Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Oomyceten Phytophthora nicotianae er en dørstokkart som er vurdert til potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, da den potensielt kunne overleve og spre seg i Sør-Norge (i hvert fall i fremtiden med et varmere og våtere klima). Det er ingen kjent økologisk effekt av arten, men det er også vanskelig å estimere den økologiske effekten da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse. På verdensbasis har patogenet mange vertsplanter og hvis den tåler den norske vinteren vil P. nicotianae sannsynligvis kunne årsake rotråte på forskjellige planter også utendørs i Norge. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes å ha et høyt invasjonspotensial, basert på estimater som tyder på rask ekspansjonshastighet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse vurderingene, hovedsakelig på grunn av mangel på data om P. nicotianae under norske forhold utendørs. Erfaringer fra Europa, og særlig fra England, viser likevel at arten kan overleve og spre seg, noe som tyder på at den kan etablere seg i Sør-Norge. Til dags dato er det imidlertid ikke registrert funn utendørs i norsk natur.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 379 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Her er det stor usikkerhet og dette skylles mangel på data om mulige vertsplanter for P. nicotianae utendørs i Norge.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: blåbær
Vaccinium myrtillus
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: tuja
Thuja occidentalis
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: einer
Juniperus communis
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: plomme
Prunus domestica
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora nicotianae er en planteskadegjørere som kan angripe utallige vertsplanter. Arten kan angripe mer enn 250 planteslekter globalt. I Europa er den rapportert fra planteskoler, blant annet på Abies, Juglans og Prunus (Farr & Rossman, 2021) 

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

I Norge ble P. nicotianae funnet første gang på syk tomat i undersøkelser av syke veksthuskulturer i løpet av årene 1990–1995 (Herrero et al. 2003). Phytophthora nicotianae har siden den gangen vært isolert fra flere veksthuskulturer i Norge og den regnes som en aggressiv skadegjører (Toppe, 2011).

Arten er også påvist i rotklumpen til mange importerte pryd- og grøntanleggsplanter (Pettersson et al. 2020; 2024a). I 2024 ble P. nicotianae isolert fra en syk Laurus nobilis plante fra et hagesenter på Gjøvik. Plantens opprinnelse var fra Italia (Pettersson et al. 2024b). Phytophthora nicotianae bleogså isolert fra syke gullranke- (Epipremnum aureum) planter fra et gartneri i 2025. Opprinnelsen til disse plantene var Sri-Lanka.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble P. nicotianae funnet første gang på syk tomat i undersøkelser av syke veksthuskulturer i løpet av årene 1990–1995 (Herrero et al. 2003). Phytophthora nicotianae har siden den gangen vært isolert fra flere veksthuskulturer i Norge og den regnes som en aggressiv skadegjører (Toppe, 2011).

Arten er også påvist i rotklumpen til mange importerte pryd- og grøntanleggsplanter (Pettersson et al. 2020; 2024a). I 2024 ble P. nicotianae isolert fra en syk Laurus nobilis plante fra et hagesenter på Gjøvik. Plantens opprinnelse var fra Italia (Pettersson et al. 2024b). Phytophthora nicotianae ble også isolert fra syke gullranke- (Epipremnum aureum) planter fra et gartneri i 2025. Opprinnelsen til disse plantene var Sri-Lanka.

Det er ulkart hvor godt patogenet har evne til å overleve Norske vinterforhold, men med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. nicotianae vil overleve i Norge øke ytterligere. Det er imidlertid usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. Arten er varmekjær og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.

Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Lavt 1 8 36 km2
Beste 3 10 76 km2
Høyt 6 12 192 km2

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

I Norge ble P. nicotianae funnet første gang på syk tomat i undersøkelser av syke veksthuskulturer i løpet av årene 1990–1995 (Herrero et al. 2003). Phytophthora nicotianae har siden den gangen vært isolert fra flere veksthuskulturer i Norge og den regnes som en aggressiv skadegjører (Toppe, 2011).

Arten er også påvist i rotklumpen til mange importerte pryd- og grøntanleggsplanter (Pettersson et al. 2020; 2024a). I 2024 ble P. nicotianae isolert fra en syk Laurus nobilis plante fra et hagesenter på Gjøvik. Plantens opprinnelse var fra Italia (Pettersson et al. 2024b). Phytophthora nicotianae ble også isolert fra syke gullranke- (Epipremnum aureum) planter fra et gartneri i 2025. Opprinnelsen til disse plantene var Sri-Lanka.

Det er ulkart hvor godt patogenet har evne til å overleve Norske vinterforhold, men med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. nicotianae vil overleve i Norge øke ytterligere. 

Referanser

  • Panabieres, F., Ali, G. S., Allagui, M. B., Dalio, R. J., Gudmestad, N. C., Kuhn, M. L., ... & Zampounis, A. (2016). Phytophthora nicotianae diseases worldwide: new knowledge of a long-recognised pathogen. Phytopathologia Mediterranea, 20-40.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020c. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Plantevernleksikonet. (2025). Phytophthora nicotianae. NIBIO. Hentet fra https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1078/
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2025b). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024. Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum». NIBIO Rapport 11(74), 1-38. https://hdl.handle.net/11250/3210536
  • Herrero, M. L., Hermansen, A., & Elen, O. N. (2003). Occurrence of Pythium spp. and Phytophthora spp. in Norwegian greenhouses and their pathogenicity on cucumber seedlings. Journal of Phytopathology, 151(1), 36-41.
  • Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.
  • Antonelli, C., Soulioti, N., Linaldeddu, B. T., Tsopelas, P., Biscontri, M., Tsoukas, C., ... & Vettraino, A. M. (2024). Phytophthora nicotianae and Ph. mediterranea: A biosecurity threat to Platanus orientalis and P. x acerifolia in urban green areas in Greece. Urban Forestry & Urban Greening, 95, 128281.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora nicotianae var. nicotianae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4772