Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Phialophora cinerescens er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK. Arten er en rot- og stengelpatogen sopp på nellik Dianthus spp., og spres i hovedsak med import og utplanting av infiserte nellikplanter til gartnerier og produksjonsarealer, med mulighet for videre introduksjon til natur ved utplanting av koloniserte planter. Det er publisert lite om økologiske effekter i natur, men arten kan lokalt påvirke nellikbestander dersom den etablerer seg; samlet vurderes økologisk effekt som begrenset, og det er ikke dokumentert effekter på stedegne arter eller naturtyper i Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en lav levetid i Norge, 10 - 60 år, men med usikkerhet. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er lav, og er estimert til under 50 m per år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har en begrenset invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åpen grunnlendt mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kystlynghei Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Sanddynemark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Strandeng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 1.

Ekspertenes begrunnelse

Det er publisert lite informasjon om soppens negative effekter på naturlige nellikbestander, siden det meste av kunnskapsgrunnlaget gjelder industriell produksjon av nellikplanter. Soppen dreper vanligvis ikke vertsplantene, men kan redusere vekst og vitalitet, og dermed svekke motstandskraften mot andre sopper og insektangrep. Slik kan arten virke konkurransesvekkende, særlig dersom den infiserer truede nellikarter. En slik negativ økologisk effekt er lite beskrevet for truede nellikarter i Europa og vurderes ved introduksjon som tilstedeværende men lav.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet

Det er lite publisert informasjon om soppens negative effekt på naturlige bestander av nelliker, da størstedelen av informasjonen fokuserer på den mer industrielle produksjonen av nellikplanter. Soppen dreper ikke vertsplantene men begrenser deres vekst og motstandskraft mot andre sopp og insektangrep. Dermed kan soppen ha en effekt som konkurrensekraftsdempende, spesielt på truede arter. 

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: saronnellik
Dianthus armeria
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har en rekke vertsplanter i Nellikslekten. 
De fleste arter er ikke aktuelle for Norge og det at arten er stedegen for Europa må tas med i vurderingen om arten kan komme til landet av naturlige veier. Likevel er artens naturlige spredning begrenset og arten angis å være en jord-båren patogen (EPPO (2026) Phialophora cinerescens).
De stedegne artene som er mest aktuelle som vertsplanter i Norge er:
Dianthus deltoides – engnellik: rødlistestatus livskraftig LC.
Dianthus superbus – silkenellik: rødlistestatus nær truet NT.
Dianthus armeria – saronnellik: rødlistestatus kritisk truet CR, «trolig utdødd» i Norge.
Silene latifolia subsp. alba – hvit jonsokblom: rødlistestatus livskraftig LC.
Viscaria vulgaris – engtjæreblom: rødlistestatus livskraftig LC.

Fremmedarter som er mest aktuelle for Norge er:
Dianthus barbatus – busknellik: vurdert til potensielt høy risiko PH (Fremmedartslista 2023).
Dianthus caryophyllus – hagenellik: vurdert til lav risiko LO (Fremmedartslista 2023).
Dianthus plumarius – fjærnellik: vurdert til høy risiko HI (Fremmedartslista 2023).
Saponaria officinalis – såpeurt: vurdert til potensielt høy risiko PH (med usikkerhet mot høy risiko HI).

Det er lite publisert informasjon om soppens negative effekt på naturlige bestander av nelliker, da størstedelen av informasjonen fokuserer på den mer industrielle produksjonen av nellikplanter. Soppen dreper ikke vertsplantene men begrenser deres vekst og motstandskraft mot andre sopp og insektangrep. Dermed kan soppen ha en effekt som konkurrensekraftsdempende, spesielt på truede arter.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: engnellik
Dianthus deltoides
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: silkenellik
Dianthus superbus
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hvit jonsokblom
Silene latifolia subsp. alba
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: engtjæreblom
Viscaria vulgaris
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: busknellik
Dianthus barbatus
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hagenellik
Dianthus caryophyllus
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: fjærnellik
Dianthus plumarius
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: såpeurt
Saponaria officinalis
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt mark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Kystlynghei Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Strandeng Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Sanddynemark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arten har en rekke vertsplanter i Nellikslekten. 
De fleste arter er ikke aktuelle for Norge og det at arten er stedegen for Europa må tas med i vurderingen om arten kan komme til landet av naturlige veier. Likevel er artens naturlige spredning begrenset og arten angis å være en jord-båren patogen (EPPO (2026) Phialophora cinerescens).
De stedegne artene som er mest aktuelle som vertsplanter i Norge er:
Dianthus deltoides – engnellik: rødlistestatus livskraftig LC.
Dianthus superbus – silkenellik: rødlistestatus nær truet NT.
Dianthus armeria – saronnellik: rødlistestatus kritisk truet CR, «trolig utdødd» i Norge.
Silene latifolia subsp. alba – hvit jonsokblom: rødlistestatus livskraftig LC.
Viscaria vulgaris – engtjæreblom: rødlistestatus livskraftig LC.

