Fremmedartsvurdering av Phytophthora citricola Sawada

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Oomyceten Phytophthora citricola s.str. er en dørstokkart som er vurdert til potensielt høy risiko. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, og den kan potensielt kunne overleve og spre seg i Sør-Norge. Det er ingen kjent økologisk effekt av arten, men det er vanskelig å estimere den økologiske effekten da informasjonen om norske vertsplanter, og aggressiviteten på disse, er mangelfull. På verdensbasis har patogenet mange vertsplanter og hvis den tåler den norske vinteren vil P. citricola s.str. sannsynligvis kunne årsake rotråte på forskjellige planter i Norge. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det usikkerhet grunnet manglende data om P. citricola s.str. under norske forhold. Arten er varmekjær, og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge, men det er ikke umulig at arten kan overleve flere steder i Sør-Norge. Klimaendringene vil gi  P. citricola s.str. økt invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 3 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 10 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 379 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Her er det stor usikkerhet og dette skyldes mangel på data om mulige vertsplanter for P. citricola s.str. i Norge (men andre arter i artskomplekset, f.eks. P. plurivora og P. pini, er aggressive planteskadegjørere som kan angripe utallige vertsplanter i Norge). 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: bringebær
Rubus idaeus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Til nå er P. citricola s.l. ikke dokumentert i Norge (kun andre arter i artskomplekset). Arten er kjent som et patogen på sitrus og hybridverbena (Verbena x hybrida). Skadepotensialet for Norge er uvisst, men hvis den introduseres kunne noen plante-arter som vokser innendørs, i drivhus, hager og parker sannsynligvis bli utsatt for angrep av denne skadegjøreren. I Sør-Norge er det oppdaget flere andre fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter. 

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Siden P. citricola s.l.  er en varmekjær art, så vil en økt temperatur i Norge trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Phytophthora citricola sensu lato (forkortes s.l. [altså «i vid forstand»]) er et artskompleks som omfatter flere nært beslektede arter, inkludert P. citricola sensu stricto (forkortes s.str. [altså «i streng forstand»), P. plurivora, P. pini og P. multivora. 

Phytophthora citricola s.l. er rapportert fra tempererte områder på alle kontinenter og angriper røttene til en rekke planteslekter. I Europa er P. citricola s.l. funnet på blant annet Abies, Acer, Aesculus, Fagus, Malus, Picea, Prunus, Quercus, Rhododendron, Thuja og Tilia (Farr & Rossman, 2021). I Norge er P. citricola s.l. påvist i potteplanter fra planteskoler og veksthus, samt i jordprøver fra trær i Oslo (Pettersson et al., 2021). Phytophthora citricola s.l. er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2019 og 2021, inkludert arter som Olea europaea, Thuja brabant, Taxus x media og Vaccinium corymbosum (Pettersson et al., 2020; 2024). 

Molekylære studier har imidlertid vist at mange isolater identifisert som P. citricola før 2009 sannsynligvis tilhører andre arter i komplekset (Jung & Burgess, 2009). 

Den originale Phytophthora citricola s.str. ble opprinnelig beskrevet i 1927 etter isolering fra appelsin (Citrus sinensis) i Taiwan og Japan, og har siden vært kjent som et patogen i sitrusdyrking. Isolater med ITS-sekvenser identiske med P. citricola s.str. er så langt bare kjent fra sitrusarter i Taiwan, Japan og Argentina (Jung & Burgess, 2009). Det betyr at P. citricola s.str aldri har blitt funnet fra stedegne skogstrær på den sørlige halvkule, i Europa eller Nord-Amerika (Jung & Burgess, 2009), det er rett og slett feilrapporteringer. Derfor er troligvis all rapportering av P. citricola fra Norge noen av de andre artene i artskomplekset, fremfor alt P. plurivora og P. pini. 

Abad et al. (2022) rapporterer at en mulig korrekt distribusjon i dag for P. citricola s.str. er i Argentina, Australia, Canada, Japan, Kina, Sør-Afrika, Spania, Taiwan og California (USA), og kun assosiert med sitrus og hybridverbena (Verbena x hybrida).

