Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Phytophthora pseudocryptogea er en oomycet som er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er en jordboende patogen som angriper røttene til mange urteaktige og treaktige planter, og den kan også forårsake sjukdom på landbruksvekster, f.eks. potet. Arten er oppdaget utendørs i Norge og antas å kunne overleve og spre seg langs vassdrag i Sør-Norge. Den er assosiert med alvorlig sykdom i naturlige bestand av oretrær i Europa og høy aggressivitet i smitteforsøk med or. Det er begrenset kunnskap om P. pseudocryptogea under norske klimaforhold, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial. Den har sannsynlig mange vertsplanter på verdensbasis (likt sin søsterart P. cryptogea) og det er sannsynlig at Phytophthora pseudocryptogea kan årsake rotråte på forskjellige planter f.eks. oretrær (Alnus spp). På grunn av spredning i vann og vassdrag kan patogenet i princip spre seg langt og raskt. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig ettersom importerte planter kan bære på dette patogenet (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020). 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (180 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (180 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 63 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 37,5 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: 55 Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Naturtypeareal km2: Tidshorisont: fremtidig Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. pseudocryptogea da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse under norske forhold, men P. pseudocryptogea er assosiert med alvorlig sykdom i naturlige bestand av oretrær i Europa og høy aggressivitet i smitteforsøk med or.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gråor
Alnus incana
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora pseudocryptogea ble opprinnelig beskrevet fra røttene til døende Isopogon buxifolius, som er en liten busk endemisk til sørkysten av Vest-Australia (Safaiefarahani et al. 2015).I smitteforsøk fra Australia var arten svært aggressiv på en rekke vanlige bytrær (Khdiar et al 2020). I Europa har Phytophthora pseudocryptogeahar blitt rapportert som en viktig skadegjører assosiert med sykdom og tilbakegang av svartortrær (Alnus glutinosa) langs flere vassdrag i Italia og Østerrike (Seddaiu & Linaldeddu 2020). Likt sin søsterart P. cryptogea sensu stricto, har P. pseudocryptogea sannsynligviseogså et stort vertplantespektra og kan også angripe landbruksvekster, f.eks. potet. 

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar Tidshorisont: fremtidig Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Phytophthora pseudocryptogea har blitt funnen i jord langs Mærradalsbekken, Oslo (ved deponi av hageavfall) (Pettersson et al. 2021). Arten er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2019 (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020). Phytophthora pseudocryptogea er også funnen i potteplanter fra planteskoler (Herrero et al. 2011).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora pseudocryptogea ble funneti en skog fra en jordprøve som ble tatt ut ved dumpa hageavfall nært et vassdrag (Pettersson et al. 2021).Dener også påvist i jord på planter i en planteskole (Herrero mfl. 2011) og på importerte planter til Norge (Talgø mfl. 2019, Pettersson et al. 2020).Det er rimelig å anta at P. pseudocryptogea har vært introdusert flere ganger til Norge og satt ut forskjellige steder i landet. Spørsmålet er hvor godt den overlever vinteren i Norge, men troligvis overlever arten fordi vi fant den ute i norsk natur. Det er imidlertid usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt nord.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2021 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 12 km2
Lavt anslag 12 km2 24 km2
Beste anslag 60 km2 180 km2
Høyt anslag 300 km2 600 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. 4 funn fra 2018 til 2024, basert på kartlegging ved NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 4 * 4 km2 = 12km2.

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at denne arten finns i flere fylker i Norge enn der det er gjort funn per 2024. Det er sannsynlig at arten vil være introdusert og etablert i betydelig flere områder i Norge om 50 år (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). 

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Referanser

  • Khdiar, M. Y., Burgess, T. I., Scott, P. M., Barber, P. A., & Hardy, G. E. S. J. (2020). Pathogenicity of nineteen Phytophthora species to a range of common urban trees. Australasian Plant Pathology, 49(6), 619-630.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/27120477
  • Herrero, M. L., Talgø, V., Brurberg, M. B. & Toppe, B. 2011. Phytophthora species in woody plants in Norway. Programme and abstracts, Cost Action FP080 I, Budapest 21-22 nov. 2011: s 31.
  • Safaiefarahani, B., Mostowfizadeh-Ghalamfarsa, R. S. T. J., Hardy, G. S. J., & Burgess, T. I. (2015). Re-evaluation of the Phytophthora cryptogea species complex and the description of a new species, Phytophthora pseudocryptogea sp. nov. Mycological progress, 14(11), 1-12.
  • Seddaiu, S., & Linaldeddu, B. T. (2020). First Report of Phytophthora acerina, P. plurivora, and P. pseudocryptogea associated with declining common alder trees in Italy. Plant disease, 104(6), 1874.
  • Delshad, D., Mostowfizadeh-Ghalamfarsa, R., & Safaiefarahani, B. (2020). Potential host range and the effect of temperature on the pathogenicity of Phytophthora pseudocryptogea and its close relatives. Journal of Plant Pathology, 102(3), 753-763.
  • Kurbetli, İ., Woodward, S., Aydoğdu, M., Sülü, G., & Özben, S. (2022). Phytophthora plurivora and Phytophthora pseudocryptogea isolated from soils supporting declining oaks (Quercus robur L.) in İstanbul, Turkey. Forest Pathology, 52(6), e12782.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora pseudocryptogea for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4775