Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Oomyceten Phytophthora citrophthora er en dørstokkart som er vurdert til svært høy risiko. Arten er en viktig patogen på sitrusplanter, men kan angripe mange andre treaktige vertsplanter. I Norge er P. citrophthora påvist i planter fra planteskoler og i veksthus. Den spres til innendørs- og produksjonsareal med handel av infiserte planter og jord. Den kan introduseres til natur med infiserte planter, vann, jord og planterester, og kan spre seg videre lokalt med svermsporer i jord og overflatevann og over lengre avstander når jordpartikler med hvilesporer flyttes. Artens økologiske effekt er vanskelig å vurdere men det er sannsynlig at P. citrophthora kan forårsake rotråte på forskjellige grøntanleggsplanter og frukttrær i Norge. Samlet sett vurderes arten å kunne overleve lenge og ha høy spredning, og risikoen er særlig knyttet til import og utplanting av hage- og grøntanleggsplanter med jordklump.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Artens forventede levetid i Norge er estimert til over 650 år, og ekspansjonshastigheten til 160 - 499 m/år, men med usikkerhet. Dette er en art vi vet svært lite om under norske forhold, men vi regner med at P. citrophthora kan bli utbredt på Sør-Vestlandet hvis den følger med importerte grøntanleggsplanter som plantes ut i Norge. Det er i dag import av grøntanleggsplanter fra EU og Storbritannia og mange Phytophthora-arter kan følge med i jordklumpen på ulike planter (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020; 2024).    

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 379 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til middels. Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. citrophthora da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse. På verdensbasis har patogenet mange vertsplanter (88 slekter i 51 familier) og det er sannsynlig at P. citrophthora kan overleve og årsake rotråte på forskjellige planter i Norge, da dette har skjedd i England. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: barlind
Taxus baccata
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

I England årsaker Phytophthora citrophthora rotråte på treaktige planter i hager og Englands klima ligner på Norges. Phytophthora citrophthora har et bredt vertplantespektra, hele 88 slekter i 51 familier (Farr & Rossman 2022), blant dem gran (Picea abies), kirsebær (Prunus spp.), fjelledelgran (Abies lasiocarpa), blåbær (Vaccinium Spp.), syrin (Syringa vulgaris) og potet (Solanum tuberosum). Arten har størst risiko for grøntanleggsplanter (f.eks. Taxus spp.) og frukttrær.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: morell
Prunus avium
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

I England årsaker Phytophthora citrophthora rotråte på treaktige planter i hager og Englands klima ligner på Norges. Phytophthora citrophthora har et bredt vertplantespektra, hele 88 slekter i 51 familier (Farr & Rossman 2022), blant dem gran (Picea abies), kirsebær (Prunus spp.), fjelledelgran (Abies lasiocarpa), blåbær (Vaccinium Spp.), syrin (Syringa vulgaris) og potet (Solanum tuberosum). Arten har størst risiko for grøntanleggsplanter (f.eks. Taxus spp.) og frukttrær.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora citrophthora er det mest sannsynlig at løvtrær og grøntanleggsplanter vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet, her er det kanskje hovedsakelig importert grøntanleggsplanter som er i fare. Det er mindre sannsynlighet for at P. citrophthora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

Økologiske effekter etter kriteriene G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Phytophthora citrophthora erfunnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011).        

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora citrophthora er funnet i potteplanter fra planteskoler og i veksthus (Herrero et al. 2011), og har trolig kommet til Norge med importerte planter. Det er rimelig å anta at P. citrophthora allerede har vært introdusert til naturen flere ganger, men det er usikkert om den overlever vinteren her. Noe som tyder på at P. citrophthora kan bli problematisk i Norge er at arten er vanlig i England og årsak til rotråte på treaktige planter (Beal et al. 2021). Det er størst risiko for angrep på grøntanleggsplanter (f.eks.Taxus spp.) og frukttrær (særlig siden importert av frukttrær og grøntanleggsplanter med jordklump har vært omfattende og øker stadig). 

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 8 36 km2
Beste 3 10 76 km2
Høyt 6 12 192 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er rimelig å anta at Phytophthora citrophthora er introdusert flere ganger til Norge og satt ut forskjellige steder i landet. Spørsmålet er deimot om den overlever vinteren utendørs eller om denne skadegjøreren først og fremst blir problem i drivhus. I England er Phytophthora citrophthora en vanlig årsak til rotråte på treaktige planter i hager (Beal et al. 2021). Siden klimaet i Norge har mye til felles med klimaet i England er det sannsynlig at arten også kan etablere seg her i områder med gunstig klima (vokser best ved høye temperaturer).

Referanser

  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Herrero, M. L., Talgø, V., Brurberg, M. B. & Toppe, B. 2011. Phytophthora species in woody plants in Norway. Programme and abstracts, Cost Action FP080 I, Budapest 21-22 nov. 2011: s 31.
  • Beal, E. J., Waghorn, I. A., Perry, J. N., Clover, G. R., & Cromey, M. G. (2021). Susceptibility of Garden Plants to Phytophthora Root Rot. Plant Disease, 105(6), 1610-1620.
  • Leonian, L. H. (1925). Physiological studies on the genus Phytophthora. American Journal of Botany, 444-498.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
  • Farr, D. F., and Rossman, A. Y. 2022. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora citrophthora for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4768