Fremmedartsvurdering av Mycodiella laricis-leptolepidis (Ito, Sato & Ota) Crous
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Mycodiella laricis-leptolepidis er en dørstokkart som er vurdert til ingen kjent risiko NK med usikkerhet mot lav risiko LO. Arten er en patogen sekksporesopp på lerk Larix spp., som sprer seg med vindspredte sporer fra fruktkropper (pseudothecier) som utvikles på nedfalne nåler i strølaget. Under norske forhold antas etablering først og fremst å være aktuell i lerkplantinger, parker og andre kulturpåvirkede miljøer der vertstrær finnes og der det over tid kan bygges opp et tilstrekkelig strølag og fuktige mikroklimatiske forhold. Arten er kjent fra Øst-Asia (Japan, Kina og Korea) og kan introduseres til Norge via import og utplanting av lerketrær (hageplanter/parktrær) fra planteskoler. Eventuell videre spredning vil i hovedsak skje ved lokal sporespredning mellom nærliggende vertstrær. Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at den vil ha økologiske effekter i overskuelig framtid.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en lav levetid i Norge, 10 - 59 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til under 50 m per år, men med usikkerhet opp til 159 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har en begrenset invasjonspotensial, men med stor usikkerhet da arten i sitt naturlige utbredelsesområde har tilnærmet lik klimaamplitude som under norske temperete klimaforhold og boreale til nemorale skogsområder.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 9 og 60 år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Klart endret skogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten vil ved en introduksjon til Norge først og fremst kunne få effekt på sterkt endrede naturtyper hvor den vil kunne forårsake skade på hageplanter, lærketrær i parker og muligens noen lærkeplantasjer. Spredning videre i naturen vil være begrenset til den før år 1800 forvillede europalerk Larix decidua, samt de to fremmede artene japanlerk L. kampferi (SE) og troligen hybridlerk L. xmarschlinsii (SE). Artens økologiske effekt på naturlige naturtyper og arter anses å være lav.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
europalerk Larix decidua |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
japanlerk Larix kaempferi |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
hybridlerk Larix ×marschlinsii |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Klart endret skogsmark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Trua arter eller nøkkelarter?: nei | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Arten er kjent fra Europalerk Larix decidua, japanlerk L. kampferi, samt vil troligen kunne forefinnes på hybridlerk L. xmarschlinsii (EPPO (2026) Mycodiella laricis-leptolepidis). Arten har ikke spredt seg fra Asien og Japan, men det eksporteres vertsplanter fra disse områdene til Europa og Nord-Amerika, hvor de oppformeres på hagesentre i bla. Holland og Danmark.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert for første gang.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar:
Arten har sin utbredelse i Japan og Asien og det finnes ingen kjente registreringer av soppen fra Den europeiske union (Anon., 2019), Storbritannia (Fera, 2019) eller andre deler av EPPO-regionen. Heller ingen nyere funnregistreinger i GBIF (2025).
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten finnes ikke i Norge og er ikke registrert fra Europa. Japan, Kina og Korea er artens nåværende utbredelsesområde (EPPO (2026) Mycodiella laricis-leptolepidis).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 1 | 0 | 4 km2 |
| Høyt | 2 | 0 | 8 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Det er usikkert om arten vil ha etablert seg i Norge om 50 år. Sporadiske importer vil kunne forekommen og arten klimatiske amplitude tilsier at arten vil kunne etablere seg i landet slik som europalerk Larix decidua som er forvillet før 1800 og de to fremmede hybridlerk L. marschlinsii (SE) og japanlerk L. kampferi (SE).
Referanser
- GBIF (2025) https://www.gbif.org/
- Anonymous (1965). Working Group on Needle Cast of Larch. Researches on the needle cast of larch. I-X. Bulletin of the Government Forest Experiment Station, Meguro 178: 1-179.
- Frea (2019). UK risk register details for Mycodiella laricis-leptolepidis. UK Plant Health Risk Register defra.gov.uk
- EPPO (2026) Mycodiella laricis-leptolepidis. EPPO datasheets on pests recommended for regulation. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&ved=2ahUKEwiTx56nmJ-SAxX5LRAIHbP_FrgQFnoECA0QAQ&url=https%3A%2F%2Fgd.eppo.int%2Ftaxon%2FMYCOLL&usg=AOvVaw3U_zgXb1gWqarVXCJXLNgw&opi=89978449
- Imazeki R & Ito K (1963). Dangerous forest diseases in Japan - needle cast of larch. In: Internationally dangerous forest tree diseases. US Department of Agriculture Miscellaneous Publication 939: 47-48.
- Wada H, Tokuda S, Onodera K, Uchida Y, Ohno Y, Takiya M, Ebina M & Saito H (2022). Occurrence status of needle cast of larch species sapling in plantation in relation to leaf nutrition balance. Boreal Forest Research 70: 69-72.
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Mycodiella laricis-leptolepidis for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4758
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her