Fremmedarter som er mest aktuelle for Norge er:
Dianthus barbatus – busknellik: vurdert til potensielt høy risiko PH (Fremmedartslista 2023).
Dianthus caryophyllus – hagenellik: vurdert til lav risiko LO (Fremmedartslista 2023).
Dianthus plumarius – fjærnellik: vurdert til høy risiko HI (Fremmedartslista 2023).
Saponaria officinalis – såpeurt: vurdert til potensielt høy risiko PH (med usikkerhet mot høy risiko HI).

Det er lite publisert informasjon om soppens negative effekt på naturlige bestander av nelliker, da størstedelen av informasjonen fokuserer på den mer industrielle produksjonen av nellikplanter. Soppen dreper ikke vertsplantene men begrenser deres vekst og motstandskraft mot andre sopp og insektangrep. Dermed kan soppen ha en effekt som konkurrensekraftsdempende, spesielt på truede arter.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge men er i (lav) spredning i Europa. I dag er skaden som Phialophora cinerescens forårsaker på nellik (i produksjonsareal), svært liten og det er lite sannsynlig at den vil øke i framtiden, fordi de eksisterende kontrolltiltakene er svært effektive for å hindre spredning av patogenet. Sykdommen er per i dag enten fraværende, utryddet, eller til stede med begrenset utbredelse i de fleste europeiske land (EFSA, 2013; EPPO, 2023). Risikoen for spredning til nye områder ble vurdert av som svært lav (EFSA, 2013).
 
 
 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 0 0 0 km2
Beste 1 0 4 km2
Høyt 2 0 8 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er ikke kjent fra Norge. Etablerig anses mest sannsynlig i bynære miljøer.

Referanser

  • EPPO (2026) Phialophora cinerescens. EPPO datasheets on pests recommended for regulation. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjV_7uzwd6SAxW8JBAIHSdEMCYQFnoECA4QAQ&url=https%3A%2F%2Fplanteinfo.no%2Fveksthusinfo%2Fdokument%2F1361968236.pdf&usg=AOvVaw3U9d6b1tgiOsNH2TBUfsQS&opi=89978449
  • Akhmed D & Sidorova S (1990). Morphological and cultural variability and virulence causative agent of clove. Mikologiya i Fitopatologiya 24(3): 248-251.
  • Bankina B (1995). Distribution and biological characteristics of Phialophora cinerescens, the causative agent of carnation in Latvian. Abstract of a PhD dissertation. Riga: Latvian University 84 pp.
  • EFSA Panel on Plant Health (PLH) ( (2013). Scientific Opinion on the risk to plant health posed by Phialophora cinerescens (Wollenweber) van Beyma for the EU territory, with the identification and evaluation of risk reduction options. EFSA journal 11(1)
  • EPPO (2023) EPPO Global Database page on Phialophora cinerescens. https://gd.eppo.int/taxon/PHIACI
  • Hawksworth DL & Gibson IAS (1998). Phialophora cinerescens. MI Descriptions of Pathogenic Fungi and Bacteria - CAB International, Wallingford, UK 503
  • Wolcan SM, Malbrán I, Mourelos CA, Sisterna MN, González MDP, Alippi AM & Lori GA (2016). Diseases of Carnation. Handbook of Florist's Crops Diseases, Centro de Investigaciones de Fitopatología, Comisión de Investigaciones Científicas. Buenos Aires, Argentina. https://digital.cic.gba.gob.ar/handle/11746/8206

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Phialophora cinerescens for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4763