Fremmedartsvurdering av Phytophthora rosacearum E.M. Hansen & Wilcox
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Phytophthora rosacearum er en oomycet som er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet mot lav risiko LO. Arten er en jordbåren patogen som kan angripe røttene til vedaktige planter, men er sjelden forbundet med sykdommer i skogtrær i Europa, snarere er det som et patogen på frukttreproduksjon (spesielt eple og kirsebær). Phytophthora rosacearum er oppdaga et par ganger i Norge, og skadegjøreren vil trolig kunne etablere seg i områder med fuktig klima, fremst i Sør-Norge og langs vestkysten der Golfstrømmen gir milde vintrer, men den klarer seg visstnok også lenger nord med tanke på at den er funnet en gang i Hedmark. Det er begrenset kunnskap om P. rosacearum under norske forhold, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Arten vurderes å ha et stort invasjonspotensial, med usikkerhet mot moderat, hovedsakelig fordi P. rosacearum antas å ha lang levetid og høy ekspansjonshastighet. Den har mange vertsplanter i rosefamilien (Rosaceae). På grunn av spredning i vann og vassdrag kan patogenet spre seg langt og raskt. Vi regner med at P. rosacearum har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2025 tilsier. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig med importerte planter.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 164 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 40 | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 48 | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av Phytophthora rosacearum da det mangler smitteforsøk med norske vertsplanter under norske forhold. I utlandet er P. rosacearum er kjent for å være en skadegjørere på frukttrær (Hansen mfl. 2009), og i smitteforsøk med syv stedegne trearter i Australia årsaket patogenet sykdom på alle undersøkte arter og drepte Eucalyptus marginata (Belhaj mfl. 2018).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
plomme Prunus domestica |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Phytophthora rosacearum er sjelden forbundet med sykdommer i skogtrær i Europa, snarere er det som et patogen på frukttreproduksjon (spesielt eple og kirsebær).
Økologiske effekter etter kriteriene D, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
- Endrede avgrensninger eller retningslinjer
Endring i estimert forekomstarealet om 50 var sannsynligvis avgjørende
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Phytophthora rosacearum ble funnet 2014 i en kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika Naturreservat i Hamar kommune (Strømeng et al. 2015).
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
I Norge er P. rosacearum påvist i jord fra rotsonen til trær i Akershus og Hedmark (Strømeng mfl. 2015, Talgø mfl. 2020). Det er stor sannsynlighet for at P. rosacearum finnes på mange flere steder enn der den er oppdaget så langt. Utbredelsen til P. rosacearum vil nokk vare fremst Sør-Norge og langs vestkysten der Golfstrømmen gir milde vintrer, men den klarer seg visstnok også lenger nord med tanke på funnet i Hedmark. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. rosacearum vil overleve og trives i Norge øke ytterligere.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2014 til 2022.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 12 km2 | |
| Lavt anslag | 24 km2 | 48 km2 |
| Beste anslag | 60 km2 | 500 km2 |
| Høyt anslag | 300 km2 | 2000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
I Norge er P. rosacearum påvist i vassdrag i Oslo og Akershus, og Hedmark (Strømeng mfl. 2015, Talgø mfl. 2020). Det er derfor stor sannsynlighet for at P. rosacearum overlever på mange steder i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. rosacearum vil overleve og trives i Norge øke ytterligere. Utbredelsen til P. rosacearum vil nokk vare fremst Sør-Norge og langs vestkysten der Golfstrømmen gir milde vintrer, men den klarer seg visstnok også lenger nord med tanke på funnet i Hedmark.
Referanser
- Hansen, E. M., Wilcox, W. F., Reeser, P. W., & Sutton, W. (2009). Phytophthora rosacearum and P. sansomeana, new species segregated from the Phytophthora megasperma “complex”. Mycologia, 101(1), 129-135.
- Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2020. Kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole i Oslo 2019. NIBIO Rapport 6(106), 1-14. https://hdl.handle.net/11250/2669984
- Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18. http://hdl.handle.net/11250/2374477
- Belhaj, R., McComb, J., Burgess, T. I., & Hardy, G. S. J. (2018). Pathogenicity of 21 newly described Phytophthora species against seven Western Australian native plant species. Plant Pathology, 67(5), 1140-1149.
- Junker, C., Goff, P., Wagner, S., & Werres, S. (2016). Occurrence of Phytophthora species in commercial nursery production. Plant Health Progress, 17(2), 64-75.
- Jung, T., Durßn, A., Sanfuentes von Stowasser, E., Schena, L., Mosca, S., Fajardo, S., ... & Horta Jung, M. (2018). Diversity of Phytophthora species in Valdivian rainforests and association with severe dieback symptoms. Forest Pathology, 48(5), e12443.
- Sanchez, A. D., Sosa, M. C., Lutz, M. C., Carreño, G. A., Ousset, M. J., & Lucero, G. S. (2019). Identification and pathogenicity of Phytophthora species in pear commercial orchards in Argentina. European Journal of Plant Pathology, 154(3), 811-822.
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av Phytophthora rosacearum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4776
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
