Fremmedartsvurdering av Phytophthora amnicola T.I.Burgess & T.Jung, 2012

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Oomyceten Phytophthora amnicola er en dørstokkart som er vurdert til å ha potensielt høy risiko. Arten har et stort invasjonspotensial, da den antas å kunne overleve og spre seg langs vassdrag i Sør-Norge. Den økologiske effekten vurderes foreløpig som begrenset, ettersom P. amnicola sannsynligvis ikke er like aggressiv som enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. cambivora som har dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om P. amnicola, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes å ha et betydelig invasjonspotensial, basert på estimater som indikerer både høy forventet levetid i Norge og relativt rask ekspansjonshastighet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse vurderingene, hovedsakelig på grunn av datamangel om P. amnicola under norske forhold. Men erfaringer fra Europa viser at arten kan overleve og spre seg, noe som tyder på at den har gode forutsetninger for etablering også i Sør-Norge. Til dags dato er det imidlertid ikke registrert funn utendørs i norsk natur. Det er usannsynlig at P. amnicola vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt mot nord. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 15 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 15 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 494 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Det er usikkerhet knyttet til vurderingen ettersom vi mangler tilstrekkelig informasjon om vertsplantene og hvor aggressiv arten kan være under norske klimatiske og økologiske forhold. Arten er dokumentert som patogen gjennom smitteforsøk på bjørnebær (Rubus anglocandicans), som den opprinnelig ble isolert fra i Australia, samt på svartor (Alnus glutinosa), der den har vist seg å bidra til sykdomsepidemien «Alder-dieback» på ortrær (Alnus spp.) langs elveøkosystemer i Portugal. Med et varmere klima er det også forventet at arten vil kunne gjøre skade på trær i Norge, slik som for eksempel svartor. Det er derimot stor usikkerhet knyttet til omfanget av påvirkningen. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: rogn
Sorbus aucuparia 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hegg
Prunus padus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: molte
Rubus chamaemorus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora amnicola er funnen på en rekke sjuke treaktige planter i Australia, deriblant som tidligare nemnt bjørnebær. Da bjørnebær er i rosenfamilien kan vi muligens anta at arter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og multer (Rubus chamaemorus) kan være utsatt i Norge.

I Portugal har Bregant et al. (2023) dokumentert at P. amnicola er én av flere Phytophthora-arter involvert i sykdomsepidemien på ortrær (Alnus) langs elveøkosystemer, kjent som «Alder-dieback». Dersom P. amnicola spres og etablerer seg i tilsvarende økosystemer i Norge, kan den potensielt bidra til sykdomsutvikling hos både gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa) langs bekker, elver og innsjøer.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora amnicola, er det sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil kunne påvirkes negativt, ettersom patogenet angriper trærnes rotsystem. Arten er tidligere dokumentert som patogen på bjørnebær (Rubus anglocandicans) i Australia, hvor den først ble beskrevet (Aghighi et al. 2016). Dette indikerer at andre arter innen rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og molte (Rubus chamaemorus), potensielt kan være mottakelige for infeksjon i norske økosystemer.

I Portugal har Bregant et al. (2023) dokumentert at P. amnicola er én av flere Phytophthora-arter involvert i sykdomsepidemien på ortrær (Alnus) langs elveøkosystemer, kjent som «Alder-dieback». Dersom P. amnicola spres og etablerer seg i tilsvarende økosystemer i Norge, kan den potensielt bidra til sykdomsutvikling hos både gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa) langs bekker, elver og innsjøer. I tillegg kan arten utgjøre en risiko for planteskoler som dyrker vertplanter til P. amnicola.

Flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikerer å bli skadet.  

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Endret tolkning av retningslinjer
Ekspertenes kommentar

Årsaken til endringen er at arten i 2023 ble vurdert til å påvirke nøkkelarter i samfunn i eksempelvis flomskogsmark. Nøkkelart tolkes mer konservativt nå enn i 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Arten er funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2021. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur.

2018: Phytophthora amnicola ble funnet i jord og røtter fra Acer palmatum ‘Sangokaku’ fra Nederland (Talgø et al. 2019).

2021: Phytophthora amnicola ble funnet i jord og røtter fra Fagus sylvatica fra Nederland, Oliven fra Italia, og Hydrangea arborescens 'Annabelle' fra Tyskland (Pettersson et al. 2024).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er P. amnicola påvist i jord fra rotsonen til importerte grøntanleggsplanter (Talgø et al. 2019; Pettersson et al. 2024). Disse plantene ble produsert i Nederland, Italia og Tyskland, og funnene indikerer at patogenet har evne til å overleve under europeiske forhold over lengre tid. Flere av de infiserte plantene var større trær, som for eksempel japansk lønn (Acer palmatum) og bøk (Fagus sylvatica) fra Nederland, samt oliventrær (Olea sp.) fra Italia. 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 12 52 km2
Beste 3 15 116 km2
Høyt 9 18 764 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora amnicola vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i flere år i planteskoler i Europa, ettersom flere av de importerte grøntanleggsplanterne var større trær (f.eks. Acer palmatum og Fagus sylvatica fra Nederland, Oliven fra Italia). Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. amnicola vil overleve i Norge øke ytterligere. Estimatene er usikre siden arten ennå ikke er dokumentert til å ha spredt seg i naturen. Antakselserne bygger på kunnskap fra utlandet og fra andre Phytophthora-arter.

Referanser

  • Burgess, T. I., Hüberli, D., Hardy, G. E. S. J., & Stukely, M. J. C. (2012). Phytophthora amnicola TI Burgess & T. Jung, sp. nov.[Fungal Planet description sheets: 107.]. Persoonia, 28, 140-141.
  • Aghighi, S., Burgess, T. I., Scott, J. K., Calver, M., & Hardy, G. S. J. (2016). Isolation and pathogenicity of Phytophthora species from declining Rubus anglocandicans. Plant Pathology, 65(3), 451-461.
  • Hulbert, J. M., Paap, T., Burgess, T. I., Roets, F., & Wingfield, M. J. (2019). Botanical gardens provide valuable baseline Phytophthora diversity data. Urban Forestry & Urban Greening, 46, 126461.
  • Khdiar, M. Y., Barber, P. A., Hardy, G. E., Shaw, C., Steel, E. J., McMains, C., & Burgess, T. I. (2020). Association of phytophthora with declining vegetation in an urban forest environment. Microorganisms, 8(7), 973.
  • Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
  • Bregant, C., Batista, E., Hilário, S., Linaldeddu, B. T., & Alves, A. (2023). Phytophthora species involved in Alnus glutinosa decline in Portugal. Pathogens, 12(2), 276.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora amnicola for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4765

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning