Fremmedartsvurdering av Phytophthora inundata Brasier, Sanch. Hern. & S.A. Kirk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Phytophthora inundata er en oomycet som er vurdert til å ha høy risiko HI, med usikkerhet mot lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, da den overlever og sprer seg i Norge. Den økologiske effekten vurderes foreløpig som begrenset, ettersom P. inundata sannsynligvis ikke er like aggressiv som enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. cambivora som har dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om P. inundata under norske forhold. Det trengs smitteforsøk for å bestemme hvor alvorlig P. inundata er for Norsk natur.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. På grunn av spredning i både innsjøer, vassdrag og hav i Norge kan patogenet i prinsippet spre seg langt og sannsynligvis ganske raskt. Vi regner med at P. inundata har mye større utbredelse i Norge enn de tilfelle som er oppdaga per 2025 tilsier.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (260 km²) og om 50 år (1 040 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (260 km2) og om 50 år (1 040 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 181 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 48 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til liten. Phytophthora inundata har mange vertsplanter (48 i følge Farr & Rossman (2022)) og er rapportert fra mange steder i verden. Det er ukjent hvor mange vertsplanter den har i Norge, men det er sannsynlig at P. inundata kan årsake rotråte på mange forskjellige planter i Norge og den ble funnen på sjuk nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) allerede i 2004 (Talgø et al. 2007). Phytophthora inundata er assosiert med sykdom på treaktige planter etter flom (Brasier et al. 2003) og marine økosystemer langs kysten (Man in ’t Veld et al. 2019), men det er vanskelig å estimere den økologiske effekten. Det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse under norske forhold. Det trengs smitteforsøk for å bestemme hvor alvorlig P. inundata er for norsk natur.   

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ålegras
Zostera marina 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: selje
Salix caprea 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: nordmannsedelgran
Abies nordmanniana 		Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Fra litteraturen er det kjent at P. inundata forårsaker rotråte og blødende stammesår på ulike treslag i Europa (Aesculus, Salix og oliventrær) under ekstremt våte perioder (Farr & Rossman 2022). Nylig er P. inundata også isolert fra et helt nytt habitat, nemlig fra syke sjøgrasenger langs kysten av både Nederland og Danmark, men også fra blad og røtter av ålegress på Østlandet i Norge (Man in ’t Veld et al. 2019, Talgø et al. 2022). En teori er at ulike oomyceter (bland dem P. inundata) er med og bidrar til den kraftige reduksjonen av ålegressenger.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes beskrivelse av hvilke øvrige tilstandsendringer arten fører til

Når det gjelder P. inundata er det mest sannsynlig at løvskog langsvassdrag vil påvirkes negativt når røttene og rothals blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cactorum vil gjøre skade på skandinavisk barskog. Arten er også nylig funnet utbredt langs norskekysten i akvatiske ålegras (Zostera marina) -økosystemer, hvor den potensielt bidrar til tilbakegang av ålegraspopulasjoner (Pettersson et al. 2024; 2025).

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Tilstandsendring: annen variabel Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko (SE) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Avhaking av Nøkkel­art ble endret

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

I 2004 i et juletrefelt ble en Phytophthora-art isolert fra nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) med rotråte og misfarget stamme (Talgø et al. 2007). Phytophthora-arten var mest lik P. inundata, bedømt ut fra ITS rDNA-sekvensene og dette er trolig det første funnet av arten i Norge. Phytophthora inundata er funnet flere ganger efter det i ulike undersøkelser av vegetasjon langs vassdrag (Pettersson et al. 2020; 2021). Arten er også nylig funnet utbredt langs norskekysten i akvatiske ålegras (Zostera marina) -økosystemer, hvor den potensielt bidrar til tilbakegang av ålegraspopulasjoner (Pettersson et al. 2024; 2025).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora inundata er i Norge funnet på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i et jultrefelt i Rogeland (Talgø et al. 2007), i jord ved sjuke trær i Oslo (Pettersson et al. 2020) og i jord ved bekk i Stjørdal kommune (Pettersson et al. 2021). Dessuten er den isolert fra blad og røtter av ålegras (Zostera marina) på Østlandet i 2020, 2024 og 2025, men det er uklart om det er samme varianten av patogenet som tåler både salt og ferskvann (Talgø et al. 2022, Pettersson et al. 2024, Pettersson et al. 2025). Det er sannsynlig at Phytophthora inundata kan forekomme på forskjellige steder i vann og vassdrag mellom de ulike funnstedene per 2024. Sannsynligvis også i havet langs kysten på både Øst- og Vestlandet, der den potensielt er med og bidrar til tilbakegang av ålegraspopulasjoner (Pettersson et al. 2024, Pettersson et al. 2025). Det er mindre sannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i vanlig barrskog, eller langt nord.     

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2024.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 52 km2
Lavt anslag 104 km2 208 km2
Beste anslag 260 km2 1040 km2
Høyt anslag 2600 km2 5200 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres denne arten mellom land gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Arten kom sannsynligvis til Norge med importerte planter, og P. inundata har sannsynligvis vært i Norge i lang tid. Arten, som også er akvatisk, sprer seg eventuelt også med ballastvann.

Innen et land spres Phythophthora-arter over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Lokal spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. I sjøen spres sporene til P. inundata sannsynligvis naturlig med vannstrømmer.

Anslagene for kjent forekomstareal er svært konservative. Det er rimelig å anta at P. inundata finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. 

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. I sjøen spres sporene til P. inundata sannsynligvis naturlig med vannstrømmer. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Referanser

  • Talgø, V. & Thomsen, I. M. 2015. Phytophthora rotråte i juletrefelt. Nåledrys 94:32-37.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5(20):8 s.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Toppe, B., Klemsdal, S. S. & Stensvand, A. 2007. Phytophthora root rot and stem canker found on Nordmann and subalpine fir in Norwegian Christmas tree plantations. Online. Plant Health Progress doi: 10.1094/PHP-2007-0119-01-RS. 7 s.
  • Talgø, V., Jung, T., Milenković, I., Corcobado, T., Pettersson, M., & Brurberg, M. B. (2022). Sjukdom på ålegras påvist flere steder langs norskekysten. NIBIO POP 8(2), 1-8.
  • Talgø, V., Brurberg, M.B. & Strømeng, G.M. 2018. Phytophthora-skade på trær og undervegetasjon. NIBIO RAPPORT 4(102):55-61. http://hdl.handle.net/11250/2559230
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17. https://hdl.handle.net/11250/2719392
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2828330
  • Man in ’t Veld, W.A., Rosendahl, K. C., van Rijswick, P. C., Meffert, J. P., Boer, E., Westenberg, M., van der Heide, T., & Govers, L. L. (2019). Multiple Halophytophthora spp. and Phytophthora spp. including P. gemini, P. inundata and P. chesapeakensis sp. nov. isolated from the seagrass Zostera marina in the Northern hemisphere. European Journal of Plant Pathology, 153(2), 341-357.
  • Brasier, C. M., & Sanchez-Hernandez, E. (2003). Phytophthora inundata sp. nov., a part heterothallic pathogen of trees and shrubs in wet or flooded soils. Mycological Research, 107(4), 477-484.
  • Safaiefarahani, B., Mostowfizadeh-Ghalamfarsa, R., & Cooke, D. E. (2013). Characterisation of Phytophthora inundata according to host range, morphological variation and multigene molecular phylogeny. Phytopathologia Mediterranea, 46-65.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2025). Testing av ålegras for sjukdomsorganismer 2025. NIBIO Rapport 101(116), 1-20. https://hdl.handle.net/11250/4477068
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Testing av ålegras for sjukdomsorganismer. NIBIO Rapport 10(87), 1-20. https://hdl.handle.net/11250/3147767

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora inundata for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4771

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning