med klimaendringene forventes økt utbredelse i Sør-Norge. Soppen kan skade både frø, og medføre døde skudd hos småplanter og større trær. Soppen har trolig spredt seg til Norge med importert frø eller planter, og den er påvist i svenske furufrøparti. Arten kan også spre seg effektivt over store avstander ved sporespredning. Diplodia sapinea er vurdert til potensielt høy risiko, med usikkerhet til lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt høy, og er estimert til 160-499 m per år, men med usikkerhet ned mot 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (40 km²) og om 50 år (80 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (40 km2) og om 50 år (80 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 29 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Diplodia sapinea er ein potensiell trussel mot våre viktigaste skogstre som er vanleg furu og gran. Men det finst også mange andre utsette artar av furu i grøntanlegg, parkar og privathagar, til dømes bergfuru, dvergfuru, gullfuru, sibirfuru og silkefuru (Fløistad 2020).

Symptomer på angrep av D. sapinea er misfargede (klorotiske/gulnende) og døde årsskudd. Kreftsår med kvaeutflod kan forekomme på grener. Skuddene blir drept samme sesong som de bli smittet dersom det er et kraftig angrep, og i løpet av sommeren skifter nålene farge fra gulgrønne til gråaktige før de blir rødbrune/brune. Man kan også se tegn på selve soppen i form av svarte sporehus på døde skudd, nåler og kongler. Trær som er svekket av stress, for eksempel tørke, vil generelt utvikle mer synlige sjukdomssymptomer. Gjentatte angrep kan føre til at hele trær kan dø. Vurderingen tilsier at effekten av parasitten vil føre til en reduksjon på mindre 15 % i bestandsstørrelsen til minst én delpopulasjon av furu over en tiårsperiode (svak interaksjon), og videre er det sannsynlig at det geografiske omfanget av effekten berører mindre enn 5 % av forekomstarealet av furu, med usikkerhet om moderat styrke og storskala omfang.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vrifuru
Pinus contorta 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Diplodia sapinea angriper arter innen flere slekter av bartrær. I Europa er det rapportert angrep på vanlig furu (Pinus sylvestris), svartfuru (P. nigra), aleppofuru (P. halepensis), strandfuru (P. pinaster), pinje (P. pinea) med flere. Utbredelsen i Norge er dårlig kjent, men sporadiske funn har blitt gjort siden 2001 på vanlig einer (Juniperus communis), vanlig gran (Picea abies) og vanlig furu. Først i 2020 ble et alvorlig angrep funnet på vrifuru (P. contorta var. latifolia) i et arboret i Ås kommune. I Sverige har det siden 2016 blitt oppdaget flere epidemiske utbrudd av D. sapinea på vanlig furu, og det er sannsynlig at det samme kan skje i Norge.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2011
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2001

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Det foreligger dessverre ikke funn av arten i Artskart, men NIBIO rapporterer om funn av arten i Larvik og ved Ås i en nyhetssak. Det første funnet ble gjort på einer ved Ås i 2001 (Fløistad 2020).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (om 50 år): 40 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (om 50 år): 80 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (om 50 år): 160 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Diplodia sapinea kan ramme mange ulike arter av bartrær, eksempelvis furu (Pinus spp.), gran (Picea spp.) og einer (Juniperus spp.) og de pågående klimaendringene vil øke artens muligheter for etablering i Sør-Norge. Det er derfor sannsynlig at skader som skyldes D. sapinea vil øke i årene fremover, særlig i sør. Soppen er vanleg i Sør-Europa, men har dei siste åra bevegd seg lenger nord, sannsynlegvis som eit resultat av global oppvarming. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Spredningsvei til innendørs- eller produksjonsareal kan skyldes handel med infiserte planter og frø. Import av plantemateriale innebærer stor risiko for å introdusere patogener som Diplodia sapinea til Norge. Vi importerer blant annet furuplanter og -frø fra Sverige der det er gjort funn av soppen både i skogplanteskoler og frøpartier. Det er viktig at småplantene inspiseres ved ankomst, men Diplodia sapinea kan også leve latent i plantevev, dvs. uten å forårsake symptomer, noe som gjør det umulig å oppdage smitte i importen uten laboratorietester.

 

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen trives i det varme klimaet i Sør- og Mellom-Europa, men på 2000-tallet har soppen også beveget seg nordover i Europa. Utplantering av infiserte planter, frø og videre spredning med infserte planterester er spredningsveier til naturen, sammen med egenspredning med sporer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen overlever som mycel i infisert plantemateriale eller som ukjønnede sporer (konidier) i små svarte sporehus på angrepne nåler, skudd og kongler. Når sporehusene er ferdigutviklede frigjøres modne sporer i fuktig vær. Disse sporene spres lokalt (innen samme treet eller til nabotrær) med vannsprut når vanndråper (regn) treffer sporehusene. Det er også rapportert at ulike insekter kan dra med seg de klissete sporene. Sporer som lander på skudd, nåler eller i kongleblomster kan spirer og infiserer gitt en lang nok periode med fuktighet. Vi har ikke spesifikke data for Diplodia sapinea på dette, men avhengig av soppart og temperatur kan spiring av soppsporer ta fra noen få timer til over et døgn. Det er spesielt blomster og nye skudd og nåler der vokslaget ennå ikke er ferdigutviklet som er mottaklige for infeksjon, men smitte kan også etablere seg dersom sporer lander i åpne sår på grener og stamme. 

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Diplodia sapinea er en tykksekksopp i familien Botryosphaeriaceae og en opportunistisk patogen art på bartrær, særlig arter i furuslekta Pinus, men også gran Picea, edelgran Abies, lerk Larix, douglasgran Pseudotsuga og flere andre nåletrær kan angripes (EPPO 2026; Artsdatabanken 2023). Arten kan opptre som endofytt i tilsynelatende friskt vev, men under stress, særlig tørke og varme, kan den gi skuddvisning, nåledød, greindød, kongleinfeksjoner og kreftsår, og den kan også være frøbåren (EPPO 2026; NIBIO 2021; Adamson et al. 2021).

 

Arten har aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • https://www.nibio.no/nyheter/ny-invaderande-soppart-angrip-furu-i-noreg
  • Fløistad, I. (2020). Diplodia sapinea – en ny skadegjører på furu. NIBIO POP 6 (24): 1-4. https://www.academia.edu/144843901/Diplodia_sapinea_en_ny_skadegj%C3%B8rer_p%C3%A5_furu

Siden siteres som

Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Vurdering av Diplodia sapinea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4743


Til artssiden