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2021
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon innendørs Først observert: 2007 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Til nå er P. citricola s.str. ikke dokumentert i Norge (kun andre arter i artskomplekset), og det er vanskelig å estimere mulig utbredelse av P. citricola s.str. i Norge. Noen plantearter som vokser innendørs, i drivhus, hager og parker vil sannsynligvis kunne bli utsatt for angrep av denne skadegjøreren hvis den introduseres. I Sør-Norge er det også oppdaget flere andre fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter. Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. Arten er varmekjær og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge.    

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 8 Forekomstareal etter 10 år: 36 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 10 Forekomstareal etter 10 år: 76 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 12 Forekomstareal etter 10 år: 192 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er sannsynlighet for at Phytophthora citricola s.l. vil kunne overleve noen steder i Sør-Norge hvis den introduceres. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten øke ytterligere. Estimatene på regionvis utbredelse er usikre siden Phytophthora citricola s.l. er ennå ikke er dokumentert i Norge (kun andre arter i artskomplekset). 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder appelsin Citrus sinensis

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder bringebær Rubus idaeus

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn potensielt høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. citricola s.str. over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora citricola s.str. er ennå ikke funnen i Norge (kun andre arter i artskomplekset), men det er risiko for at den vil komme hit med planteimport som så mange andre Phytophthora-arter har gjort. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre Phythophthora-arter kan P. citricola s.str. introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Phytophthora citricola sensu lato (forkortes s.l. [altså «i vid forstand»]) er et artskompleks som omfatter flere nært beslektede arter, inkludert P. citricola sensu stricto (forkortes s.str. [altså «i streng forstand»]), P. plurivora, P. pini og P. multivora.

Phytophthora citricola s.l. er rapportert fra tempererte områder på alle kontinenter og angriper røttene til en rekke planteslekter. I Europa er P. citricola s.l. funnet på blant annet Abies, Acer, Aesculus, Fagus, Malus, Picea, Prunus, Quercus, Rhododendron, Thuja og Tilia (Farr & Rossman 2021). I Norge er P. citricola s.l. påvist i potteplanter fra planteskoler og veksthus, samt i jordprøver fra trær i Oslo (Pettersson et al. 2021). Phytophthora citricola s.l. er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2019 og 2021, inkludert arter som Olea europaea, Thuja brabant, Taxus × media og Vaccinium corymbosum (Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2024).

Molekylære studier har imidlertid vist at mange isolater identifisert som P. citricola før 2009 sannsynligvis tilhører andre arter i komplekset (Jung & Burgess 2009).

Den opprinnelige P. citricola s.str. ble beskrevet i 1927 etter isolering fra appelsin (Citrus sinensis) i Taiwan og Japan, og har siden vært kjent som et patogen i sitrusdyrking. Isolater med ITS-sekvenser identiske med P. citricola s.str. er så langt bare kjent fra sitrusarter i Taiwan, Japan og Argentina (Jung & Burgess 2009). Det betyr at P. citricola s.str. aldri har blitt funnet på stedegne skogstrær på den sørlige halvkule, i Europa eller i Nord-Amerika (Jung & Burgess 2009); det dreier seg rett og slett om feilrapporteringer. Derfor er trolig all rapportering av P. citricola fra Norge knyttet til andre arter i artskomplekset, sannsynligvis P. plurivora og P. pini.

Abad et al. (2022) rapporterer at en mulig korrekt utbredelse for P. citricola s.str. er Argentina, Australia, Canada, Japan, Kina, Sør-Afrika, Spania, Taiwan og California (USA), og at arten kun er assosiert med sitrus og hybridverbena (Verbena × hybrida).

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Sawada, K. 1927. Descriptive catalogue of the Formosan fungi III. Dep. Agric. Gov. Res. Inst. Formosa Rep. 27:1-62.
  • Farr, D.F. & Rossman, A.Y. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved September 15, 2022, from https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/
  • Abad, Z. G., Burgess, T., Redford, A. J., Bienapfl, J. C., Mathew, R., Srivastava, S. K., & Jennings, K. C. (2022). IDphy: An international online resource for molecular and morphological identification of Phytophthora. Plant Disease.
  • Jung, T., & Burgess, T. I. (2009). Re-evaluation of Phytophthora citricola isolates from multiple woody hosts in Europe and North America reveals a new species, Phytophthora plurivora sp. nov. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 22(1), 95-110.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora citricola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/4777


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning